Hans Rustad og Lars Gule greide faktisk å diskutere det flerkulturelle Norge i over to timer uten å nevne islam en eneste gang.

- Det flerkulturelle prosjektet skaper kulde

Hans Rustad er dypt konservativ og Lars Gule er langt ute på venstresida. Mandag møttes de til debatt om det flerkulturelle samfunnet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.10.2010 kl 08:59

Hans Rustad og Lars Gule er enige om at det er viktig å ta vare på limet i samfunnet - fellesskapet og gjensidige tilliten. Men der stopper enigheten. De to bekjenner seg til to ganske forskjellige strategier for å få til dette.

Rustad, som er redaktør for det konservative nettstedet Document.no, gikk i sin innledning hardt til angrep på det han betegnet som det flerkulturelle prosjektet.

- Jeg tror det flerkulturelle og liberale prosjektet bryter ned samfunnslimet og bygger opp skiller. Det skaper et hardere og kaldere samfunn, konstaterte han.

For å underbygge påstanden trakk han blant annet fram en historie med en somalier som ønsket å be i arbeidstida.

- Dette var i byggebransjen og mye av arbeidet foregikk i stillaser. Det var ikke mulig å la somalieren be flere ganger om dagen. Da han likevel fortsatte å ta fri for å be midt i arbeidstida, fikk han til slutt sparken. Men da grep Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) inn. Firmaet fikk en bot for diskriminering, fortalte Rustad.

Han slo fast at dette for det første fører det til at færre vil ansette muslimer. Dernest reagerer den norske befolkningen svært negativt på slike urimeligheter.

- Resultatet blir økt mistillit og mer konflikt, konstaterte Rustad, og la skylda på den hegemoniske flerkultur-ideologien.

Lars Gule, samfunnsdebattant og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, var enig i at det finnes en del misforstått toleranse.

- I dette tilfellet må man bare slå fast at det ikke er en menneskerett å få seg jobb på egne premisser. Samtidig burde man kanskje ha undersøkt bedre i forkant, før somalieren begynte i jobben. Kanskje hadde det vært mulig å finne en løsning, mente han.

Gule var mer bekymret over hvilken rolle slike historier spiller, enn historien selv.

- Det finnes mange slike anekdoter som sprer seg rundt. Disse historiene fremmer i seg selv segregering og fremmedgjøring, noe Hans Rustad burde være seg mer bevisst, konstaterte han.

Ideologisk, hegemonisk eliteprosjekt

Hans Rustad holdt det første innlegget. Han gikk til hardt angrep på det han kaller den flerkulturelle ideologien.

- Det er viktig å skille mellom det flerkulturelle samfunnet som realitet og det flerkulturelle samfunnet som ideologisk prosjekt. Det førstnevnte er en kjensgjerning. Det sistnevnte er et politisk prosjekt som ikke nødvendigvis følger automatisk av det første, understreket Rustad.

Han mente at det flerkulturelle ideologiske prosjektet styres av en elite. Denne eliten har konstruert et eget språk for å dekke over dette skillet, slik at det ideologisk-politiske prosjektet skal framstå som en uunngåelig konsekvens av det flerkulturelle som realitet.

- Dette er jeg sterkt uenig i. Dagens politisk korrekte elite lager en motsetning mellom oss som forsvarer det gamle Norge og dagens flerkulturelle realitet. Men det finnes andre måter å løse disse utfordringene på enn det som er gangbart blant den politisk korrekte eliten i dag. Jeg mener det gamle samfunnet, med sine klare verdier, ville ha vært bedre i stand til å integrere innvandrere enn dagens politiske korrekthetsideologi. Et mer tradisjonelt verdisystem ville det ha vært bedre i stand til å skape samhold og fellesskap i en tid med økende kulturforskjeller, konstaterte Rustad.

Han mener det flerkulturelle prosjektet havarerer fordi det ikke har noen overordnet autoritet.

- Etter den kalde krigens slutt trengte man en ny drøm, og elitene satte i gang med å realisere det flerkulturelle utopia. Men folk fra autoritære tankesett blir forvirret når det ikke finnes noen overordnet moral. Det skremmer dem. Den frie holdningen til sex og en liberal linje på mange andre områder fremmedgjør innvandrere. Dette er enda et eksempel på hvordan den flerkulturelle ideologien fremmedgjør og skaper skiller, der mer tradisjonelle norske verdier ville ha fungert mer samlende, sa Rustad.

Han pekte også på at den rådende flerkulturelle ideologien dyrker den undertrykte i den grad ar rollene blir snudd på hodet.

- I et slikt tankesett får man et omvendt hierarki, der man blir plassert på toppen hvis man er undertrykt. Da blir det veldig vanskelig å kritisere. Vi ser det for eksempel i midtøstenkonflikten. Det blir umulig å kritisere palestinerne, fordi de er "undertrykte". En slik solidaritet med undertrykte gir sikkert flerkultur-eliten en god følelse, men den er nedlatende. Den står for et verdensbilde der folk ikke betraktes som likeverdige, konstaterte Rustad.

Totalitært å konstruere kultur

Document.no-redaktøren angrep også ideen om at man kan påvirke kulturer eller menneskers tankemåter gjennom politikk.

- Det er totalitært å forestille seg at man kan konstruere menneskers sjel og skape en ny kultur. Det var slik de drev på i de gamle kommuniststatene, slo han fast.

Rustad mente dette er et sosialt eksperiment som kan få katastrofale følger. Han advarte spesielt mot situasjonen i Sverige, der han mener den flerkulturelle ideologien er enda mer hegemonisk og ødeleggende enn i Norge.

- Se hvordan Sverigedemokraterna behandles i Sverige. De forfølges og fryses ut. Den svenske Riksdagen er ommøblert slik at enkelte representanter skal slippe å treffe sverigedemokrater i gangen. Dette er fullstendig irrasjonelt og nærmest verdt et antropologisk studium. Samtidig vet vi at det er i ferd med å rakne fullstendig i Sverige, konstaterte Rustad, og pekte på en del stygge tilfeller av vold og sammenstøt blant innvandrere i Malmö.

Han understreket at det er mye sunnere at de frustrasjonene som faktisk finnes ute blant folk, får et legitimt utløp innenfor det etablerte politiske systemet.

Kulturer skapes hele tiden

Lars Gule hadde et mildt sagt annet syn på saken enn Rustad. Men han åpnet likevel med å rose Rustad for formen.

- Det er sjelden jeg har fått servert en så konservativ, ja jeg hadde nær sagt reaksjonær, posisjon på en så sivilisert måte, konstaterte Gule.

Han kritiserte Rustads forestilling om at det nærmest er totalitært å se for seg at man kan "forandre kulturer".

- Den norske kulturen slik vi oppfatter den i dag, ble i stor grad konstruert på slutten av 1800-tallet. Dette var i høyeste grad sosial ingeniørkunst. Kultur skapes og redefineres hele tiden. Men det er ikke noen som planlegger det. Det er en kontinuerlig prosess der mange deltar, understreket Gule.

Han trakk fram kvinnefrigjøringen fra 60- og 70-tallet som et eksempel på svært vellykket sosial ingeniørkust.

- Det paradoksale er at dette i dag brukes av konservative for å forsvare "vestlig kultur" i møtet med innvandrerkulturene. Men hvem var det som protesterte mot kvinnefrigjøringen da det stod på som verst? spurte Gule retorisk.

Feil å fokusere på "kulturer"

Gule mener ikke det er fruktbart å fokusere på "kulturer", slik Rustad gjør.

- Kulturer overlapper. De er ikke gjensidig utelukkende. Det finnes kulturer for ulike samfunnslag, og det finnes kulturer for ulike regioner innenfor en hovedkultur. Mange av de samme kulturelle trekkene og verdiene går igjen på tvers. "Kulturer" er kort sagt et kaos av nivåinndelinger og overlappinger, mente Gule.

Han synes derfor det er langt ryddigere å snakke om konkrete kulturelle trekk.

- Kulturelle trekk går på tvers av skillet mellom "vestlig og østlig kultur" og andre slike brede kategorier. Derfor blir ikke disse store skillene så veldig interessante, poengterte han.

Gule understreket sterkt at han ikke er noen kulturrelativist.

- Jeg mener ikke at alt er like bra. Noen kulturelle trekk er åpenbart bedre enn andre. Jeg mener for eksempel at likeverd, toleranse og menneskerettigheter er bedre enn dødsstraff og kjønnslemlestelse.

Gule advarte mot den svartmalingen han mener Rustad og andre gjør seg skyldig i. Han understreket at det ikke holder å ramse opp anekdoter og enkelthendelser for å underbygge en eller annen negativ utvikling man vil advare mot.

- Hvis man sjekker seriøs samfunnsforskning, er det ikke alltid det viser seg at skremslene er reelle. Ubegrunnet svartmaling av situasjonen er i seg selv et problem. Det bidrar til å skape mistillit og segregering. Det kan være en fordel å ta en virkelighetssjekk før man roper alarm, mente Gule.

Han avsluttet med å si seg enig med Rustad i at det er nødvendig å kjempe mot et kaldere og hardere samfunn, men der Rustad først og fremst trakk fram en ukritisk omfavnelse av det flerkulturelle som årsak til problemene, advarte Gule heller mot fri-flyt kapitalisme.

- Jeg er helt enig i at det er en utfordring å finne noe som binder oss sammen på tvers av ulikhetene. Men den største faren her kommer ikke fra det flerkulturelle samfunnet, men fra fri-flyt kapitalisme. Uten styring skaper dette et kaldt og hardt konkurransesamfunn. Men da gjelder det jo å møte dette med mottiltak, velferdsordninger og omfordeling. Og hvor lite jeg enn liker å si det - her tror jeg også fotball kan spille en rolle, avsluttet Gule med et smil.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon