Ikke lett å bli godkjent som ny religion - se forsøkene her

Vi har gått gjennom mange søknader om å bli godkjent som trossamfunn i Norge i løpet av det siste året. FOTO: Montasje: Even Gran

Ikke lett å bli godkjent som ny religion - se forsøkene her

Vi har gått gjennom 14 av trossamfunnene som søkte godkjenning i 2016. En av dem tror på magnetismen og tilber den hellige Magne.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.04.2017 kl 08:34

Se bildet større

«De ubekymrede samvittighets vei» tror på det meste av guder og alskens måter å dyrke dem på, men siden de er norske tror de litt ekstra på de gamle nordiske gudene som for eksempel Odin. FOTO: Wikimedia commons @ Victor Villalobos

Se bildet større

Søknaden til Den norske sataniske kirke stoppet trolig opp i fjor sommer. Vi fikk ikke flere treff på dem i postjournalen. FOTO: Maleri av Eliphas Levi fra 1854

Se bildet større

OPPDATERT 6.4.17: Les del 2 av denne serien - Trossamfunnene som fikk avslag 2010-2015

Faktaboks

SLIK DEFINERER STATEN RELIGION

De trossamfunnene som søker å bli godkjent, blir gjennomgående målt opp mot følgende definisjon av religion:

«Religion er en bestemt holdning til den makt eller de makter som individer eller grupper anser for å bestemme over deres liv og skjebne. Felles for alle religioner er at tilhengerne tror på en makt som avgjør spørsmål som står utenfor den menneskelige verden og at de innretter sitt liv etter denne forestillingen. Videre er det religiøse begrep som for eksempel under, åpenbaring, synd og offer».

Det er videre et krav at trosamfunnet må være:

«en eksklusiv sammenslutning av personer som deler er positiv religiøs tro som etter sin overbevisning tar sikte på en dyptgående, varig og omfattende påvirkning av sine medlemmer».

Dette er et forsøk på å sammenfatte hvordan staten begrunner sine avslag. Les et konkret avslagsbrev her.

Ifølge trossamfunnsloven første paragraf har alle «rett til å driva religiøs verksemd åleine eller saman med andre, og til å skipa trudomssamfunn når rett og sømd ikkje vert krenkt».

Blir man godkjent, har man krav på like mye penger som Den norske kirke får pr. medlem - pr. i dag nesten tusen kroner pr. person.

Men hva må til for å bli godkjent? Og hvordan kan myndighetene egentlig si nei til oppdiktede tullereligioner? Det er da vitterlig mye rart blant de etablerte religionene også. Hvordan kan staten si at den ene fantasifulle skapelsesberetningen er noe mer seriøs enn den andre, så lenge søknaden er godt begrunnet og det formelle er i orden?

Vi har søkt innsyn i alle saker det siste året som inneholder teksten «registrering som trossamfunn» hos landets nitten fylkesmenn, og plukket ut de mest spennende (og morsomme).

Her kommer lista, i alfabetisk rekkefølge:

Se bildet større

Skapelsen, ifølge spaghettimonsterkirken.

Church of the Flying Spaghetti Monster

Dette er faktisk det eneste forsøket vi greier å finne på å få den velkjente satirereligionen «Church of the Flying Spaghetti Monster» godkjent som trossamfunn i Norge. Søknaden ble sendt inn i august i fjor.

Trosbekjennelsen går ifølge søknaden ut på at et flyvende spaghettimonster har skapt universet. Når vitenskapen peker mot evolusjon, er det bare et narrespill iscenesatt av spaghettimonsteret, som med letthet kan passere gjennom vanlig materie, kan vi lese. Blant annet.

Søknaden avslås av Fylkesmannen i Rogaland i oktober fordi de ikke tilfredsstiller staten definisjon på religion (se faktaboks). Senere i oktober klager Church of the Flying Spaghetti Monster på avslaget fra Fylkesmannen, og påpeker at de så absolutt driver religiøs praksis.

– Vi har både bønner og ritualer som dåp og ekteskapsinngåelse, for eksempel, samt flere pastarelaterte dagligdagse ritualer. Vi vil ha sammenkomster i Spaghettimonsterets navn. Vi har også flere eksempler på under og åpenbaringer, og vi har vår versjon av synder og offer, heter det i klagen.

Men til ingen nytte. Kulturdepartementet avslår klagen den 22.12.16, med en bredere begrunnelse enn fylkesmannen. Departementet peker først på en del formelle feil som at det ikke finnes noe styre, og at det ikke er dokumentert at det finnes medlemmer med unntak av den ene personen som søker, eller at det foregår noen religiøs aktivitet i samfunnet.

Departementet er også litt mer konkret i begrunnelsen for avslaget, og viser til at det i trossamfunnslovens forarbeider forutsetter at det må være snakk om en «positiv religiøs tro».

«Et humanitært selskap eller en forening for antireligiøs propaganda er ikke et trossamfunn i lovens forstand. Det er i tråd med dette ikke tilstrekkelig å drive satire eller humor eller å ha regler for livsutfoldelse for å bli registrert i henhold til trossamfunnsloven», heter det i avslagsvedtaket.

Departementet påpeker at selv om alt det formelle skulle falle på plass, så holder det ikke likevel, fordi den «den religiøse troen og virksomheten som er beskrevet i søknaden ikke er av en slik karakter at dette kan anses som et trossamfunn slik forarbeidene til loven forutsetter».

OPPDATERT: Det ble søkt om å få opprette trossamfunn for spaghettimonsteret i 2013 også, da under navnet «Det Hellige Flygende Spaghettimonsterets Kirke». Også den ble avslått.

Se bildet større

Dudeismen har nesten 400.000 prester over hele verden, hevdes det på denne nettsida.

Church of the Latter Day Dude

Religionen er inspirert av den amerikanske kultfilmen The Big Lebowski der hovedpersonen er notorisk kjent for å ta alle vanskeligheter med stor ro. Den norske varianten av «dudeismen» oppmuntrer følgelig til «å være avslappet i møte med livets vanskeligheter, og heller fokusere på enkle dagligdagse gleder som bading, bowling og være med venner».

Den avslappede holdningen sprekker imidlertid litt opp når dudeistene først får kritisk omtale på NRK, og deretter avslag fra Fylkesmannen i Vestfold blant annet fordi de «ikke tror på en overjordisk virkelighet».

Dudeistene kunne selvsagt ha svart i tråd med sine grunnprinsipper, og sagt «well, that's just your opinion man». Isteden blir de fornærmet og beskriver avslaget som «en latterliggjøring av vår tro og livsførsel».

Klagen ligger fortsatt til behandling i Kulturdepartementet.

Den norske sataniske kirke

Søknaden fra 7. juni 2016 er basert på Anton La Veys satanisme. Trosinnholdet dreier seg ifølge søknaden rundt individualisme, «survival of the fittest/most adabtable to change»-filosofi og selvdyrkelse.

Søknaden er mangelfull og Fylkesmannen i Buskerud ber i juli 2016 om en del faktainformasjon rundt organisering, antall medlemmer, vedtekter og så videre. Etter dette har det vært stille. Vi får ikke flere treff i statens postjournal.

Se bildet større

Følgerne av magnetismen tror en hellig magnetisk kraft strømmer gjennom all fysisk materie. FOTO: Flickr: Garrett Mace

De tiltrekkendes forsamling

Medlemmene kalles magnetene. De erkjenner Magne som verdens skaper og ser på magnetismen som sin religiøse tro. Magnetene tror en hellig magnetisk kraft strømmer gjennom all fysisk materie.

Det er også en profet. Han heter Vemund, og har studert under Magne i et guru-disippel forhold i flere år, heter det i søknaden. De tiltrekkendes forsamling oppgis å ha rundt 50 medlemmer per oktober 2016. Magnetene driver ikke misjon, men møtes iblant «for å ta et avbrekk fra dagliglivet og nyte sosialt samvær, musikk og omtanke».

Søknaden blir avslått av Fylkesmannen i Rogaland i januar 2017 fordi man ikke anser at «magnetismen» slik den er beskrevet faller innenfor trossamfunnslovens definisjon av «religiøs verksemd» (se faktaboks).

De ubekymrede samvittighets vei

Her tros det omtrent på alt. I søknaden ramses det opp 37 punkter. De ubekymrede samvittighets vei tror på det meste av guder og alskens måter å dyrke dem på. Dette inkluderer «nisser, feer, huldra, gjenferd, havfruer, avatarer og helgener», kan vi lese. Siden dette er en norsk religion, tros det ekstra mye på de gamle nordiske gudene. Trossamfunnet mener de kan leve side om side med kristne religioner. Kanskje kan man til og med lære noe av hverandre, antydes det.

Ellers handler de 37 punktene mye om toleranse, ikke-dømmende holdninger og at man må søke i seg selv for å finne sannhet.

Søknaden avslås av Fylkesmannen i Rogaland i desember 2016 fordi den «ikke oppfyller lovens krav til registrering».

Se bildet større

Ikke glem hatten, råder Den Hattolske Kirke. FOTO: Flickr: Papist

Den hattolske kirke

Her er det hatten i sentrum. Ifølge søknaden skiller hattolisimen seg fra katolisismen hovedsakelig på grunnlag av «en forståelse av hatten som hellig objekt og et mellomledd mellom det enkelte menneske og Gud». For hattolikken er det et hellig imperativ å beskytte sitt hår mot all potensielt ødeleggende ytre kraft. Samtidig er hatten for en hattolikk en konstant omfavnelse fra Herren og et grunnleggende element for søken etter frelse, kan vi lese. Ledes av ypperstepave Ronny.

Søknaden blir avslått av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i oktober 2016.

«Basert på trossamfunnets lære om hatten som det helligste av alle klesplagg, og ut fra det som står i lovforarbeidene om at begrepet «trossamfunn» og departementets definisjon av religion, avslår Fylkesmannen registreringsmeldingen», heter det i avslagsbrevet.

Det som er

Her har vi en ny gjeng som prøver å samle «alt». Trosbekjennelsen til «Det som er», er at «det som er, virkelig er». Det er ikke utarbeidet noen mer spesifisert trosbekjennelse blant annet «fordi det ville tatt veldig lang tid å skrive ned det som er». I tillegg er «det som er» foranderlig og vil ikke kunne fanges med det skrevne ord, skal vi tro søknaden.

Avslås av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i mars 2016 på formelt grunnlag. Det finnes verken styre, organisasjonsnummer eller vedtekter, og det er bare to medlemmer.

Gremium

Her er det «kraften i det hellige tall 7» som er det sentrale. Medlemmene tror på denne kraften. I søknaden står det en del om organisering og at de vil rekruttere nye medlemmer, men selve trosgrunnlaget står det ikke mer om. Det er ganske enkelt «kraften i det hellige tall 7» som gjelder. Til tross for dette er det bare seks medlemmer i styret.

Gremium trossamfunn er tilknyttet motorsykkelklubben Gremium MC på Haga i Akershus, melder avisa Raumnes.

Søknaden avslås Fylkesmannen i Oslo og Akershus i juni 2016 med standardbegrunnelsen om at vilkårene for å være et trossamfunn ikke oppfylles, da det ikke bedrives «religiøs virksomhet eller en religiøs tro, det vil si troen på en Gud eller kraft utenfor mennesket selv».

Handlingens menn

Her fant vi bare et oversendelsesdokument med teksten «Vedlagt ligger Nils & Ronnys søknad ang. opprettelsen av nytt trossamfunn». Kanskje er det reisekameratene Nils og Ronny fra NRK som er ute med noe fanteri? Vi vet ikke. Mer fant vi ikke i den offentlige postlista.

Se bildet større

Snilt skal det være, ifølge Juledommen.

Juledommen

«Juledommen er et trossamfunn som fremhever på troen på Julenissen som belønner snille barn med julegaver». Slik innledes trosgrunnlaget for dette forsøket på å gjøre julenissen til gud. Det framstilles som et mirakel at julenissen egenhendig greier å levere gaver til alle verdens snille barn på tross av hindringer som lange piper og en korpulent kropp.

Slik fortsetter det. Julenissen skal også ha skapt verden, og reinsdyr er hellige. Juledommens viktigste dyd er (selvsagt) å være snill. Alle de som tror på Julenissens årlige dom over hvem som er snille og slemme kan bli medlem. såfremt de ikke tror på andre guder eller holder reinsdyr fanget.

Søknaden avslås av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i november med den vanlige begrunnelsen om at dette ikke tilfredsstiller statens definisjon av religion med sine grunnbegreper som for eksempel det hellige, åpenbaring, under, synd og offer.

