«Cold Reading» – den synskes triks

Så hvordan klarer de såkalt klarsynte å lure folk?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.03.2011 kl 15:59

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Det er gang på gang avslørt at såkalt klarsynte har jukset litt på forhånd og enten via assistenter eller på andre måter innhentet informasjon om den som skal leses. Men hva når de på forhånd ikke vet noen ting?

Det såkalt klarsynte, spåmenn/-kvinner og «medier» som Graham Smith veldig ofte benytter seg av – enten de er seg bevisste på det eller ikke – er en teknikk som kalles «cold reading». Det er den samme teknikken salgspersoner bruker, men forskjellen er kanskje at personer som oppsøker en de tror har psykiske evner, er veldig innstilte på å finne mening i det som blir sagt.

I grove trekk innebærer «cold reading» en mer eller mindre subtil fisking etter detaljer gjennom å kaste
ut vage påstander. For eksempel «jeg får en sterk følelse rundt januar her». Da er det mange uligheter for positivt svar, for eksempel «jeg ble født i januar» eller «far døde i januar». Deretter bekrefter den synske informasjonen på en slik måte at det virker som den synske var mer treffsikker enn vedkommende faktisk var.

Er det ingen positiv respons – og det avdekkes veldig raskt gjennom lesning av kroppsspråk osv – kan den synske gå videre, men samtidig foreslå for eksempel at noe avgjørende hendte i januar som den som blir lest har fortrengt. Ofte formuleres de vage påstandene i spørsmåls form. «Jeg kjenner en sterk smerte i brystet. Stemmer det?» Veldig mange eldre menn dør av hjerterelaterte problemer, og hvis det gir positivt svar: «ja, far døde av hjerteinfarkt», kan den synske forsterke påstanden.

Men den synske kan også bare kaste ut en hel strøm av tvetydige bilder, som «farsfigur», «måneden mai», «en H med en n-lyd», «Hannah», «Henrik», «M…kanskje Mikkel», «læring», «bøker», «kanskje noe som er publisert»… Dette vil kunne bety vilt forskjellige ting for forskjellige mennesker, og selv om den som blir lest bare finner mening i etpar punkter, vil det kunne oppleves som et tilfredsstillende
treff. Like mye som evnen til den som leser, handler det om menneskers evne til å finne mening i den mest sprikende info. Vi har også en tendens til å huske treff, men glemme bommene. Vi mennesker er innstilte på å finne mening i det vi blir fortalt – uansett hvor fjernt eller usannsynlig det kan virke. Vi er også generelt opptatt av oss selv. Derfor trenger en synsk ikke en gang fiske eller kaste ut påstander, for at en spådom skal treffe.

Psykologen Bertram R. Forer oppdaget at mennesker har en tendens til å akseptere vage og generelle beskrivelser som unik for dem selv, uten å erkjenne at den samme beskrivelsen kan passe nesten alle. For føler du deg ikke litt truffet av følgende karakteristikk?:

«Noen av dine mål har en tendens til å være ganske urealistiske. Til tider er du utadvendt, sosial og lett å omgås,mens andre ganger er du innadvendt, forsiktig og reservert. Du har funnet ut at det er lite klokt å være for utleverende i forhold til andre. Du er stolt av å være en uavhengig tenker, som ikke lar seg overbevise av andres oppfatninger uten tilfredsstillende bevis. Du foretrekker en passelig porsjon forandring og variasjon,og blir misfornøyd når du hindres av restriksjoner og begrensninger. Til tider har du alvorlige tvil om hvorvidt du har tatt de riktige beslutningene eller gjort det rette. Mens du er disiplinert og kontrollert på utsiden, er du gjerne bekymret og usikker på innsiden.

Selv om du har noen personlige svakheter, evner du generelt å kompensere for dem. Du har en stor andel ubrukt kapasitet som du ikke har brukt til din fordel. Du har en tendens til å være kritisk til deg selv. Du har et sterkt behov for å være sammen med og bli beundret av mennesker som deg selv.»

Hør Derren Brown forklare hvordan «cold reading» fungerer her.
Du kan også lese mer via Ingenlikeråblilurt.no

Kilder: Skeptic's Dictionary

(Opprinnelig publisert i Fri tanke 1-2011

Les også:

Siste nytt i Reportasje

Lager egne rollespill til Humanistisk konfirmasjon

Et menneskerettighetsbrytende fengselsopphold, 20 timer i en diktaturstat og en verden der de fleste er utslettet av virus. Det er utgangspunktet for tre egenutviklede rollespill brukt i Humanistisk konfirmasjon i år.

Et skoleeksperiment med humanistisk fortegn

På Humanistskolen finnes ikke KRLE-faget. Kristendom behandles som andre religioner – som en del av filosofifaget.

Sognepresten og HEF-lederen fant hverandre. Nå er de gift.

Sogneprest Hege Andal møtte Human-Etisk Forbunds fylkesleder Erik Hofsten i livssynsdialogen, og søt musikk oppstod.

 
FNs tidligere rapportør for religionsfrihet kritisk til norsk lovforslag

Den tyske professoren Heiner Bielefeldt mener den nye norske tros- og livssynsloven kan bli et problem for religionsfriheten.

Har skrevet bok om Saudi-Arabia – et land hun aldri ville fått visum til

– Mitt navn er knyttet til Amnesty, som det saudiske kongedømmet anser som en terrororganisasjon, sier bokaktuelle Ina Tin.

Vil forklare sin tidligere sjef hva som er feil i regjeringens lovforslag

Torsdag 1. februar overtok Trond Enger sjefsstolen etter Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse