Forfatter og skribent Øyvind Strømmen intervjuer forfatter og skribent John Færseth om hans nye bok Ukraina. Landet på grensen. Foto: Arnfinn Pettersen

– Det er vår moralske plikt å støtte Ukraina

– Det vi ser er ikke en etnisk, men en politisk og regional konflikt, sier John Færseth, forfatter av den nye boka «Ukraina. Landet på grensen», som ble lansert i går. Han har tilbrakt våren i Ukraina og skrevet den første norske boka om dagens konflikt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.05.2015 kl 12:12

Med Ukraina-krisen, som blusset opp igjen sist vinter, er post-kaldkrigens politiske orden utfordret. Begrepene Øst og Vest har gjenoppstått, og den gamle kunsten å flytte landegrenser med rå maktutfoldelse er gjenopplivet av Russland. Verden kunne ikke annet enn å se på da Krim-halvøya, som ble overdratt til Ukraina i 1954, ble annektert av Russland - stikk i strid med internasjonale lover og regler.

Ja, hvor går veien for landet som har én fot i Russland og én i Vesten? John Færseth har skrevet den første boken om Ukraina-krisen på norsk, og tema ser ut til å engasjere: Ikke et sete var ledig da Humanist forlag inviterte til forfattersamtale på Litteraturhuset i går.

– Om det er noe som er galt i det ukrainske samfunnet – alt fra for mange banneord i språket til usunn drikkekultur – så skylder man på Russland, sier en ulastelig antrukket Færseth fra podiet.

Han har tilbragt våren blant demonstranter og misfornøyde bestemødre i Ukraina, og nå er boken her. I Ukraina. Landet på grensen skriver Færseth at den kalde krigens gamle allianser spiller en nøkkelrolle for å forstå Ukraina i dag. I øst og sør er befolkningen russisk-orienterte, mens i vest er man i større grad orientert mot Vest-Europa. Likevel mener Færseth at splittelsen mellom vest og øst ikke må overspilles.

I Ukraina. Landet på grensen skriver Færseth at den kalde krigens gamle allianser spiller en nøkkelrolle for å forstå Ukraina i dag.

En tospråklig krise

– Det vi ser er ikke en etnisk, men en politisk og regional konflikt. Fra pro-russisk side har det aldri vært snakk om å utrydde ukrainere, eller omvendt. Før revolusjonen sist vinter var Ukraina et veldig sentralisert samfunn, og det var en reell, folkelig misnøye som ledet til revolusjonen, sier Færseth.

Det er i dag ni måneder siden demonstrantene på Maidan-plassen i Kiev lyktes med å fjerne Viktor Yanukovych fra presidentposten, og snart to måneder siden Petro Porosjenko, som ble innsatt som ny president i vår, gikk med på våpenhvile 5.september. I mellomtiden utspilte det seg en væpnet konflikt mellom pro-russiske separatister og ukrainske nasjonalister, der ingen av partene ville se slaget om Ukraina tapt.

Færseth mener at den midlertidige regjeringskoalisjonen gjorde en alvorlig feil da Yanukovych ble avsatt i vinter:

– Etter revolusjonen lanserte den nye regjeringen en lov som gjorde ukrainsk til eneste, lovlige språk. Loven ble nedlagt veto mot nesten øyeblikkelig, men skaden var allerede skjedd, sier Færseth.

Ikke overraskende følte mange russisktalende ukrainerne avstanden til regjeringen i Kiev som større, og kløften mellom politikerne i hovedstaden og den russisktalende befolkningen i sør og øst vokste. Så kom Putins uttalelser om at Ukraina var en «kunstig skapt nasjon» – en uttalelse som fikk mange EU-land til å skjelve. For hva vil egentlig Russland med Ukraina? Forvirringen og uenigheten er så stor at norske akademikere har unfriendet hverandre på Facebook, sier ordstyrer Øyvind Strømmen.

– Vår moralske plikt å støtte Ukraina

I boken intervjuer Færseth blant andre den franske filosofen Bernard-Henry Levy, som hevder å ha spesielle innsikter i Putins overordnede plan: Å skaffe seg verdensherredømme. Levy sammenligner Putin med diktatorer som Hitler og Stalin, og varsler en kommende katastrofe dersom Russland strammer jerngrepet om Ukraina. Færseth selv ser ikke ut til å være like bekymret:

– Jeg tror ikke man skal overdrive skillet mellom russisktalende og ukrainsktalende ukrainere. Det er litt som å si at nordmenn som ikke snakker nynorsk er dansker, beroliger Færseth.

– Situasjonen kan stabilisere seg, og jeg er optimistisk etter helgens valg. Folk stemte på moderate, demokratiske partier.

Den nye presidenten, Petro Porosjenko, en tross alt en pro-vestlig forretningsmann, og etter valget tyder alt på at Ukraina kommer til å søke integrasjon med Vesten. Slaget om Krim-halvøya, derimot, ser allerede ut til å være tapt.

– Det ser virkelig mørkt ut for tartarene

– Det ser virkelig mørkt ut for tartarene, sier Færseth, som er bekymret for den muslimske minoritetsbefolkningen på Krim.

Om lag en halv million tartarer, som tilhører den tyrkiske språkgruppen, går altså mørkere tider i vente.

– Om den pro-russiske utviklingen der fortsetter, noe jeg tror den kommer til å gjøre, er tartarene ute av bildet om 10-15 år, tror Færseth.

– Vi kan bare håpe at utviklingen går i en fredelig retning. Med de såkalte europeiske verdiene, som Ukraina styrtet presidenten sin for, er det vår moralske plikt å støtte Ukraina, mener Færseth.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon