De sto langt fra hverandre, filosof Fr. H. Svendsen (t.v.) og psykolog Leif Edward Ottesen Kennair. I går diskuterte de menneskesinnet og evolusjon under Darwin-uka ved Universitetet i Oslo.

Darwin-debatt: - Menn har mer sexlyst enn kvinner

- Hva er mest undertrykkende? Å gjøre oppmerksom på denne forskjellen eller ikke? spør evolusjonspsykolog Leif E.O. Kennair. Bakgrunnen er en undersøkelse blant 1200 studenter i Trondheim.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.02.2009 kl 14:40

Kan evolusjonslæren brukes for å forstå mer om mennesket og menneskesinnet? Er det overmot å bruke evolusjonslæren for å forklare hvordan vi oppfører oss, eller er det tvert i mot et nytt vitenskapelig fundament?

Dette stod i sentrum da Realistforeningen og Norsk Biologforening inviterte til debatt under Darwin-uka ved Universitetet i Oslo i går kveld. På podiet hadde naturviterne hentet inn folk som ikke var fra deres eget fagfelt, men fra psykologien og filosofien. De to stod langt fra hverandre i synet på bruk av evolusjonslæren i psykologien.

Leif Edward Ottesen Kennair var som ung psykologistudent frustrert over å bli presentert for den ene teorien etter den andre uten empirisk grunnlag. Nå har han tatt doktorgraden på temaet evolusjons¬psykologi og er både klinisk psykolog og førsteammanuensis ved psykologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

- Evolusjonslæren kan absolutt brukes til å skaffe ny viten om menneskesinnet, sa Kennair og spurte retorisk om hvilke forskningsområder som forklart mennesket bedre enn darwinisme?

- Vi er jo dyr

Evolusjonspsykologien legger til grunn at adferd som har ført til fortrinn hos menneskenes forfedre også kan forklare adferd hos menneskene i dag. Det naturlige utvalget har med andre ord "belønnet" en viss adferd gjennom historien, og vi mennesker har derfor fremdeles denne adferden i dag.

- Det er vanskelig å finne eksempler på farlig darwninisme, men det har kommet mange anklager om det. Som regel vil man finne at de evolusjonære teoriene som har vært brukt på en negativ måte er ikke darwinistiske, bare evolusjonistiske, presiserte Kennair.

Han pekte på at darwinisme kan utfordre falske teorier om menneskets opprinnelse, og at evolusjonslæren i den kjente britiske biologen Richard Dawkins' hånd blir et sverd mot Guds skaperkraft.

- Vi er jo dyr vi også. Ved bruk av evolusjonsteorien kan vi predikere innholdet i menneskets sinn. Hvis menneskesinnet har utviklet seg, vil det hemme vår forståelse av menneskets natur hvis man er naiv i forhold til evolusjonslæren, hevdet Kennair.

Forskjeller i lyst skyldes evolusjon

Kennair trakk frem en vanlig tilnærming til kjønn i humaniora og samfunnsvitenskap, hvor det basert på likestilingstankene i dagens samfunn hevdes at det ikke er forskjell på menn og kvinner når det kommer til seksuell lyst. I en empirisk undersøkelse av temaet blant 1200 studenter i Trondheim kom imidlertid evolusjonspsykologene frem til at menn har mer lyst enn kvinner.

- Hva er mest undertrykkende og ødeleggende? spurte Kennair. Å gjøre kvinner oppmerksomme på denne forskjellen eller ikke?

- En av flere teorier
Filosof og førsteamanuensis ved Institutt for filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fr. H. Svendsen, hadde et annet svar på spørsmålet om overmot eller nytt vitenskapelig fundament.

- Evolusjonspsykologi er en fullstendig legitim innfallvinkel til å forklare menneskelig adferd, blant andre teorier, bemerket Svendsen. Men evolusjonsforklaringer er vesentlig mer problematiske for mentale fenomener enn fysisk kroppslige.

I humaniora og samfunnsvitenskap legges det i dag mer vekt på sosiale strukturer enn evolusjon når menneskene skal forstås, selv om det tidligere har vært annerledes. Svendsen fortalte om tvillingforskning (der adopterte tvillinger vokser opp hos forskjellige foreldrepar).

Disse studiene viser at gener kan forklare maksimalt halvparten av variasjonen i personlighet. Man trenger både en genetisk og en sosial komponent for å forklare menneskers personlighet, og trolig også andre komponenter.

Svendsen spurte om krig ifølge evolusjonspsykologien ikke regnes som noe annet enn en maskulin, reproduktiv strategi? Er kjærlighet bare til for å føre genene videre til et felles avkom? Hvis psykologi forklarer hvordan vi lager kultur, og biologien forklarer hvordan psykologien er, kan alt reduseres til biologi? spurte han.

Svendsen tok for seg vitenskapsteorien for å kritisere evolusjonspsykologien:

- Filosofen Daniel Dennet er en av de varmeste forsvarerne for en evolusjonær innfallsvinkel til menneskelig adferd. Likevel ser han at menneskelige trekk kan være utbredt uten at det av den grunn har en genetisk basis. Selv trekk med universell utbredelse er ikke tilstrekkelig bevis for det. Det er slike slutninger som forekommer ganske hyppig i evolusjonspsykologien, sa Svendsen.

Genetisk partnervold

Evolusjonspsykologien forklarer ifølge Svendsen ikke hva du er, men hvorfor du ble slik.

Han mener evolusjonspsykologene går i en gammel vitenskapsfelle.

- Det at B kommer etter A betyr ikke at A har forårsaket B. For å lage en hypotese til videre testing er denne tanken ok, men det holder ikke for å lage en teori om hvordan virkeligheten er, sa han.

Han konstaterte at evolusjonspsykologien er full av slike feilslutninger.

- Paleontologer (som driver med viten om forhistoriske dyr og planter, journ.anm.) kan si mye om diett og matproduksjon, men de kan ikke lese psykologi og følelser ut av bein og fossiler. Det er et umiskjennelig fiksjonspreg i den populariserende delen av evolusjonspsykologien, lyder Svendsens kritikk.

Han gikk videre og kritiserte tvilsom bruk av empiri hos kjente evolusjonspsykologer.

Et forskningsprosjekt om sjalusi, partnervold og utroskap ga for eksempel resultater om tyder på at sjalusi kan betraktes som en rasjonell respons på menns usikkerhet på farskap, med påfølgende voldshandlinger.

- Problemet var bare at sjalusi og utroskap ifølge de samme resultatene er like utbredt i parforhold uten vold. I tillegg fantes det geografiske variasjoner i materiellet, som tyder på det dette ikke er genetisk, men heller kulturelt betinget. Dette la evolusjonsspykologiforskningen ikke vekt på, fortalte han.

Politikken bør lære av vitenskapen
Kennair avsluttet med en oppfordring om at man bør bruke det brede akademiske fellesskapet på en bedre måte i politikkutformingen her i landet. Han brukte familiepolitikk og mannsrollediskusjonen som eksempel.

Hans forskningsfelt kan for eksempel si noe om hvor mange tilknytningspersoner et barn takler i løpet av det første leveåret. Mesteparten av personlighetsutviklingen forklares ikke av familiemiljø, hevdet Kennair. Innlederne viste seg å være enige om én ting.

- Mannsrollepanelet var gjennomgående underinformert om vitenskapen, konstaterte Svendsen.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...