Vi har aldri hatt en prinsipiell debatt i Norge om hvordan utviklingen innen overvåking påvirker ytrings- og pressefriheten, mener advokat Jon Wessel Aas (ytterst til venstre). ELlers i panelet (fra venstre til høyre): Jon Fitje Hoffmann, fagdirektør i PST, Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget i Stortinget og Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Frida Skatvik

Ny rapport om ytringsfrihetens kår

En stille overvåkingsrevolusjon

De siste tjue årene har norske myndigheter fått stadig større adgang til å overvåke elektroniske kommunikasjonssystemer. Vi mangler en prinsipiell diskusjon om ytringsfrihetens vilkår, mener advokat Jon Wessel-Aas.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.05.2014 kl 12:25

Ulovlig kartlegging av VG-journalister. Overvåkning av enkeltpersoner med muslimsk bakgrunn. Ifølge Datatilsynets direktør, Georg Apenes, lever vi i verdens nest mest overvåkede land. Og ifølge Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS), er PSTs bruk skjulte tvangsmidler – kommunikasjonskontroll, skjult kameraovervåking, romavlytting, teknisk sporing og hemmelig ransaking – økende.

– Det har skjedd en enorm utvikling de siste tjue årene, både elektronisk og juridisk. Definisjonen for hva som er straffbart er bitt utvidet, forklarer Jon Wessel-Aas fra talerstolen hos Fritt Ord.

Status for ytringsfriheten i Norge

Pressefrihetens dag er rett rundt hjørnet, og advokaten har kommet for å presentere hovedpunktene i den Fritt Ord-støttede rapporten Status for ytringsfriheten i Norge.

– Før 1999 måtte det være gjerningspersoner bak telefonavlytting, og avlytting ble bare foretatt i etterforskningsøyemed. I 1999 ble adgangen til å bruke kommunikasjonskontroll utvidet til å gjelde alle saker med en strafferamme på mer enn ti år, sier Wessel-Aas.

Siden har lovverket utviklet seg skrittvis i samme retning.

– I 2002 fikk vi en egen straffebestemmelse for handlinger begått med terrorhensikter, og i 2005 ble overvåkningsfullmaktene utvidet. Nå kunne PST bruke kommunikasjonskontroll før det hadde skjedd en straffbar handling, i saker der det var tilstrekkelig grunn til å tro at et forbund hadde til hensikt å begå en terrorhandling. I 2008 kom det enda en straffebestemmelse for oppfordringer til å begå en terrorhandling, og bestemmelsen ble igjen utvidet i 2013, da det ble straffbart å planlegge terrorhandlinger alene.

Men den rettslige utviklingen fra reaktiv til såkalt preaktiv etterforskning er ennå ikke et avsluttet kapittel. I disse dager diskuteres det hvorvidt politiet skal få hjemmel til utvidet dataavlesning – blant annet ved innstallering av «trojanere» – slik at de kan lese hva som skrives uavhengig av hva som kommuniseres ut.

– Foreløpig er dette bare et forslag, men både nasjonalt og globalt går utviklingen går i denne retningen. Definisjonene blir videre og vagere, og det er ikke på forhånd gitt hvem det er grunn til å undersøke. Potensielt kan denne utviklingen ha en nedkjølende effekt for ytringsfriheten, mener Wessel-Aas, som også er bekymret for at kildevernet svekkes hvis man ikke kan stole på helt alminnelige informasjonskanaler.

En tredje bekymring er rettssikkerheten:

– Det blir vanskelig, om ikke umulig, å etterprøve sakene for domstolen i etterkant – helt enkelt fordi man ikke kan ikke etterprøve det man ikke vet.

Ingen evaluering av lovgivningen

Den eneste i panelet som ikke deler Wessel-Aas’ bekymring, er – ikke overraskende – representanten for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Vi må ikke glemme at PST er her for å beskytte demokratiet, sier Jon Hoffmann, fagdirektør ved sikkerhetstjenesten.

Han sier at han tar kritikken fra EOS-utvalget på alvor – og rydder opp fortløpende. Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget, mener den største utfordringen er vage grenser i lovgivningen.

– Utviklingen går fort, og vi trenger å vite hvordan vi skal møte framtiden. Grensene for hva vi skal overvåke blir stadig bredere, men for kontrollvirksomhetens skyld bør lovene være så direkte som mulig, sier Løwer.

Bekymring for kildevernets framtid

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, er først og fremst bekymret for kildevernets framtid.

– I dag ser vi eksempler på at myndighetene aktivt går inn for å kontrollere kilder. Hvis du skal ha kildevern i dag, må du ta med kilden og gå en tur i skogen, sier Jensen, og minner om at den beste journalistikken ofte bygger på at noen har brutt en lovregel.

Noen er bekymret – andre ser ut til å ta utviklingen med stoisk ro. Men én ting er det liten tvil om: Ytringsfrihetens vilkår har endret seg drastisk på kort tid.

– Vi har aldri hatt en prinsipiell debatt i Norge om hvordan denne utviklingen påvirker ytrings- og pressefriheten. Vi mangler en evaluering av lovgivningen, oppfordrer Wessel-Aas.

Verdens pressefrihetsdag er 3. mai.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon