Det er ti år siden kartleggingen av det menneskelige genom begynte. Og ni år er gått siden ett av Forskningsrådets store satsningsområder, bioteknologisatsingen FUGE (FUnksjonell Genomforskning), ble opprettet. Nå går prosjektsatsningen, som til sammen har kostet staten 1,6 milliarder kroner, mot slutten, og Forskningsrådet har bestemt seg for å formidle bredt. Hvor langt er forskningen kommet – og hva gjenstår? Under overskriften Vitenskap i hverdagen møtes vitebegjærlige i alle aldre på DogA for åpent seminar og debatt.

– Våg å stille de dumme spørsmålene

Kveldens konferansier, Harald Eia, mener det er viktig å stille de dumme spørsmålene.

– Hvis man lurer på noe, er det garantert noen som gjør det samme, og da er det kanskje noe i det. Forskere trenger dumme og naive spørsmål utenfra, sa han.

Da han selv presenterte habile forskningsresultater til det norske forskningsmiljøet i tv-serien Hjernevask, ble de kontrære funnene – som at homofile menn er dårligere til å lese kart enn heterofile, og at man kan være genetisk predisponert for tv-titting eller å bli tilbudt heroin – ofte møtt med latter. Hvorfor er det slik? ville Eia vite.

– Om FrP hadde fått statistikk som talte for at innvandring er en ressurs, eller om SV hadde fått vite at privatisering er kjempepositivt, ville de ikke likt dette. Vi tror på det vi vil tro på. Om jeg, som er skeptisk til alternativ medisin, ble presentert forskningsresultater som viste at det faktisk hjelper, hadde jeg blitt sur. Jeg ville antagelig ment det var noe galt med forskningen, slo kjendiskomikeren fast.

– Men forskere er ansatt for å være åpen for nye funn, presiserte han.

Utfordringer med gensekvensering

Så var det dags for Forskningsrådets resultater. Dag Undlien, professor i medisinsk genetikk ved Ullevål universitetssykehus, presenterer sine funn om bioteknologi, såkalt gensekvensering.

Undlien illustrerte hvordan studiet av DNA-molekylet har gjennomgått en revolusjon de ti siste årene, og hvordan man etterhvert kan omsette denne kunnskapen til medisinsk praksis. Istedet for grove kategoriseringer av pasienter, slik helsevesenet opererer i dag, åpner gensekvensering for en genetisk spesialtilpasset medisinering, uten bivirkninger, mente han.

Videre delte Anne-Lise Børresen-Dale, professor i kreftbiologi ved Radiumhospitalet, de nyeste funn innen brystkreftforskningen. Du trodde kanskje brystkreft var én type kreft?

– Det finnes minst 15 undergrupper. Alle svulstene trenger ulik behandlingsstrategi. Vi er ennå ikke kommet lenger enn til krabbestadiet, sa Børresen-Dale.

Tone Tønjum, professor i mikrobiologi ved Universitetet i Oslo, snakket om skader og vedlikehold av hjernen. Også Tønjum tror fremtiden vil bringe en mer spesialtilpasset diagnostikk, slik at også behandlingstilbudet vil bli bedre.

Finnes det etiske betenkeligheter ved skreddersydd medisin?

Kan vi stoppe utviklingen?

Hva vil vi vite – og hva vil vi ikke vite? Det er det store spørsmålet i kveldens debatt.

– Med skreddersydd medisin står vi overfor en revolusjon innen medisin, men vi står også overfor nye dilemmaer. For eksempel problemstillinger rundt om vi vil ha vårt eget genom sekvensert. Kan det rett og slett bli for mye viten? spurte innleder Bjørn Vassnes, journalist og kveldens ordstyrer.

– Folk er sykt opptatt av helse, sa panelets «folkelige røst», A-magasinets redaktør Kjersti Løken Stavrum. Hun trakk fram tabloidavisenes fokus på flått som et eksempel.

– Folk er opptatt av hva de bør bekymre seg for, og hva man kan skåne seg mot. Samtidig er det sånn at vi vet mye om hva vi kan gjøre for helsen vår, men vi gjør det ikke. Gjennom genforskningen blir vi presentert for kunnskap vi overhodet ikke er i stand til å håndtere. Samtidig kommer vi dypt og inderlig til å ønske denne informasjonen. Siden det brukes skattepenger til denne typen forskning, skapes det naturlig nok forventninger om hva denne forskningen kan brukes til, sa Løken Stavrum.

Hva vil vi vite?

Allmennlege Jørgen Skavlan sa seg enig i nordmenns overdimensjonerte helsefokus.

– Vi har et samfunn som er gjennommedikalisert og terapifokusert. Vi må tenke på hvordan samfunnet kan håndtere denne kunnskapen, sa Skavlan.

– Jeg fornemmer en forventning til helsevesenet som vi overhodet ikke er i stand til å møte. Helsevesenet kommer til å møte mange kreftpasienter som om ikke føler seg feilbehandlet, men underbehandlet, sa Løken Stavrum.

– Vi må ha en edruelighet knyttet til at det blir billigere å bruke genteknologi, sa Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemda.

Hun la til at teknologien har gjort det billigere å benytte seg av gensekvensering. Idag koster det 20.000, og det er ikke lenge til sykehusene vil ta i bruk dette. Vi kommer til å få et overforbruk av denne type gentesting, og da sitter vi igjen med mye genetisk kunnskap som er mulig å sortere.

– I USA finnes det anbefalinger om å ta gentest før man begynner på visse typer medikamenter, og det tror jeg også kommer til Norge etter hvert, påpekte Undlien.

Han sammenlignet gensekvenseringsteknologien – teknologi for såkalt skreddersydd medisin – med internett. Folk var skeptiske i starten, før det revolusjonerte måten å kommunisere på.

– Vi kan velge en kinesisk tilnærming, og si at dette er skummelt stenge av deler av det. Men jeg tror det bare er én løsning: Befolkning må få lov til å velge dette selv, mente Undlien.

– Gentesting vil føre til mindre feilmedisinering, i mange tilfeller vil det avgjøre forskjellen mellom liv og død. Men jeg er opptatt av de etiske betenkelighetene. Genetisk informasjon kan også brukes til å utelukke folk fra helsetjenester og misbrukes av forsikringsselskaper, mener statssekretær i Kunnskapsdepartementet Kyrre Lekve (SV).

– Samfunnets oppgave blir å sikre mot genetisk diskriminering, mente han.

Opptatthet av helse fører til ulykke

Løken Stavrum mente at det er bedre å fokusere på det positive:

– Det snakkes ofte om farene ved et sorteringssamfunn. Men med selvbestemt abort har vi per definisjon et sorteringssamfunn fra før. Vi må huske at sekvenseringsteknologi ikke bare vil sortere folk ut, men også inn. Vi sorterer inn i den forstand at vi gir folk tilbud om bedre helse, bedre behandling og bedre oppfølging, sa hun.

Skavlan, som med sin intellektuelle orientering er en lege av den gamle skolen, vil på sin side avslutte med noen påminnende ord fra Platon:

– «Det største hinder for et lykkelig liv er å være opptatt av helse».

– Vi har ikke kommet fram til noen svar i løpet av kvelden, men med dette har diskusjonen begynt, oppsummerte Vassnes.