ANNONSE
Annonse

Tidligere Dnk-biskop i Nidaros Finn Wagle, tidligere rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Knut Arne Hovdal, Ambreen Pervez og Åse Kleveland diskuterte dialog og toleranse på Levanger i forrige uke. Foto: Tove Tangerud

Rapport fra livssynskonferanse i Levanger:

Dialogmanifestet må føre til handling

I forrige uke samlet representanter fra en rekke livssyn seg i Levanger. De ble enig om et manifest. Og det skal ikke støve ned.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.10.2011 kl 11:46

Levanger-konferansen 10.-11. oktober samlet mennesker fra flere ulike tros- og livssynsretninger.

Med 22. juli som bakteppe ble spørsmål omkring mangfold, respekt og dialog løftet frem og drøftet. Konferansen munnet ut i en samstemt oppslutning om Levanger-manifestet ”Leve Sammen” og mange ytret ønske om at det skal spres også til andre kommuner i landet.

Viktigst av alt imidlertid, er at manifestet ikke blir liggende og støve i skuffen og ikke blir implementert i samfunnet i form av bred oppslutning og aktiviteter.

Kleveland belyste kirkens behandling av dissentere

Dyktige innledere sørget for at tematikken ble belyst både med kunnskap og klokskap. Konferansens første dag hadde mangfold som hovedtema. Åse Kleveland fra Human-Etisk Forbund belyste i sitt foredrag kirkens ensretting i historien og deres behandling av det de betraktet som avvikere, såkalt dissentere.

Hun beskrev også HEF’s bevegelse, fra i starten å være en anti-religiøs bevegelse, med stor tro på at religionen etter hvert kom til å forsvinne, til en humanistisk organisasjon som betrakter seg selv som en av mange tilbydere på tros- og livssynsområdet. Kleveland påpekte samtidig behovet for stadig å kritisere ismene og at menneskerettighetsbrudd og overgrep i religionens navn fortsatt må kritiseres.

Kleveland tok også opp de positive aspektene ved dialog og sa at hver enkelt av oss blir ”oss selv” i møte med andre. Og hun oppfordret også alle til å bidra til felles møteplasser. For multikulturalismen, hvor resultatet kan bli at ulike grupper og kulturer lever adskilt og uten kontakt, side om side, er ikke et ønsket samfunn, sa Kleveland.

Individ, ikke muslim

Muslimske Ambreen Pervez var også opptatt av felles møteplasser, fordi det å bli bedre kjent med hverandres livssyn eller tro bidrar til å redusere fordommer og fremmedfrykt.

Pervez gjorde dypt inntrykk på konferansedeltagerne og mange fikk nok en og annen dypt begravd fordom midt i fleisen. Velutdannet og ressurssterk, med hijaben på, formidlet hun veltalende fra sin hverdag som troende muslim og ga et svært nyansert bilde av hva islam går ut på og hva en muslim er.

Velutdannet og ressurssterk, med hijaben på, formidlet hun veltalende fra sin hverdag som troende muslim og ga et svært nyansert bilde av hva islam går ut på og hva en muslim er.

– Tvangsekteskap og omskjæring av kvinner står det ikke noe om i Koranen, det er kulturelt betinget. Jeg er en frigjort kvinne, kriminolog, familiemedlem og samfunnsaktør. Jeg skulle ønske den dagen kommer, at jeg blir betraktet som et individ og ikke som et undertrykt medlem av en stigmatisert gruppe, sa Pervez.

Hun kritiserte samtidig mediene for å formidle et unyansert og skjevt bilde av muslimer. Hun roste manifestet ”Leve Sammen” som et viktig og samlende dokument og sa med glimt i øyet at hun og mannen hadde fått lyst til å flytte til Levanger.

Ønske om forsoning

Tidligere biskop i Nidaros, Finn Wagle, uttrykket også glede over å bli invitert til konferansen og sa at forsoning var nøkkelordet i det han ville formidle. Han beskrev tre store forsoningsprosesser for Den norske kirke; samene, taterne og NS-barna.

– Mye galt er gjort opp gjennom historien og vi i kirken har veket unna forsoning helt frem til i dag, men nå er det heldigvis i gang, hevdet Wagle.

Kirken ønsker å stå for verdier som respekterer alle, men ikke alt, hevdet han, med henvisning til 22. juli. I Norge er vi gode på likhet, men dårlige på annerledeshet – og siktet like mye til egne rekker som til andre.

Wagle løftet også frem det omskrevne sitatet; jeg elskes, altså er jeg! For å belyse hva som er vesentlig for hver og en av oss, og som kan være en hjelp for oss alle til å se individene og ikke gruppene i samfunnet.

Mangfoldet gir flere røtter

Konferansens andre dag var viet manifestet ”Leve Sammen”. Rektor på sjefsgården voksenopplæring i Levanger Toril Leirset foredro om mangfold og mante til kommunalt lederskap i forhold til integrering og møteplasser.

Hun pekte på at felles arenaer er viktig for å styrke den sosiale kapitalen i samfunnet. Og var også opptatt av at skoler og utdanningsinstitusjoner i mye større grad må ta tak i debatten om hvordan vi vil at samfunnet skal bli fremover, mht integrering, verdier og holdninger.

Filosof Henrik Syse tok for seg begrepet respekt, i betydningen å se igjen og anerkjenne. Syse, som selv har et kristent livssyn, sa at det har vært mye dårlig behandling av annerledes tenkende fra kristne, men mente at det beste i alle religioner setter respekt av andre høyt.

– Noen mennesker er redd for normløshet og tap av identitet og røtter i et mangfoldig samfunn, men mangfoldet kan jo nettopp gi flere røtter og dermed bedre fotfeste, sa en engasjerende Syse.

Skap arenaer for dialog

Tilslutt løftet Syse frem fem dyder (dydsetikk) som bør prege det videre arbeidet med manifestet: Toleranse, Respekt, Nysgjerrighet, Utholdenhet og Tro på en ”overlappende enighet”.

I panelsamtalen som rundet av hele konferansen var det bred enighet blant deltagerne om at manifestets vellykkethet avhenger av i hvor stor grad det fører til aktivitet.

”Leve sammen” må ikke havne i skuffen blant andre fint formulerte festdokumenter. Det bør etableres arenaer for dialog, møteplasser, ”vannhull”. Og aktivitetene bør munne ut i felles prosjekter og konkrete planer, mente panelet og flere kom med konkrete forslag til forsamlingen.

Lillian Hjort, fra Menneskerettighetsakademiet og Human-Etisk Forbund, fremsa et mantra som bør prege oss alle, i kampen mot fordommer og båssetting; individet, individet, individet!

Levanger kommune stiler høyt og ønsker å bli ”best i landet” på mangfold og integrering med manifestet ”Leve Sammen”, men bare fremtiden vil vise om de lykkes, i form av bred deltagelse og mangfoldige aktiviteter.

Se brosjyren for konferansen her

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Humanistisk sjelesørger leder presteteam på engelsk sykehus

Humanistisk sjelesørger leder presteteam på engelsk sykehus

På 25 prosent av sykehusene i Storbritannia har de nå ansatt en eller flere samtalepartnere som ikke er religiøse.

Gleder seg til landsmøte i Humanistisk Ungdom

Gleder seg til landsmøte i Humanistisk Ungdom

Til helga reiser Veronika Antonsen hele den lange veien fra Øst-Finnmark til Oslo, blant annet for å være med på å diskutere om HU skal gå inn for forbud mot omskjæring.

Hvorfor protesterer ikke muslimer mot omskjæringforbud?

Hvorfor protesterer ikke muslimer mot omskjæringforbud?

Et forbud mot nikab vekker engasjement blant muslimer selv om det vil ramme svært få. Et forbud mot omskjæring vil ramme nesten alle muslimer, men da er det taust. Hvorfor?

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.