Britisk ateist-kirke i vekst

Avdelinger i USA og Australia

På bare et halvt år har «ateistkirken» The Sunday Assembly vokst fra et lite, lokalt tiltak av et par standupkomikere i øst-London til en bevegelse med lokale avdelinger både i USA og Australia.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.08.2013 kl 14:08

Det var stand-up komikeren Sanderson Jones som kom på ideen etter å ha deltatt på en julegudstjeneste. Han syntes det var en inspirerende opplevelse, men at det likevel var noe som ikke stemte helt:

– Det er så mye ved det som er flott med en gudstjeneste. Man får synge sammen, tenke på ting som er viktige, feire de største begivenhetene i livet, hjelpe andre. Det er bare så synd at i midten av det hele er Gud, som jeg ikke tror på. Jeg tenkte hvor bra det hadde vært å få feire noe jeg faktisk tror på; bruke alle disse fantastiske verktøyene til å feire livet, sier Jones.

Senere møtte han medkomiker og venn Pippa Jones, og sammen kom de to på ideen om å starte The Sunday Assembly.

Slagordet for forsamlingen er «Lev bedre, hjelp ofte, undre mer!». Temaer har blant annet vært «Lek», hvor en spillutvikler fortalte om gleden ved både å utvikle og å spille i fellesskap med andre.

Et annet tema var stjernekikking, hvor en astrofysiker fra Universitetet i Oxford snakket om kunnskapens og universets ytterste grenser. En annen søndag var temaet lykke. Her ble det diskutert hvordan man kan fokusere på de gode tingene i livet heller enn de negative.

Fellesskap og medmenneskelighet er sentralt på samlingene. Deltakerne blir oppfordret til å hilse på de som sitter ved siden av i salen, og lokale frivillige organisasjoner blir invitert inn for å snakke om arbeidet de gjør, og får mulighet til å rekruttere nye frivillige fra deltakermassen.

Sterk dugnadsånd

Veksten fra oppstarten i januar til i dag har vært formidabel. Til tross for å ha flyttet forsamlingen flere ganger, blant annet etter å ha blitt erklært uvelkommen i et lokale eid av en lokal steinerskole, møtte det over 600 mennesker til «kirke» i juni.

Grunnleggerne har fått henvendelser fra dusinvis med personer som vil være med og hjelpe til i den gryende organisasjonen på forskjellige måter. Det har nylig blitt startet både selvhjelpsgruppe, filosofikafe og et kor. I bakgrunnen arbeider det lydteknikere, riggere, backingband, web-designere og ad hoc-medhjelpere frem mot neste forsamling.

Å få orden på økonomien, derimot, ser ut til å være en større utfordring. Jones arbeider for tiden på heltid med å få bevegelsen etablert, men verken han eller Evans får foreløpig noe betalt for arbeidet.

– Jeg tror vi må starte en liten folkeopplysningskampanje for å synliggjøre hvor mye dette koster, så folk forstår hvor mye de bør donere. Kollekten vi tar inn i dag rekker bare til husleia. Men det går bra. Om folk virkelig liker noe, kommer de til å finne en måte å betale for det, sier Jones.

Mot en internasjonal bevegelse

Sanderson Jones forklarer at det alltid var ideen at andre folk på andre steder skulle kunne starte opp sine egne forsamlinger.

– Men det har skjedd mye raskere enn vi hadde trodd. Vi har mottatt epost fra hele landet, hele verden, med folk som har lyst å starte en lokal avdeling, sier Jones.

Kompanjong Pippa Evans har vært i Australia og hjulpet til med oppstarter i Melbourne og Brisbane, mens Jones har vært på oppstartsturné rundt om i USA, blant annet i New York og i Silicon Valley i California.

– Vi forsøker å finne ut hvordan vi skal gjøre det, for dette er allerede mye arbeid, sier Jones med henvisning til London-forsamlingen.

– Vi vil være sikre på at når noen går til en Sunday Assembly så skal det være moro og kjekt. Det skal være gode mennesker som gjør gode ting, sier han.

– Det handler om å kontrollere uten å være kontrollerende, og det er noe vi fortsatt prøver å få til, utfyller Evans.

