«Cold Reading» – den synskes triks

Så hvordan klarer de såkalt klarsynte å lure folk?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.03.2011 kl 15:59

Det er gang på gang avslørt at såkalt klarsynte har jukset litt på forhånd og enten via assistenter eller på andre måter innhentet informasjon om den som skal leses. Men hva når de på forhånd ikke vet noen ting?

Det såkalt klarsynte, spåmenn/-kvinner og «medier» som Graham Smith veldig ofte benytter seg av – enten de er seg bevisste på det eller ikke – er en teknikk som kalles «cold reading». Det er den samme teknikken salgspersoner bruker, men forskjellen er kanskje at personer som oppsøker en de tror har psykiske evner, er veldig innstilte på å finne mening i det som blir sagt.

I grove trekk innebærer «cold reading» en mer eller mindre subtil fisking etter detaljer gjennom å kaste
ut vage påstander. For eksempel «jeg får en sterk følelse rundt januar her». Da er det mange uligheter for positivt svar, for eksempel «jeg ble født i januar» eller «far døde i januar». Deretter bekrefter den synske informasjonen på en slik måte at det virker som den synske var mer treffsikker enn vedkommende faktisk var.

Er det ingen positiv respons – og det avdekkes veldig raskt gjennom lesning av kroppsspråk osv – kan den synske gå videre, men samtidig foreslå for eksempel at noe avgjørende hendte i januar som den som blir lest har fortrengt. Ofte formuleres de vage påstandene i spørsmåls form. «Jeg kjenner en sterk smerte i brystet. Stemmer det?» Veldig mange eldre menn dør av hjerterelaterte problemer, og hvis det gir positivt svar: «ja, far døde av hjerteinfarkt», kan den synske forsterke påstanden.

Men den synske kan også bare kaste ut en hel strøm av tvetydige bilder, som «farsfigur», «måneden mai», «en H med en n-lyd», «Hannah», «Henrik», «M…kanskje Mikkel», «læring», «bøker», «kanskje noe som er publisert»… Dette vil kunne bety vilt forskjellige ting for forskjellige mennesker, og selv om den som blir lest bare finner mening i etpar punkter, vil det kunne oppleves som et tilfredsstillende
treff. Like mye som evnen til den som leser, handler det om menneskers evne til å finne mening i den mest sprikende info. Vi har også en tendens til å huske treff, men glemme bommene. Vi mennesker er innstilte på å finne mening i det vi blir fortalt – uansett hvor fjernt eller usannsynlig det kan virke. Vi er også generelt opptatt av oss selv. Derfor trenger en synsk ikke en gang fiske eller kaste ut påstander, for at en spådom skal treffe.

Psykologen Bertram R. Forer oppdaget at mennesker har en tendens til å akseptere vage og generelle beskrivelser som unik for dem selv, uten å erkjenne at den samme beskrivelsen kan passe nesten alle. For føler du deg ikke litt truffet av følgende karakteristikk?:

«Noen av dine mål har en tendens til å være ganske urealistiske. Til tider er du utadvendt, sosial og lett å omgås,mens andre ganger er du innadvendt, forsiktig og reservert. Du har funnet ut at det er lite klokt å være for utleverende i forhold til andre. Du er stolt av å være en uavhengig tenker, som ikke lar seg overbevise av andres oppfatninger uten tilfredsstillende bevis. Du foretrekker en passelig porsjon forandring og variasjon,og blir misfornøyd når du hindres av restriksjoner og begrensninger. Til tider har du alvorlige tvil om hvorvidt du har tatt de riktige beslutningene eller gjort det rette. Mens du er disiplinert og kontrollert på utsiden, er du gjerne bekymret og usikker på innsiden.

Selv om du har noen personlige svakheter, evner du generelt å kompensere for dem. Du har en stor andel ubrukt kapasitet som du ikke har brukt til din fordel. Du har en tendens til å være kritisk til deg selv. Du har et sterkt behov for å være sammen med og bli beundret av mennesker som deg selv.»

Hør Derren Brown forklare hvordan «cold reading» fungerer her.
Du kan også lese mer via Ingenlikeråblilurt.no

Kilder: Skeptic's Dictionary

(Opprinnelig publisert i Fri tanke 1-2011

Siste nytt i Reportasje

Kristendom + Norsk identitet = Litt mindre sant enn før

REPORTASJE: – Religion – i alle fall religiøs kulturarv og tradisjon – blir oftere og oftere mobilisert i ulike identitetspolitiske agendaer, mener sosiolog Lars Laird Iversen.

– Vi kopierte den norske modellen, og det gikk utmerket

På Island henger stat og kirke tett sammen. Alltinget og domkirken ligger side ved side i hovedstaden. Men på øya finner vi også Sidmennt - Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon.

En blasfemiker i Oslo rådhus

Khamshajiny Gunaratnam er ateist med sosialdemokratiet som livssyn og historiens yngste varaordfører i Oslo.

 
«Barn av djevelen»

Martin Luther har vært mye brukt i antisemittisk argumentasjon. Men hva mente Luther egentlig om jødene?

– Venstre er nesten overtydelig på å skille stat og kirke

– Venstre er ikke alltid like prinsippfaste i praksis, men i forslaget til partiprogram er det lite å trekke for, sier Lars-Petter Helgestad.

Ingen vet egentlig hva «folkekirke» betyr

Heller ikke en av landets mest skarpskodde jusprofessorer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!