Morten Fastvold presiserer at at åndelighet – slik han bruker ordet – ikke handler om Gud eller engler, spøkelser eller spiritisme. Foto: Anniken Fleisje

– Det finnes en åndelighet – også for humanister

– Humanismen må anerkjenne at det finnes en menneskelig form for åndelighet. Ordet «ånd» er ikke religiøst eie, mener filosof Morten Fastvold og rådgiver i Human-Etisk Forbund (HEF) Didrik Søderlind. Ikke alle er like enige. – Begrepet om åndelighet hører ikke hjemme i et sekulært, humanistisk livssyn, lyder motsvaret.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

– Åndelighet har en eim av religiøsitet, begynner Morten Fastvold. Sitatet har han lånt fra den tyske filosofen Friedrich Nietzsche.

– Derfor skyr man ordet litt, og alt som forbindes med det. Og jeg skjønner godt den aversjonen.

Fastvold, som selv er filosof, mener imidlertid at begreper som ånd og åndelighet også viser til sider ved menneskelivet som ikke har å gjøre med verken guddom eller overnaturlige fenomener. Under onsdagens debattmøte på Litteraturhuset i regi av fylkeslagene i Oslo og Akershus fikk han støtte av Didrik Søderlind, som er rådgiver i ideologi- og livsynsavdelingen i HEF og redaktør i tidsskriftet Humanist.

De kom på kollisjonskurs med flere av tilhørerne.

– Vi humanister bør heller innføre andre begreper som ikke er religiøst betont, var budskapet fra engasjerte debattanter.

En humanistisk åndelighet
– Det finnes en humanistisk åndelighet, fastslår Fastvold innledningsvis.

– For det er ingen grunn til at sekulære humanister ikke skal ha et åndsliv. Det åndelige er en side ved menneskelivet, enten man er religiøs eller ei.

Han presiserer at åndelighet – slik han bruker ordet – ikke handler om Gud eller engler, spøkelser eller spiritisme. Det er en annen type ånd det er snakk om: den menneskelige ånd.

Åndelighet, mener Fastvold, handler om å forholde seg det sosiale og kulturelle rundt oss.

– Det åndelige er noe mentalt som først og fremst oppstår i vår interaksjon med andre mennesker, i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Han utdyper ved hjelp av et eksempel:

– Hvis jeg fylles med ærefrykt når jeg går inn i en katedral – og det kan godt skje – så er ikke det for noen guddom. Det er for den menneskelige ånden som har frembragt dette byggverket som et monument over en streben etter noe overskridende.

Et sekulært åndsliv dreier seg også om mentale tilstander av såkalt åndelig art, fortsetter Fastvold. Meditative eller ekstatiske bevissthetstilstander som vi mennesker er i stand til å hensette oss i, uavhengig av om man er religiøs.

– Det kan være et øyeblikks følelse av samhørighet med alt som eksisterer når man går tur i fjellet. Eller en overveldende kunstopplevelse hvis man er på konsert eller ser et maleri. Eller det at man brått fylles med en altomfattende kjærlighet for menneskeheten eller verdensaltet.

– Vi har gitt de religiøse enerett på åndeligheten

Fastvold mener det er uheldig at sekulære humanister hittil har forholdt seg såpass lite til denne formen for åndelighet. Han får støtte av Søderlind:

– Humanistbevegelsen tør ikke å ta fatt på denne siden ved menneskelivet som står helt sentralt i andre livssyn. En av grunnene til det, er at vi har hatt behov for å avgrense oss fra de religiøse. Dermed har vi gitt de religiøse enerett på en hel side ved mennesket.

– Men vi kan heller ikke påstå at de har tatt monopol på det. Det blir litt som å flytte inn i et nytt nabolag hvor alle har veldig fine blomsterbed, og så klager man over at de har tatt monopol på blomsterbedene. I stedet må man lage sitt eget blomsterbed. Humanistene må dyrke frem sin egen side.

Språk skaper fellesskap!

Flere av tilhørerne er skeptiske til Fastvolds og Søderlinds oppfatning om at humanister må innlemme begrepet om åndelighet i sitt sekulære livssyn. For ordet gir unektelig assosiasjoner til noe religiøst. Bør vi ikke heller innføre nye begreper, eller bruke ord som ikke er så religiøst betont – slik som undring, intellekt eller bevissthet?

– For det første er «åndelighet» et mye videre begrep, svarer Fastvold.

– Dessuten er betydningen av ord i endring. Ta for eksempel det mangetydige ordet «humanisme». På 50-tallet var kristenhumanisme den mest nærliggende assosiasjonen til humanisme. Mens i dag tenker nok de fleste på sekulærhumanisme når de hører om humanisme. Man kan si at vi har erobret en slags primærbetydning av ordet.

Søderlind tror dessuten at det å innføre nye begreper kan virke avskrekkende på folk flest.

– Hvis vi skal begynne å utvikle vår egen sjargong og bruke egne ord, virker det utrolig avtennende på folk. Vi i Human-Etisk Forbund bør bruke vanlig språk, være vanlige folk.

Bente Pihlstrøm, forlagssjef i Humanist forlag, trekker fram de positive aspektene ved at religiøse og sekulære kan bruke de samme begrepene.

– Det er et fellesskap i språket. Er det ikke et poeng – i tråd med humanistisk tankegang – at vi har noe felles, snarere enn å være hysterisk opptatt av å skulle skille oss fra hverandre?

– Jeg opplever det som kunstig og påtrengende at vi skal lage noe nytt for gode, innarbeidede begreper vi allerede har i språket, fortsetter Pihlstrøm.

Samme begrep, ulik fortolkning

Publikummer Geir Hongrø kjøper ikke Pihlstrøms budskap. For religiøse legger noe annet i begrepet om åndelighet enn det humanister gjør, tror han.

– Jeg oppfatter at når religiøse snakker om åndelighet, så dreier det seg om at «det finnes mer mellom himmel og jord». Dersom åndelighet skal handle om dette for dem, tror jeg at vi og de religiøse snakker forbi hverandre, for det er ikke det vi mener med åndelighet.

– Ordet «ånd» er mer mangetydig enn mange andre begreper, svarer en annen av tilhørerne, organisasjonssekretær i HEF Moa Myklebust.

– Ofte betyr åndelig «intellektuelt» eller «kulturelt» – det behøver ikke å være noe mer overnaturlig eller mystisk enn det. Vi må rett og slett leve med at ordene «ånd» og «åndelig» kan bety veldig ulike ting. Slik er det i menneskenes språk.

Søderlind supplerer:

– Jeg tror ikke vi skal være så redde for å bruke bestemte ord fordi de kan brukes på en annen måte av religiøse mennesker. Det er ikke så farlig hvilket språk vi bruker. For jeg tror vi har de samme opplevelsene.

– Når religiøse mennesker skriver om sine religiøse opplevelser, kjenner jeg meg igjen i det, fortsetter Søderlind. – Men jeg velger å fortolke det annerledes.

– Jula er et godt eksempel på det. Man legger forskjellig innhold i jula om man er kristen eller humanist. Men vi har jula felles, og kan ønske hverandre god jul. Det bringer folk sammen.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...