Folkene bak Juledommen synes definitivt de tilfredsstiller dette og klager, men blir avslått av Kulturdepartementet i desember med begrunnelse om at det ikke drives religiøs virksomhet, og at styret bare består av to personer. Departementet legger også til at «det ikke er tilstrekkelig å drive satire eller humor, eller å ha regler for livsutfoldelse, for å bli registrert i henhold til trossamfunnsloven».

Norsk IFA forening

Ut fra navnet skulle man tro at dette er en gjeng studenter som «hyller den hellige IFA-pastillen», eller noe i den duren.

Men nei. Dette er et seriøst trossamfunn som til slutt blir godkjent etter en runde med avslag og klagebehandling. Saken snudde blant annet etter at Fylkesmannen i Rogaland snakket med en religionshistoriker som konkluderte med at Norsk IFA forening fremstår som et troverdig IFA-trossamfunn basert på afro-cubanske religioner med røtter i Yoruba-kulturen i vest-Afrika.

Les mer om IFA-religionen.

Pimejas kirke

Pimejas kirke er basert på ordet «pimeja» som betyr «mørke», kan vi lese. Hvilket språk sies det ikke noe om. Religionen beskrives som å være en «moderne original religion med inspirasjoner fra kristendom, buddhisme og moderne filosofi». Medlemmene søker etter «illuminasjon og tilfredshet i en mørk verden», og kan også berette at deres verdier «inkluderer snillhet».

I februar sender Fylkesmannen i Rogaland et brev der de etterspør mer informasjon før de kan ta stilling til søknaden. Mer finner vi ikke i statens postjournal.

Scientarium

Tar utgangspunkt i at universet «er skapt av noen eller noe», og at mennesker har en plikt til å finne ut av dette for å komme nærmere sin skaper. Redskapet for å finne ut av skaperverket er vitenskakp, og forskere framstilles som profeter. Men ikke glem; Forskere er kun mennesker, og kan gjøre feil, kan vi lese. Derfor er det også viktig å tenke selv, fastslås det i søknaden.

Videre er det slik at ting er helligere jo mer avanserte de er. Høyest på rangstigen står derfor mennesket og menneskehjernen. Scientarium har én leder, som har ansvaret for å for å «oppdra medlemmene riktig».

Søknaden avslås av Fylkesmannen i Rogaland i oktober på det vanlige grunnlaget - at det ikke er en religion. Scientarium synes det er dumt, klager og underbygger søknaden med å understreke at hensikten er å påvirke folk «til å bli bedre mennesker, og oppføre seg bedre mot andre, uansett tro, rase, politikk eller favorittfotballag.

Søknaden avslås endelig av departementet i januar fordi det ikke finnes andre medlemmer enn styreleder, og at Scientarium derfor ikke kan oppfattes som et fellesskap av troende.

Scientologi

Scientologiene søkte i 2002 om å bli godkjent som støtteberettiget trossamfunn, men fikk avslag fordi de ble definert som en religiøs filosofi og ikke som et trossamfunn. Scientologene klaget, men ba om utsettelse for å skaffe til veie mer dokumentasjon. Så stoppet saken opp.

Utsettelsen varte i 14 år. I juni 2016 henla Kulturdepartementet saken. I henleggelsesbrevet ber de scientologene søke på nytt hvis de ønsker å registrere seg som trossamfunn.

Se bildet større

«Terjistenes bok» er ikke så veldig lang, bare tre A4-sider. Den er delt opp i første og andre Terjebok, «Den første gudstjenesten», «Terjes åpenbaring» og «Terjes brev til svenskene».

Terjismen

Hva kan ellers navnet bli når man heter Terje og har fått med seg noen venner på å stifte religion?

«Terje vil en dag dø for våre synder, slik at vi som har Terje i våre hjerter kan bli frelst. Vi hedrer Terje ved å drikke vin, og pryde våre hoder med blomsterkranser», heter det.

Malen ser ut til å være kristendommen, bare med «Terje» satt inn istedenfor Gud og Jesus. Terje har utnevnt seg selv til pave og de to vennene han har fått med seg er utnevnt til biskoper.

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder avslår søknaden i juni 2916 fordi den etter deres skjønn framstår som useriøs.

Pave Terje klager selvsagt, og legger ved en kopi av «Terjistenes bok» - en samling av terjistenes hellige tekster - for å underbygge at trossamfunnet så absolutt tror på en skjebnebestemmende makt, at de ber, at Terje er allmektig og så videre (som vi for øvrig finner i Terjistenes bok, kap. 1 vers 4).

Kulturdepartementet avslår klagen i juli 2016. De er enig med fylkesmannen i at Terjismen framstår som useriøs. Og selv om Terje har skrevet sin egen bok, har ikke terjistene godtgjort at de tror på en overjordisk virkelighet som har avgjørende betydning for deres tilhengere.

Les mer om Terjismen i denne artikkelen.

Se bildet større

Nei, det handler nok ikke om han her. Isteden handler den norske versjonen av «trolologi» blant annet om en litt mystisk figur ved navn Otto.

Trolologi

Trolologi kunne ha vært basert på den fantastiske Trololo-videoen på Youtube som man ikke kan se uten å elske den, men søknaden nevner ikke den russiske internettklassikeren med et ord. Det står ikke så mye annet heller. Trosbekjennelsen oppgis til å være «Trykk, trykk, blipp, blopp, bang. Trykk er et ord, Otto er fremdeles i livet».

Den religiøse læren har følgende punkt:

  • Stjerneskudd vitner om en magisk kraft.
  • Lyn og torden er en gudommelig kraft.
  • Trykkbølge behandling er en måte å komme nærmere lyn og torden.
  • Otto er fremdeles i livet.

Hvem den mystiske Otto er, får vi ikke svar på. Søknaden avslås i august 2008 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Utviklingens glede

Her er det utvikling som står i sentrum. I trosbekjennelsen heter det at alt er i utvikling og at utviklingen aldri kan stoppes. Likevel er ikke all utvikling en bra utvikling, men alt er likevel i utvikling. Man må i tillegg lære seg å leve med utviklingen, selv når det gjør vondt.

Utvikling er også rangert i et hierarki. På toppen har vi verdens utvikling, mens under finner vi alle barna «som prøver å henge med i utviklingen». Ja, det er det som står. Formålet med trossamfunnet er «å stå sammen gjennom utviklingen».

Avslås i januar 2017 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Se bildet større

Zuistene på Island skriver at de er en plattform for medlemmene til å praktisere en gammel sumerisk religion. Hovedmålet deres er imidlertid at regjeringen på Island skal fjerne all finansiering av tros- og livssynsamfunn og slutter å registrere innbyggernes trostilhøringhet.

Organisasjonen vil legge seg ned når dette målet er nådd. Zuistene betaler alle pengene de får fra staten tilbake til medlemmene.

Zuisme

Sist, men ikke minst har vi «Zuismen». Dette er den norske avleggeren av et trossamfunn som ble stiftet på Island i 2013, og som ble godkjent som støtteberettiget trossamfunn der, selv om de var åpne på at trossamfunnet egentlig ble grunnlagt i protest mot den islandske obligatoriske tros- og livssynsavgiften. I dag har zuistene over 3000 medlemmer på Island og mottar en betydelig støtte fra staten. Les mer her.

Zuismen er ifølge den norske søknaden basert på opprinnelig sumerisk religionen, «uttrykt i eldgamle kvad til ære for den universelle guden An, jorden Ki og de mindre naturkreftene».

Avslås i oktober 2016 på det vanlige grunnlaget om at Zuismen ikke tilfredsstiller lovens krav til religion, pluss at en del formaliteter heller ikke er i orden.

OPPDATERT: Zuistene har nå blitt underkjent på Island også.

Siste nytt i Bakgrunn

Jonestown – en litterær gjennomgang

Med utgangspunkt i en ny biografi om Jim Jones, ser Audhild Skoglund nærmere på litteraturen om Peoples Temple og dets uhyggelige endelikt.

Filosofen som jordet tenkningen i den fysiske virkelighet

Tiende og siste del i vår serie Humanismens ideer går tilbake til Antikken og filosofen som ofte karakteriseres som verdens mest innflytelsesrike filosof: Aristoteles.

Humanismens ideer 1–10
 
Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

Fornuftens store fornyer

Om Voltaire var opplysningstidens stjerne, var Immanuel Kant opplysningstidens kjempe. Han ga verden noen skjellsettende verk som endret vestlig filosofi. Og som gjorde ham til den største filosof siden Aristoteles.

Heksebarn og homofobi – Pinsebevegelsens vekst i Afrika

Pinsebevegelsen har i nyere tid vokst voldsomt i Afrika, og med på kjøpet følger oppblomstring av hekseanklager mot barn og fordømmelse og forfølgelse av homofile.