Men selv om hverken økonomi eller organisasjonsmodell er helt på plass ennå, ser det ikke ut til at piffen er i ferd med å gå ut av den dynamiske duoen. Etter å ha bedrevet både stand-up komikk og Sunday Assembly på den populære komifestivalen Edinburgh Fringe i august, driver de nå en internettkampanje for å se hvilke 40 byer som mest ønsker seg en lokal Sunday Assembly. I oktober drar de to etter planen ut for å starte opp neste runde med lokalavdelinger.

Kritiske tilbakemeldinger

Kanskje ikke overraskenede er det fra «sine egne», det vil si fra andre ikke-troende, at bevegelsen har blitt møtt med mest skepsis. Og da spesielt fra enkeltindivider på nettet.

– Vi har hatt mer problemer med ateister enn med noen andre. De fleste som er religiøse kan forstå at man ønsker å bli bedre sammen, feire sammen og finne samhold. De skjønner poenget, i motsetning til den del ateister, sier Jones.

På sosiale media er responsen stort sett positiv, men ikke alle setter like stor pris på hvordan bevegelsen promoterer seg. De liker heller ikke begrepet «ateistkirke», selv om det er ment litt omtrentlig og humoristisk.

Som YouTube-brukeren toxlox2 uttrykker det: «Ateisme er ikke en religion. Kan dere vennligst holde «kirke» utenfor... de religiøse idiotene der ute kommer til å bruke det som brensel for argumentene sine

Tl dette svarer Sunday Assembly: «Vi sier bare at det er som en kirke fordi vi møter likesinnede folk, synger sanger, hører på interessante taler, tenker på måter vi kan forbedre oss på og hvordan vi kan hjelpe folk rundt oss, og generelt feirer det vi tror på, før vi har te og kake på slutten. Vi bryr oss ikke om hva idioter sier om oss. De er idioter».

I denne forelesningen om Sunday Assembly, som nylig ble lagt ut av The British Columbia Humanist Association på YouTube, imøtegås denne kritikken med at det er uvesentlig hva religiøse måtte mene om bevegelsen, og at studie etter studie har vist at kirkegang i seg selv fører til en målbart bedre livsførsel.

Det burde dermed ikke være noen grunn for å sky ordet «kirke», mener foreleseren som lister ellers opp en rekke punkter hvor den kanadiske humanistforeningen kan ta lærdom fra suksessen til Sunday Assembly. Han avslutter med det han selv utnevner som det viktigste: Ikke vær kjedelig.

For den som er på de trakter, så er neste forsamling søndag 1. september kl. 11, i York Hall, Bethnal Green i London.

Sunday Assembly er også å finne på Twitter @SundayAssembly og på Facebook.

Se bildet større

Lev livet mens du har det, og sett pris på det du har. Det er noen av verdiene som formidles under Sunday Assembly.

Se bildet større

Atester har også behov for samhold. Det viser tydelig veksten i det britiske Sunday Assembly. FOTO: Hege Otterholm

Se bildet større

Søndagsmøtene er fylt med musikk, taler og foredrag. Deretter drikker deltagerne te og kaffe og spiser småkaker. FOTO: Hege Otterholm

Se bildet større

– Jo mer sekulært samfunnet blir, jo mer fraksjonert blir det. Da mister vi noe. Folk føler ikke lenger ansvar for hverandre, og mange blir ensomme. Jeg tror Sunday Assembly kan bidra med å gjenopprette noe av dette, sier Lola Tinubu. FOTO: Hege Otterholm

Se bildet større

– Folk tror ikke så mye på gud lenger, men de har likevel behov for å komme sammen og snakke med hverandre. Jeg tror folk har behov for en slags åndelighet, og det kan de få her, sier førstegangsdeltager Martha McAlpine. FOTO: Hege Otterholm

Se bildet større

Pippa Evans og Sanderson Jones står bak The Sunday Assembly. De er veldig overrasket over hvor stort det hele har blitt. FOTO: Hege Otterholm

Se bildet større

– Det å komme sammen er kanskje noe vi har mistet i det moderne samfunnet, sier Nick Sutton. FOTO: Hege Otterholm

Se bildet større

Etterpå kommer ateist-versjonen av kirkekaffe. Poenget er å skape samhold og fellesskap, forteller arrangørene. FOTO: Hege Otterholm

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!