De etiske dilemmaene hoper seg opp

Fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund ledet Oslo fylkeslags studiesirkel om bioteknologi seks mandager i vår. Da Fritanke.no besøkte studiegruppen var det assistert befruktning som ble diskutert. FOTO: Marianne Melgård

Bioteknologiloven skal revideres:

De etiske dilemmaene hoper seg opp

Er veldedig surrogati ok, men ikke kommersiell? Er det egentlig forskjell på sæd- og eggdonasjon? Det var blant temane da HEF-medlemmer diskuterte assistert befruktning under vårens studiesirkel om bioteknologi og etikk. Bioteknologien gir nye etiske utfordringer og HEF vil være på banen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.04.2014 kl 12:02

Bioteknologien har gitt en hel rekke nye, etiske utfordringer for både samfunn og enkeltindividet, noe blant annet den nye boka Assistert befruktning av Anne Forus anskueliggjør. Det humanistiske livssynet gir ikke klare svar på hva man skal mene om de ulike bioteknologiske utfordringene. Kunnskap og refleksjon må til. Derfor har Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund i vår arrangert en studiesirkel for sine medlemmer, der ulik tematikk knyttet til bioteknologi har blitt presentert for og diskutert blant deltakerne. Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund og nyoppnevnt medlem av Bioteknologinemnda (BION), ledet studiesirkelen.

Assistert befruktning

Fri tanke var til stede en av kveldene, da temaet var assistert befruktning. Begrepet assistert befruktning, tidligere kunstig befruktning, ble opprinnelig brukt der par ikke kunne få barn etter naturmetoden. Nå er det utvidet til å hjelpe for å unngå alvorlig, arvelig sykdom og etter hvert unnfangelse av barn som kan være donor av vev eller organer («hjelpesøsken»), og til å befrukte lesbiske par.

Bente Sandvig lanserer første diskusjonstematikk, før presentasjon av dagens lovverk og BIONs anbefalinger:

Er ufrivillig barnløshet et helseproblem? Hva betyr det, med tanke på finansiering og prioritering helsepolitisk?

– Det er i dag økt etterspørsel etter assistert befruktning, og en utvidelse av tilbudet, sier Sandvig.

– Flere reiser til utlandet for tilbud som ikke finnes i Norge. Skal enslige få tilbudet, på lik linje med par? Skal HIV-positive eller hepatitt-syke få tilbudet? Kvinner uten befruktningsdyktige egg, eller uten livmor? Homofile menn? I dag er det også lagt inn en vurdering av omsorgsevne, før man får tilbud om assistert befruktning, forklarer fagsjefen.

– Med HIV-smittede foreldre, er det en større sjanse for at barnet for HIV, spør en deltaker.

– Ja, men neste uke snakker vi i nemnda om muligheten for såkalt «sædvask», som reduserer smitterisikoen betraktelig, sier Sandvig.

– Jeg er skeptisk til å skape smittede barn – og hva om en av foreldrene faller fra, spør en annen.

– Ja, hva er egentlig akseptabel risiko, spør Sandvig.

– Og dersom foreldre ikke får tilbudet i Norge, er sjansen også stor for at de reiser utenlands for tilbudet. Da blir skillet på hvem som får tilgang til hjelp økonomisk.

Status i lovverket og BIONs anbefalinger

BION anbefaler i dag en bred utredning av tilbudet om assistert befruktning; vilkår og prioritering av innsats og barns rettigheter om å kjenne sitt opphav. Et flertall i BION går inn for at loven bør åpne for donasjon av befruktede egg (embryoer) til andre kvinner som trenger kunstig befruktning.

I gjeldende lov er sæddonasjon tillatt, og anonymitet ved sæddonasjon er opphevet. Ved fylte 18 år har barnet rett til å vite navnet på biologisk far. BION er delt på om foreldre skal ha plikt til å informere barnet om tilblivelsesmåte, og er delt på om donorsæd skal screenes for arvelige sykdommer.

I gjeldende lov er eggdonasjon ikke tillatt. Et flertall i BION går inn for å tillate eggdonasjon når loven revideres, men da med partnerens sæd, ikke donorsæd. Hele nemnda mener eggdonasjon er problematisk både etisk og juridisk. Flertallet argumenterer for at egg- og sæddonasjon prinsipielt er det samme, og flertallet ser eggdonasjon som en måte å likestille kvinner og menn i reproduksjonsmuligheter. Mindretallet mener egg- og sæddonasjon ikke kan sidestilles, fordi det er langt mer krevende – teknologisk og helsemessig, for kvinnen – å hente ut egg. Argumentet er at eggdonasjon tingliggjør reproduksjon i større grad, og senker skranken mot surrogati.

Spørsmål som stilles ved eggdonasjon er som følger:

Hvem skal kunne avgi egg? Bør eggdonasjon være altruistisk eller kommersielt drevet? Bør donor få være anonym? Skal bare ubefruktede egg, til overs – det hentes alltid ut ekstra egg, fordi nødvendig hormonbehandling er belastende for kvinnekroppen – kunne brukes? Hvem skal finansiere eventuell eggdonasjon?

I dag er det lov å ta ut og fryse ned egg og eggstokkvev før medisinsk behandling – for eksempel kreftbehandling – som kan føre til infertilitet.

– Jeg opplever at det er en forskjell på egg- og sæddonasjon, jeg tror kanskje det går på morsfølelse, sier en deltaker. – Dessuten er det en stor medisinsk forskjell på hvor enkelt dette er. Sæd kommer ut av seg selv, egghenting krever en risikofylt hormonbehandling med bivirkninger.

– Jeg synes altruistisk eggdonasjon bør være ok, men ikke kommersiell, sier en annen.

– I dag hentes det alltid ut flere egg, fordi det er en risiko for eggstokk-kreft for kvinnen, sier Sandvig. – Og regelen er at overflødige egg kan brukes av paret. Men om de ikke trenger flere, kan de ekstra eggene brukes av andre? I dag blir de destruert etter fem år.

– Det var en stor aksjon i England for noen år siden, om å få «adoptere» befruktede egg, embryoer. Det er interessant at embryoer anses som noe annet enn bare et egg, sier en.

– Noen av fastlegene som vil reservere seg mot å henvise til abort, vil også reservere seg mot prøverørsbefruktning, fordi det befruktes flere egg enn de som brukes, sier Sandvig. – Og andre vil ikke henvise lesbiske til assistert befruktning.

– Jeg synes assistert befruktning er mer aktuelt i dag enn før, fordi det har blitt vanskeligere å adoptere enn før, spesielt fra utlandet, sier en deltaker.

– I dag er sæddonors anonymitet opphevet i Norge, mens det fremdeles er sånn i Danmark. Og for noen barn kan det være problematisk ikke å kjenne sitt genetiske opphav med tanke på predisposisjoner for sykdom, sier en annen.

– 10-15 prosent av barnefedrene som oppgis offentlig ved sykehusfødsler, er faktisk ikke biologisk far, ifølge Rikshospitalet, sier en deltaker. – Og tallene går igjen over hele landet, i alle slags familier.

– Hva med kun å godta altruistisk eggdonasjon, som til en søster, spør Sandvig.

– Bar jeg fram et barn, selv om det var min søsters egg, ville jeg følt at det var mitt barn, sier en deltaker. – Og jeg kunne følt press på å hjelpe en søster som selv ikke kunne føde barn.

– Det blir en problematisk nærhet, også for barnet, når familieforholdene er uklare. Og tenk hvordan det er om du dypt sett er uenig i din søsters oppdragelsesmetode, når du fødte barnet, sier en annen.

– Prinsipielt ser jeg ikke helt skillet mellom egg- og sæddonasjon, etisk sett. Om kvinnen er informert om risiko og bivirkninger. Jeg synes ikke grensen går der, sier en tredje.

– Eggdonasjon splitter jo opp morskapet, og i teorien kan barnet ha en genetisk mor, en biologisk, fødende mor og en tredje sosial mor, sier Sandvig. – Det ligger til grunn for dagens lovverk, at det eneste vi virkelig har kunnet være sikre på, er at mor er mor.

Gruppa ser ut til å lande på at eggdonasjon bør tillates, men da helst med ubenyttede egg, og donors samtykke. Men i likhet med sæddonasjon bør donors identitet være oppgitt.

Surrogati

Surrogati er en ordning der en kvinne inngår avtale om å bli gravid og føde et barn, for deretter å overlate barnet til den andre avtaleparten. I dag er dette forbudt i Norge gjennom Barnelovens paragraf 2: «... som mor til barnet skal reknast den kvinne som har fødd barnet.»

Flertallet i BION er kritiske til surrogati som reproduksjonsmåte, og går inn for å beholde gjeldende norsk lov. Et mindretall foreslår et femårig prøveprosjekt med ikke-kommersiell surrogati.

Surrogati forgår i utlandet, blant annet i USA og India, og flere har reist fra Norge for å hente surrogatbarn. Flertallet i BION tror ikke at en norsk åpning for surrogati vil føre til mindre utnyttelse av fattige kvinner. Innad i BION er man uenige på spørsmålet om et forbud mot surrogati i Norge skal betraktes som beskyttelse mot utnytting av kvinner og tingliggjøring av reproduksjon, eller som formynderi.

Flertallet peker på at det ikke er en rettighet å få barn, og at det ikke å få tilgang til å bruke en tredjeperson, ikke er diskriminerende. Mindretallet peker på at forbud mot surrogati forskjellsbehandler homofile menn og kvinner som for eksempel ikke har livmor.

Et hovedspørsmål er dessuten foreldrenes egnethet. Dersom surrogati blir tillatt i Norge, bør praksisen være altruistisk – uten betaling, kun idealistisk motivert – eller kommersiell, med betaling? Bør det stilles helsemessige krav til surrogatmødre? Kan potensielle surrogatmødre oppleve press, som fra en søster som ikke blir gravid?

– Gjennom månedene i magen kjenner babyen mors stemme og bevegelser, og vil da tas vekk fra den mor den kjenner og gis til en fremmed, innvender en deltaker.

– Jeg har regnet på dette med ulike donasjonsmuligheter av sæd og egg ved surrogati, og funnet at det er 23 ulike konstellasjoner av mors- og farsforhold, sier en annen.

– I India har de hatt dødsfall av surrogatmødre. Og en ting er det følelsesmessige ved å gi bort et barn altruistisk, men når mødrene får penger, har de i alle fall fått en kompensasjon, sier en tredje.

– Hva med når barnet ikke er friskt, og de adopterende foreldrene sier nei? Her trenger vi skikkelig lovgivning, sier en.

– For meg går grensen ved å bruke et annet menneske for å oppnå noe selv, der stopper det, sier Sandvig. – Jeg ser jo argumentasjonen for å la kvinner i fattige land forsørge eksisterende familie gjennom surrogati, men hvor likeverdige er vi egentlig i en sånn forhandlingsposisjon?

– Noen kvinner sier at de finner mening i å være surrogatmødre, som i USA eller i Israel, sier en deltaker. – Der har de veldig statsregulerte opplegg, og kvinner sier de opplever en fin prosess. Og kvinnepolitisk sett, hvorfor skal ikke kvinner tjene på jobben de har gjort med å være gravid? Derfor blir det problematisk å gjøre dette altruistisk – samtidig som det er trøblete kommersielt, med assosiasjoner til menneskehandel, prostitusjon og alt dette. Det er en uendelig mengde problemstillinger her.

Se bildet større

Bente Sandvig er fagsjef i Human-Etisk Forbund og opptatt av bioteknologi og etikk. Hun er også ganske nyoppnevnt medlem av Bioteknologinemda. FOTO: Marianne Melgård

Se bildet større

FOTO: Marianne Melgård

Faktaboks

BIOTEKNOLOGINEMDA

Bioteknologinemnda (BION) er en uavhengig, offentlig utnevnt nemnd, som kommer med anbefalinger før Stortinget – etter en høringsrunde og forhandlinger - skal utarbeide forskrifter til en revidert bioteknologilov. BIONs mandat er spesielt å vurdere de etiske utfordringene ulike former for bioteknologi innebærer.

BIONs foreløpige forslag til revidert lovtekst er som følger:

«Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi anvendes til beste for menneskene i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje med respekt for menneskeverd, menneskerettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg, basert på de etiske normene i vår kulturarv.»

Les mer:
Helsedirektoratet: Evaluering av bioteknologiloven
Tankeferd: Bioteknologi – hva er det, hvorfor er det viktig, hva er etisk utfordrende?
Tankeferd: Etisk utfordring: Assistert befruktning

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!