Vibeke Kennair Ottesen brukte tid på å gå inn i de biologiske forskjellene mellom kvinner og menn for å belyse spørsmålet om ondskap er en del av menneskets natur.

- En del av menneskets natur å drepe

- Hvis vi skal tviholde på begrepet «ondskap», og at drap er ondskap, blir vi nødt til å erkjenne at ondskap nok er en del av menneskets natur. Men det vi samtidig sier, er at menn oftere er onde, og kvinner oftere er gode, sier kriminolog og drapsforsker Vibeke Kennair Ottesen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.02.2011 kl 13:14

Er ondskap en del av menneskets natur? Det var spørsmålet Vibeke Kennair Ottesen var satt til å belyse på temamøtet i Humanismens hus sist onsdag. Kriminologen og drapsforskeren tar utgangspunkt i forskning innenfor sitt eget fagområde. Ottesen har jobbet med barnedrap, familiedrap og partnerdrap - hele tiden med en evolusjonær tilnærming for for å forstå, forklare og forebygge.

- For oss som har lest evolusjonsbiologi, kommer det ikke som en overraskelse at mennesket er en del av, snarere enn avgrenset fra, naturen, begynner Ottesen.

- En journalist spurte meg en gang, om jeg ikke mistet troen på mennesker, siden jeg jobbet med disse forferdelige sakene. Svaret jeg ga, overrasket, for jeg svarte at jeg lærer om mennesket. Jeg ser sider ved mennesket som vi ikke ønsker, men som likevel er der. Å begå drap, er nok dessverre en del av menneskets natur.

Evolusjon som moralsk nøytralt
Det er ikke dermed sagt av «ondskap» er en del av menneskets natur.

- Å bruke en verdivurdering og et abstrakt begrep som «ondskap», tåkelegger og bygger en vegg som forhindrer forståelse. Kanskje er det til tider uforståelig at noen kan drepe sine kjære, men det er ikke uforklarlig. Det finnes et mønster for når drap skjer: Hvem som er gjerningsperson, hvem som er offer, og hva som er situasjonen. Og det mønsteret kan predikeres og forklares ut fra evolusjonsbiologiske prinsipper.

- Det som er med kulturelle verdivurderinger som «ondskap», er at de ikke er skrevet i stein. Det endrer seg fra kultur til kultur, fra tid til tid. Det er ikke så mange tiår siden at barnedrap ble brukt som et alternativ i mangel på prevensjon og abort. Og noen mener at abort er drap på barn, og dermed ondskap.

Moral har imidlertid ingenting med evolusjon å gjøre, konstaterer Ottesen, og presiserer at evolusjon er en moralsk nøytral prosess.

Nettopp for å forklare og forstå mønstre i drapsstatistikken, må Ottesen legge til side moralske dommer i sin forskning.

- Noen tror kanskje at mennesker gjennom evolusjonen utvikler seg til å bli mer og mer moralske og intelligente, men slik er det ikke nødvendigvis.

Kjønnsforskjeller i drapsstatistikk
Drap er den mest voldelige handlingen man kan utføre, og også den handlingen der kjønnsforskjeller viser seg mest tydelig.

- Dette er å forvente da menn og kvinner har hatt forskjellige roller i reproduksjon i vår evolusjonære historie. Kvinner var primær omsorgsgiver - og med dette mener jeg det fysiologiske faktumet at det er kvinner som går ni måneder gravid, og at det er kvinner som ammer.

- Mennesker har tilbrakt 99 % av sin evolusjonære fortid i jeger-sanker-samfunnet. Tenk på hvor lenge mennesker har levd uten barnevern, sosialstønad, og uten moderne medisin. Uten moderne medisin sto kvinner i fare for å miste livet sitt under fødselen. Hun gikk ni måneder gravid og vi vet at kvinner ammer i inntil fire år i jeger-sanker-samfunn. Kvinnen måtte da investere minimum fem år av sitt liv for å fostre sine barn, det sier seg selv at hun måtte være kresen i sitt valg av barnefar, eller om det passet henne å få barn overhodet. Det å holde seg i livet under graviditeten og de første årene av barnets liv var et absolutt for kvinnen. Ut fra dette kan man utlede prediksjoner om hvem og når kvinner vil drepe. Og prediksjonene får støtte i drapsstatistikken. Uten alternative løsninger på krisen, er det kvinner som ikke klarer å ta vare på barn og kvinner som vil unnslippe voldelige partnere som begår drap.

- Det var ikke et absolutt for menn å holde seg i live i fem år, da de verken var gravide eller ammet. Hvor lang tid må en mann absolutt holde seg i livet? spør Ottesen, og drister seg på en fagvits:

- Fem minutter og en dusj.

Hun understreker på det sterkest at menn har vært svært viktige som sekundæromsorgsgivere for barn. Det at menn forsørget og beskyttet sin familie var helt avgjørende i det levesettet vår art utviklet seg i. Og det viser seg i drapsstatistikken at når menn mister muligheten til dette, så melder det seg tanker om familiedrap, og noen begår da slike drap.

- Ingen overraskelse at stefedre begår drap
- Det er heller ingen overraskelse for de som har lest evolusjonsbiologi at store, internasjonale studier viser at å bo med stefedre, er risikofaktor nummer én for barnedrap. Vi investerer mindre, og har rett og slett mindre kjærlighet og tålmodighet, overfor andres barn. I visse situasjoner kan dette få svært skadelige, og til og med fatale, følger.

Hun mener det finnes en sammenheng mellom den rapporterte mangelen på kjærlighet og omsorg for stebarn og det faktum at det var en større utfordring i vår evolusjonære fortid å fostre barn. Med knappe ressurser var det evolusjonært sett mer nyttig å investere i sitt eget (genetisk) avkom enn andres.

Så tilbake til kveldens tema: Ondskap.

- Hvis vi skal tviholde på begrepet «ondskap», og at drap er ondskap, blir vi nødt til å erkjenne at ondskap nok er en del av menneskets natur. Men det vi samtidig sier, er at menn oftere er onde, og kvinner oftere er gode.

Ikke overraskende mener hun at begrepet og slike verdivurderinger er problematiske, og at partnerdrap, barnedrap og familiedrap kan forstås bedre ut fra andre variabler.

Selv ønsker hun å fjerne tabuet rundt drapstanker - som ifølge Ottesen er vanligere enn vi tror. Hele 79 % av mennene rapporterte i en krysskulturell undersøkelse å ha hatt alvorlige drapstanker. Til sammenligning hadde 53 % av kvinner slike tanker. Tankene meldte seg hos både kvinner og menn i de samme situasjonene der vi begår drap. Men alle som har tanker om drap, begår ikke drap. Det kommer an på om man klarer å se en annen løsning på krisen man befinner seg i.

- Kvinner pleide å begå flere partnerdrap da de manglet løsninger på å komme seg unna voldelig partnere. I dag har de krisesentre og voldsalarmer. Hvilke tiltak har menn som vurderer å drepe seg selv og sine kjære? spør Ottesen.

Hun mener media spiller en viktig rolle i tabuet rundt drapstanker.

- Man trenger ikke være psykisk syk for å ha drapstanker. Men når media fremstiller drapsmenn som psykisk syke, blir det vanskeligere for menn å snakke med venner om hvilke tanker de har eller oppsøke hjelp fordi de er redd for å bli oppfattet som syke.

- Det er viktig å huske at selv om noe er naturlig, så betyr ikke det at vi ikke kan gjøre noe med det, avslutter kveldens foredragsholder, som mener sosiale tiltak for menn - og kvinner - er essensielt i arbeidet for å forebygge drap.

Les Vibeke Kennair Ottesens blogg biososial.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon