Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Cemal Knudsen Yucel sittende i sofaen sin hjemme i Vestfold. Han går lenger i islamkritikken enn Æsæl Manouchehri og Mahmoud Farahmand fra LIM. Nederst til høyre: Shakeel Rehman fra SSI.

Cemal Knudsen Yucel sittende i sofaen sin hjemme i Vestfold. Han går lenger i islamkritikken enn Æsæl Manouchehri og Mahmoud Farahmand fra LIM. Nederst til høyre: Shakeel Rehman fra SSI.

De som kjemper mot det muslimske moralpolitiet

Her er litt av historien om de norske sekulære muslimene som ikke ville finne seg i å bli representert av imamer.

Publisert:

Sist oppdatert: 18.09.2017 kl 14:27

– Hvordan ville du som nordmann følt det hvis du bodde i et muslimsk land, og så ble du representert bare av prester i mediene?

Året var 2007 og spørsmålet ble stilt i forbindelse med oppstarten av en ny organisasjon i Norge, «LIM – Likhet i mangfoldet». Grunnholdningen var at slett ikke alle med bakgrunn fra muslimske land er troende muslimer. Mange er ateister, sekulære, humanister og religionskritikere.

I tillegg ble det hevdet at veldig mange av de som regnes som troende muslimer har omtrent det samme forholdet til islam som et gjennomsnittlig medlem i Den norske kirke har til kristendommen; Ja, de er kanskje muslimer teknisk sett, men bryr seg veldig lite om det. I 2007 kom det blant annet en undersøkelse som viste at 70 prosent av muslimer i Norge sjelden eller aldri går i moskeen.

Til tross for dette var det for ti år siden nesten utelukkende konservative imamer som ble invitert av mediene for å uttale seg på vegne av den norske muslimske befolkningen.


«Frem til i dag har nordmenn med bakgrunn i muslimske land nærmest utelukkende blitt representert av religiøse organisasjoner. En stor andel muslimer har ennå ikke kommet til orde i samfunnsdebatten. Nå er tiden overmoden for en forandring»
, het det i pressemeldingen fra initiativtakerne Walid al-Kubaisi og Sara Azmeh Rasmussen i april 2007.

Sara Mats Azmeh Rasmussen, med bakgrunn fra Syria, er en av de første sekulærmuslimske stemmene i Norge. Her fra en demonstrasjon for homofile og transpersoner utenfor en moske i Oslo i 2011.
 Foto: Arnfinn Pettersen

Sara Mats Azmeh Rasmussen, med bakgrunn fra Syria, er en av de første sekulærmuslimske stemmene i Norge. Her fra en demonstrasjon for homofile og transpersoner utenfor en moske i Oslo i 2011. Foto: Arnfinn Pettersen

Nytt liv til LIM

Det første initiativet strandet på personmotsetninger, men ideen forsvant ikke. I 2009 begynte blant andre Sylo Taraku, som kom til Norge i 1992 som asylsøker fra Kosovo, et arbeid med å forene de sekulære muslimene nok en gang. I januar 2010 oppstod navnet «LIM» på nytt, men denne gangen stod forkortelsen for «Likestilling. Integrering. Mangfold».

– Det er urimelig at det alltid skal være de religiøse som uttaler seg på vegne av innvandrerne, så lenge mange blant «innvandrerne» ikke er mer religiøse enn gjennomsnittet av etniske nordmenn, sa Tina Shagufta Kornmo til Fritanke.no i forbindelse med lanseringen.

Budskapet om å gi de ikke-religiøse muslimene en stemme var altså intakt i 2009. I tillegg ønsket LIM å jobbe for forståelse, samarbeid og dialog for å bygge ned fordommer og konflikter mellom det muslimske og det ikke-muslimske Norge.

2017: Glad for mange organisasjoner som jobber med samme mål

Så spoler vi åtte år framover. I mellomtiden har vi vært gjennom det verste terrorangrepet på norsk jord siden andre verdenskrig, en rekke brutale islamistiske terrorangrep i Europa med en påfølgende skarpere kritikk av islam og muslimsk kultur i offentligheten.

LIM finnes fortsatt. Det skulle bare mangle. Saken organisasjonen ble grunnlagt på er kanskje mer aktuell enn noen gang. Og ikke nok med det: Det siste året har det poppet opp flere sekulær-muslimsk organisasjoner, blant annet «SSI – Senter for sekulær integrering», «Ex-muslims of Norway» og den sekulær-feministiske organisasjonen «SEFF – Sekulær feministisk front». Vi skal komme tilbake til dem alle sammen.

Sekulær Feministisk Organisasjon. Dvs tros og partipolitisk uavhengig med mennesker fra all slags bakgrunn og livssyn

Først gir vi ordet til Æsæl Manouchehri. Hun er i dag generalsekretær i LIM. Selv om hennes organisasjon ikke lenger er den eneste som representerer bevegelsen, synes hun det nye mangfoldet er helt utmerket.

– Hvis vi skulle insistere på at LIM skulle være det eneste talerøret for sekulære muslimer, tror jeg vi hadde gått glipp av mye engasjement. Folk er forskjellige og liker å jobbe på ulike måter. Det er bedre at folk utnytter engasjementet sitt som de vil. Det viser at flere engasjerer seg mot den radikaliseringen vi ser blant muslimer, sier hun.

Hun tror utviklingen er på rett vei, og at stadig flere greier å bryte med den sosiale kontrollen og de tradisjonelle verdiene som preger de muslimske miljøene.

– Jo flere som bryter ut og tar et oppgjør med undertrykkende strukturer, jo lettere blir det for andre. Jeg mener vi ser gode bevegelser i de muslimske miljøene nå, men det er selvsagt også smågrupper som går i en ekstremistisk retning. For eksempel er det sunt at mange bryter med Islamsk Råd. De har beveget seg i en fundamentalistisk retning som ikke er representative for muslimer i Norge, sier hun.

LIM og Manouchehri vil bidra til frigjøring ved å kritisere undertrykkende strukturer i muslimske kulturer, men også ved å bygge broer.

– Husk at vi også er muslimer, selv om vi definerer oss som sekulære. Alle kan bli med hos oss, også troende muslimer, slår Manouchehri fast.

Det budskapet slutter styreleder i LIM, Mahmoud Farahmand, seg til. Han mener vi står ved et veiskille, der det gjelder å ta et oppgjør med de konservative miljøene i moskeene for at det skal bli lettere for flertallet av muslimer å frigjøre seg.

– Da er det viktig å sette opp rollemodeller som ikke tilhører moskemiljøet. Det er en viktig oppgave for oss, sier han til Fri tanke.

Farahmand understreker at identitet ikke må være koblet til religion, som mange later til å tro.

– Jeg er iraner og nordmann og stolt av det. Religion trenger ikke å ha noen ting med min identitet å gjøre. Hvis flere med muslimsk bakgrunn greier å føle seg som en del av det norske sekulære fellesskapet, i tillegg til den kulturelle identiteten de har fra hjemlandet, vil de oppdage at religion ikke er nødvendig. Den kan frikobles fra identiteten deres. Det tror jeg vil fungere frigjørende for mange, sier han.

I 2009 startet Sylo Taraku og Tina Shagufta Kornmo (bildet) nettverket LIM - Likestilling, Integrering, Mangfold.

I 2009 startet Sylo Taraku og Tina Shagufta Kornmo (bildet) nettverket LIM - Likestilling, Integrering, Mangfold.

SSI: Mer religionskritisk enn LIM

Hva så med de andre sekulær-muslimske organisasjonene? Vi starter med den første, SSI – Senter for sekulær integrering.

– SSI er et initiativ av bekymrede borgere, der flere har muslimsk bakgrunn. Vi så et vakuum og et behov for å forebygge ekstremismen ved å understreke betydningen av demokrati, likeverd og sekularisme. Vi så at konfliktnivået eskalerte på grunn av muslimske populister på den ene siden og høyrepopulister på den andre, sier en av initiativtakerne, Shakeel Rehman.

Noe av bakgrunnen var at de liberale på venstresiden ikke forstår hvordan de skal ta tak i fordommene hos konservative muslimske miljøer og fremmedfrykten i islam, forklarer han.

– SSI vil hjelpe til med konstruktiv islamkritikk og identitetsarbeid, fordi konservativ og radikal islam har fått en utbredelse som har skapt bekymring og økt frykt hos majoriteten. Dette skaper polarisering, sier han.

SSI ble født i mai 2016. Etter hvert har organisasjonen begynt å stå på egne bein, og alle Fri tanke har snakket med i LIM, mener i dag at SSI er et nødvendig tilskudd til floraen av organisasjoner som jobber for å gi en stemme til de sekulære muslimene.

– Vi er nok mer religionskritiske enn LIM fordi vi ser et behov for å styrke den sekulære forståelsen og selvtilliten hos muslimer. Vi er mer opptatt av å kritisere undertrykkende strukturer direkte. LIM var mer forsiktig da Sylo Taraku var leder, men er etter at Mahmoud Farahmand tok over har de blitt litt mer lik oss, sier Shakeel Rehman til Fri tanke.

Sterk islamkritikk

Hvis man skal dele de sekulære muslimene inn på en akse fra dialogvennlig til religionskritisk, kan man si at LIM er mest dialogvennlig, SSI er et sted i midten, mens lengst ute på den religionskritiske fløyen finner vi organisasjonen Ex-muslims of Norway. Her er islamskritikken skrudd opp enda et par hakk.

Lederen for organisasjonen Ex-Muslims of Norway, Cemal Knudsen Yucel, tar imot Fri tanke i hagen sin i Vestfold. Han har selv bakgrunn som konservativ muslim fra Tyrkia.

– Jeg ble indoktrinert til hat Israel og USA. Jeg hatet jøder og kristne. De hadde ansvaret for all elendigheten og problemene i den muslimske verden. Jeg så Islam som den eneste løsningen og var overbevist om at dette livet ikke hadde noen annen mening. Livet var bare en gudommelig test. Alt handlet om etterlivet. Det er enkelt å få folk med slike overbevisninger til å bli selvmordsbombere. Da er man ikke redd for å dø. Alle islamister ønsker martyrdøden. Det kunne ha vært jeg som sprengte meg selv i fillebiter. Jeg vet hvordan disse folkene tenker og jeg vet hvor farlig det er, sier han.

Han mener islamister har en bevisst strategi for å utnytte demokratiet for å skaffe seg makt, og deretter innføre religiøst enevelde.

– Jeg vet hvordan det starter, for jeg har vært slik selv. Først skaper man et offerbilde av seg selv som en gruppe. Så ønsker man særbehandling og et vern rundt religionen slik at denne ikke skal kunne kritiseres. Det begynner i de små kravene. Så er målet å utvide maktområdet, til de får etablert en eneveldig stat under islamske lover. Dette er deres agenda. Demokratiet er et sårbart styringssystem og ikke en selvfølge. Islamister er eksperter i å misbruke demokratiet og verdier som ytringsfrihet og religionsfrihet. Demokrati og tålmodighet er Guds gave til islamistene. Det finnes ikke bedre verktøy enn dette for dem. Under diktaturer og regimer har de nesten ingen sjanse til å få makten. Vi må ikke være blåøyd i møtet med dette. For å forsvare demokratiet må vi være tydelige og kjempe mot de islamistiske kreftene, sier han.

Han mener mange av de med muslimsk bakgrunn som forsvarer vestlige verdier i Norge er alt for forsiktige.

– Jeg skjønner det på en måte. De vil få statsstøtte, bygge karriere, eller ønsker å være i varmen hos venstresiden, så de velger å være politisk korrekte. De kaller seg moderate eller sekulære muslimer. Det holder ikke for meg. Jeg vil heller være ex-muslim ateist aktivist. Jeg vil normalisere aksepten av islam kritikk og apostasi, sier han.

Forventer ansvar fra moderate muslimer

Knudsen Yucel forteller at Ex-muslims of Norway oppstod på bakgrunn av den hemmelige Facebook-gruppen Norwegian Freethinkers.

– Vi som deltok i gruppen ønsket å bygge et nettverk. Vi kom sammen i et møte. Alle som var tilstede var ateister eller agnostikere med muslimsk bakgrunn. Det ble en diskusjon hvor vi diskuterte veien videre. Jeg innså at de fleste ønsket å være politisk korrekte som før, og jeg sa nei. Jeg kunne ikke late som om jeg var muslim når jeg er ikke det lenger! Derfor stiftet jeg Ex-muslims of Norway. Vi er gode venner alle sammen, men har ulikt syn på metoder, sier han.

Han sier at det er ekstremistene som har rett i hva islam faktisk er.

– Islam er Mohammed! Fjerner man Mohammed, det blir ingen islam. De moderate er bare folk som ikke tar Islam like alvorlig, sier Knudsen Yucel.

Under et åpent møte i regi av Human-Etisk Forbund i Holmestrand i april slo han fast at de aller fleste av verdens muslimer er moderate og snille, men det er fordi de ikke er så nøye med å leve etter reglene.

– De er fullstendig klar over hva er fundamentet i Islam. Alle jihadister kommer fra moderate miljøer. Det kan ha ulike årsaker. Så lenge indoktrinering i islams grunnleggende fundament eksisterer, kommer vi til å se jihadister til enhver tid, slår han fast.

Indoktrinert fundamentalisme

Og det grunnleggende fundamentet som Knudsen Yucel mener at nitti prosent av muslimer har blitt indoktrinert i, er som følger:

– Islam er det siste budskapet, ene og sanne religion. Koranen er Allahs direkte ord, perfekt, uforanderlig, feilfri og en veiledning til hele menneskeheten helt til dommedag. Mohammed er et perfekt forbilde for menneskeheten og den siste profet. Livet er bare en tentamen. Det et ekte livet starter etter døden. De som ikke tror på islam skal tortureres og brennes i helvete i evighet. Bare Mohammed og de som dør for islam (martyrer) skal til himmelen direkte uten å brenne i helvete, mens andre muslimer brennes i helvete først før de går til himmelen siden intet menneske er fri for synder bortsett fra Mohammed, slår han fast.

Knudsen Yucel mener dette er en veldig farlig lære som åpner dører for jihadisme og martyrdøden.

– Kanskje skjer det noe tragisk i livet deres, depresjon eller manglende mening i livet som ville ha fått andre til å kaste seg utenfor en bro eller noe. Men moderate muslimer har et annet valg! De kan bli «ekte muslimer», og da er veien kort til å bli selvmordsbomber, slo han fast.

Knudsen Yucel krever derfor at de moderate tar avstand fra alt dette også idemessig sett, noe de ikke gjør.

– Når det skjer alle tenkelige grusomheter i navnet til den religionen de tror på, når man kan dømmes med døden for blasfemi og apostasi i tretten muslimske land, og når det ikke finnes et eneste muslimsk land som har frihet i 2017, da forventer jeg en reaksjon og oppgjør mot den islamske ideologien fra fredelige moderate muslimer, sier han.

Cemal Knudsen Yucel under en demonstrasjon utenfor Pakistans ambassade i Oslo i april.
 Foto: Aslaug Olette Klausen

Cemal Knudsen Yucel under en demonstrasjon utenfor Pakistans ambassade i Oslo i april. Foto: Aslaug Olette Klausen

Glad for all støtte, uansett hvor den kommer fra

Måten Knudsen Yucel og Ex-muslims of Norway omtaler islam på faller ikke overraskende i god jord blant islamfiendtlige, for ikke å si rasistiske, ikke-muslimske nordmenn. Det fører til at Ex-muslims of Norway er kontroversielle.

Islamforsker Lars Gule formulerer det på denne måten:

– Det er ikke uenigheten som er problemet, men språkbruken. Fordømmelsen sitter løst overfor personer de er uenige med og posisjoner de ikke liker. Den skarpe tonen får de islamofobe til å juble. De får bekreftet sitt skjeve verdenbilde. Dermed oppstår det en uhellig allianse mellom innvandrerfiendtlige og islamofobe på den ene siden, og «kritiske» eller sekulære muslimer på den andre, skriver Gule i avisa Utrop.

Knudsen Yucel synes ikke dette er noe han skal trenge å bry seg om.

– Ex-Muslims of Norway har ingen kjennskap eller samarbeid med rasister. Vi er antirasister og vi elsker alle. Vi elsker også muslimer og vil frigjøre dem fra religiøse dogmer. Vi må slutte å beskylde kritikere, bekymrede og redde mennesker for å være anti-muslimer, rasister eller muslimhatere, sier han.

Glad for all støtte, uansett hvor den kommer fra

Knudsen Yucel mener det er Ex-Muslims of Norway som bidrar til å stoppe rasisme, mens det han kaller «det regressive venstre og islamapologetene» bidrar til mer rasisme.

– Siden vi startet har vi blitt assosiert med eller koblet til med ene eller andre. Denne stemplingsstrategien er dømt til å tape. Millioner av mennesker er fengslet eller drept med islams navn, mens Lars Gule og co i vesten snakker om islamofobi. Dette er håpløst! utbryter han.

Han er glad for all støtten de kan få.

– Saken vår og menneskelivet kommer foran alt. Vi har døra åpen for alle om de er fra høyre eller venstre. Vi skal ikke la politiske og ideologiske uenigheter i vesten bli et hinder for vårt opplysningsarbeid. Vi må normalisere aksepten av islamkritikk og apostasi, sier han.

I april tok bl.a. Shakeel Rehman og Cemal Knutsen Yucel (med mikrofonen) initiativ til en demonstrasjon utenfor Pakistans ambassade i Oslo.
 Foto: Aslaug Olette Klausen

I april tok bl.a. Shakeel Rehman og Cemal Knutsen Yucel (med mikrofonen) initiativ til en demonstrasjon utenfor Pakistans ambassade i Oslo. Foto: Aslaug Olette Klausen

– Ex-muslims er nok litt mer islamfiendtlige

Shakeel Rehman fra SSI avviser at det finnes noen allianse mellom de sekulærmuslimske organisasjonene og den islamfiendtlige høyresida, som blant andre Lars Gule hevder.

– Vi kritiserer både islamismen og høyreekstremismen og kan dermed bidra til å dempe mistilliten og paranoiaen mot muslimer på den ene siden og skape tilhørighet til demokratiet og sekularismen på den andre, skriver han i et svarinnlegg til Gule på Utrop.

Til Fri tanke medgir Rehman at Ex-muslims of Norway har en annen strategi enn SSI.

– De fokuserer mer på islam og slipper til sterkt islamkritiske artikler, mens SSI setter foten med hvis vi mener det går over i konspirasjonsteorier. Ex-muslims kan samarbeide med slike organisasjoner mens vi er nøye med å stå på egne bein. Jeg har respekt for at mange av dem var tidlig ute med å advare om forholdene og ukulturen i islam, men vi i SSI vil skille oss fra dem ved å være balanserte og konfrontere folk som fremmer konspirasjonsteorier og antimuslimske holdninger.

Rehman mener vi må ta lærdom av det som skjedde 22. juli 2011 og reagerer blant annet på grupper som ikke har tatt tydelig avstand fra bloggeren Fjordman hvis ideologi var en viktig inspirasjonskilde for terrorangrepet.

Sekulære, muslimske feminister organiserer seg

I tillegg til LIM, SSI og Ex-muslims, finnes det også en fjerde sekulær gruppe med utspring i de muslimske miljøene, nemlig SEFF – Sekulær-feministisk front. Hensikten er å stå opp for minoritetskvinners rettigheter. Det hele startet 8. mars i år. Da deltok initiativtakerne kvinnesterkt i 8. mars-toget i Oslo, med paroler som «Nei til barnehijab», «Ingen ære i æresdrap», «La klitoris og forhuden leve» og «Ingen tvang i kjærlighet».

Generalsekretær i LIM, Æsæl Manouchehri, var med på å starte SEFF. Hun forklarer at det i begynnelsen var vanskelig å få de som arrangerer 8. mars-toget til å ha med noe som involverer islam.

– Vi nådde ikke gjennom så vi satte i gang et tverrpolitisk tiltak for minoritetkvinners rettigheter og fikk masse respons. Det er viktig at minoritetskvinner får støtte og hjelp til å bryte ut av undertrykkende miljø. De trenger det ekstra lille dyttet for å ta et oppgjør, sier hun.

SEFF har hatt stor nytte av at komikeren og kjendisen Shabana Rehman er en av medstifterne, noe som har gitt god gjennomslagskraft i mediene. Hun understreker overfor Fri tanke at SEFF er livssyns- og partipolitisk uavhengig, med mennesker fra alle slags bakgrunner og livssyn.

Gjennomslag i mediene har også et annet beslektet initiativ fått, nemlig de «skamløse jentene». Begrepet ble skapt da 20 år gamle Nancy Herz, med bakgrunn fra Libanon, gikk ut mot sosial kontroll over kvinner i muslimske miljø, i et innlegg i Aftenpostens Si;D-spalte – en spalte beregnet på ungdom.

I innlegget krever hun at alle bør engasjere seg for å få en slutt den religiøst betingede kontrollen av kvinner og ikke forbli tause.

– Vi er skamløse arabiske jenter, enten vi går i miniskjørt, hijab, bukse, skjørt, burka eller nakne. Hvis jeg sier jeg er ateist og tidligere muslim, og du reagerer på at jeg skriver om det offentlig, så er du en del av problemet, skriver Herz.

Innlegget førte til stort engasjement, og flere andre unge kvinner med muslimsk bakgrunn har slått seg sammen med henne. «Fordi du tør, så tør jeg» er en vanlig tilbakemelding, skriver Herz, Sofia Srour og Amina Bile i et nytt Aftenposten-innlegg noen måneder senere.

– Det er en svært uheldig utvikling i Pakistan nå. Det er i ferd med å spre seg en holdning om at hvis noen fornærmer profeten, har alle en plikt til å drepe «gjerningsmannen». Dette er ille, og viser at dette går feil vei, sier Shakeel Rehman. Her fra demonstrasjonen i april.
 Foto: Aslaug Olette Klausen

– Det er en svært uheldig utvikling i Pakistan nå. Det er i ferd med å spre seg en holdning om at hvis noen fornærmer profeten, har alle en plikt til å drepe «gjerningsmannen». Dette er ille, og viser at dette går feil vei, sier Shakeel Rehman. Her fra demonstrasjonen i april. Foto: Aslaug Olette Klausen

Oppgitt over pakistanere som hyller drapsmenn

Shakeel Rehman fra SSI er bror til SEFFs Shabana Rehman. Han tror den plutselige oppblomstringen av engasjement rundt sekulære muslimer skyldes det generelle klimaet i samfunnsdebatten rundt islam, samt en radikalisering i deler av det norske muslimske miljøet.

Spesielt nevner han imamen i den pakistanske moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat på Grønland i Oslo, Nehmat Ali Shah, som har deltatt i demonstrasjoner i Norge og i Pakistan til støtte for pakistanske Mumtaz Qadri – en mann som ble henrettet for å ha drept den pakistanske guvernøren Salman Taseer. Årsaken til drapet var guvernørens holdning om at blasfemiforbudet i Pakistan burde avskaffes.

– Når de hyller en som har drept noen på det grunnlaget, må vi ta ansvar og organisere oss. Det er en svært uheldig utvikling i Pakistan nå. Det er i ferd med å spre seg en holdning om at hvis noen fornærmer profeten, har alle en plikt til å drepe «gjerningsmannen». Dette er ille, og viser at dette går feil vei. I tillegg har vi det absurde med alle fremmedkrigerne som verver seg frivillig til IS. Enkelte av terroristene har pakistansk bakgrunn. Jeg har pakistansk bakgrunn selv og reagerer på dette, sier han.

Rehman vil få en slutt på at islamistene har enkle arbeidsforhold i Norge, og advarer mot å ta de liberale verdiene for gitt.

– Når man har vokst opp i et fritt, liberalt land, er det viktig å forsvare og bringe disse verdiene videre. Bare se hvor mange moskeer vi har i Oslo. Å bygge moske i dag er ikke det samme som å bygge tillit, blant annet på grunn av sammenblandingen av religion og politikk. Bare i mitt gamle nabolag Søndre Nordstrand er det minst fire moskeer. Enkelte av de unge norske imamene har vokst opp i Norge og snakker godt norsk, men de er fortsatt like konservative. Det har blant annet har ført til økt tildekking av kvinner, økt utenforskap og økt polarisering, sier han.

Rehman lar det ikke være noen tvil: Dette er årsaken til at de sekulære, menneskerettighetsorienterte muslimene er i ferd med å våkne.