Å orde tankene sine

Filosofisk praktiker elin kiraly var også leirfilosof på Humanistisk Ungdoms sommerleir i sommer, og ledet både individuelle og gruppesamtaler. FOTO: Dan-Raoul Husebø Miranda

Å orde tankene sine

Human-Etisk Forbunds lokallagsarbeid kan være mer enn seremonier og livssynspolitikk. Sissel Honne Meyer og Reidar Einarsen er to av mange aktive som arrangerer filosofikafé.

Tekst:

Publisert:

– Det blir nærmest som et konfirmantkurs for voksne, for oss som aldri fikk humanistisk konfirmasjon. For dette handler jo om menneskesyn, verdensbilde, etikk og moral og … Ja, der tror jeg vi har kjernen, sier Sissel Honne Meyer litt humoristisk om filosofikafeen.

Filosofikafé er en type aktivitet som har bredt om seg i Human-Etisk Forbunds lokallag flere steder i landet, enten det er åpne kafeer eller rettet mot et bestemt publikum, som for eksempel pensjonister. Og under Humanistisk uke i ukene 38 og 39 blir det ulike former for filosofikafeer over hele landet.

Lavterskeltilbud

Sissel Honne Meyer har vært aktiv i Trondheim lokallags omsorgsgruppe siden 1998, og det var også gjennom engasjementet der at hun ble med på Human-Etisk Forbunds første kurs i ledelse av livssynssamtaler i 2009. Kurset ga henne innføring i det å lede filosofiske samtaler med både enkeltpersoner og i grupper. Det, sammen med erfaringen fra individuelle samtaler gjennom støttegruppa, gjorde at hun fikk lyst til å bruke kunnskapen til å starte filosofikafé.

– Vår filosofikafé skal først og fremst være et forum for vanlige folk som møtes for å se hverandre og snakke sammen om et felles tema. Med tid til ro og ettertanke. Så enkelt, og egentlig så viktig, pleier Sissel Honne Meyer å si når hun innleder filosofikafeene.

Hun karakteriserer det som et lavterskeltilbud – fordi det er enkelt både å arrangere og det bør være enkelt å kunne møte opp.

Men hva er en filosofikafe?

I Tønsberg sitter filosofisk praktiker Elin Kiraly sammen med engasjert ildsjel Reidar Einarsen på Human-Etisk Forbunds fylkeskontor i Vestfold. De to har samarbeidet om Human-Etisk Forbunds filosofikafeer i Tønsberg siden januar.

Som svar på spørsmålet peker Kiraly på den blå og hvite kampanjeplakaten som nå henger på veggen på fylkeskontoret:

– Hva tanken bak filosofikafeen er, er ganske godt oppsummert i slagordet «Gi plass til tanken». Det handler om å skape fysiske og konkrete rammer for en samtale som er av en litt mer friere natur, sier hun.

– Men samtidig på en sånn måte at alle som er til stede kan stille sitt undringsspørsmål, og så kan alle være med på å besvare det. Og på forskjellige måter tangerer vi disse grunnleggende spørsmålene som dreier seg om etikk, moral, rettigheter osv – via de temaene som vi snakker om, legger Einarsen til.

Starter med metasamtale

Filosofikafeen i Tønsberg er ledet av Kiraly, som altså er filosofisk praktiker, og som på bakgrunn av ønsker fra deltagerne formulerer et åpent spørsmål til samtalen. Noen ganger er det spørsmål rundt store eksistensielle tema – som «hva er ensomhet?»; «hva er sannhet?»; «hva er frihet?» Mens andre ganger formuleres spørsmålene mer konkret.

– Vanligvis innleder jeg en liten «metasamtale», med utgangspunkt i om det konkrete spørsmålet er godt nok formulert eller om det leder samtalen i én bestemt – og muligens feilaktig – retning. Det er jo kanskje det som er mest typisk for filosofiske undersøkelser: å stille spørsmål til det vi tar for gitt og sammen forsøke å formulere hva disse premissene er, sier filosofen.

Einarsen legger til at resultatet av samtalene – som gjerne varer opp til to timer – ikke nødvendigvis er unison enighet.

– Målet er ikke at alle skal gå herfra og være enige. Målet er at vi går herfra og alle har fått innspill, inntrykk og tenkt mer i gjennom de spørsmålene. Og hver gang er tilbakemeldingen at «dette kunne vi fortsatt med, vi kunne gjerne hatt et møte til»! Jeg tenker at sånne spørsmål blir vi aldri ferdige med.

En filosofisk samtale en demokratisk aktivitet uten fasit og uten belæring.

Vis interesse for andres syn

Noen ganger kan dialogen gli over i heftig meningsutveksling. Honne Meyer i Trondheim forteller at når det har blitt vel heftig, har det vært godt å ha trening fra kurset og kunne sti at dette går ut over ideen bak filosofikafeen, som er å gi rom for ulike tanker.

– I slike samtaler handler det ikke om å overbevise hverandre. Forfatteren Maria Szacinski har formulert det slik: «Du skal orde tankane dine. Når du høyrer kva du tenkjer for­ står du betre kva du meiner.» Det syns jeg er så fint uttrykt!

Det handler om å utdype og bli klar over sitt eget syn. Og, i en større sammenheng, livssyn. Jeg er glad for å være med på å skape flere arenaer for livssynssamtale i Human-Etisk Forbund.

– Er det viktig å bli klar over eget livssyn?

– For meg er det det.

– Hvorfor?

– Haha, jeg tror kanskje jeg er født som en ambivalent tviler. Jeg har villet veie meninger «for» og «imot» så lenge jeg kan huske. Som voksen er jeg lei for at det i barneskolen ble brukt så mye tid på bibelhistoriens sannheter, sukker hun.

– Det var lite rom for undring og søken etter andre og kanskje bedre svar. Senere har jeg jo fått frihet til å jakte på andre forklaringsmodeller. Av og til synes jeg at jeg finner noe riktig og viktig. Men noen absolutt sannhet finner jeg jo ikke da, smiler hun avvæpnende.

– Jeg tror likevel at i samtale med andre og med respekt for hverandres synspunkter, kan vi lære mye uten å belære hverandre. Vi utvider horisonten og holder tankeprosessen i gang. Og glimtvis synes jeg at vi finner et gullkorn.

Mål å undersøke oppfatninger

– Vi kan jo godt si at vi står for mange fine verdier, men disse skal jo også leves, understreker Elin Kiraly.

Hun mener det å filosofere slik, passer veldig bra sammen med verdiene som Human-Etisk Forbund har formulert: nettopp det å være kritisk tenkende. På sitt beste kan kanskje en filosofikafé bidra til begrepsavklaring, og samtidig minske gapet mellom hvordan vi uttrykker våre verdier og hvordan vi lever dem.

– Filosofikafé er å lage en fysisk ramme for undersøke våre oppfatninger. Det innebærer både å utfordre seg selv, men også å øve seg på å formulere egne tanker. Det å være kritisk tenkende innebærer at vi kan vende spørsmå- lene mot oss selv, selv om vi samtaler med andre. Temaene angår oss som mennesker.

Hun utdyper:

– Et av de sentrale filosofiske prinsippene jeg streber etter, er den sokratiske ideen om at selv om vi ikke kan vite hva en bestemt verdi eller dyd er, så har allikevel de fleste en konkret opplevelse knyttet til for eksempel frihet, som belyser denne verdien på en verdifull måte. Når fellesskapet trer frem med sine forskjellige opplevelser eller syn på frihet, så åpner det seg opp et landskap som gir oss et innblikk i hvor mangfoldig et slikt tema er.

Jeg tror jeg er blitt flinkere til å lytte enn jeg var.

Øvelse i toleranse

Filosofikafeene kom i stand etter ønsker fra medlemmer i Tønsberg, og Einarsen – som alltid ser etter muligheter for å rekruttere flere aktive medlemmer – så det som et potensielt rekrutteringstiltak. Den pensjonerte kjøkkensjefen har vært aktiv i Human-Etisk Forbund siden det daværende styret i 2007 sendte ut epost med trussel om nedleggelse av lokallaget. Men selv om han hadde litt baktanker med kafeen, er han blitt entusiast. På forhånd hadde han ikke filosofert i fellesskap før.

– Jeg er en sånn Verdibørsen (radioprogram på P2, red. anm.)-lytter. Programmet setter gjerne i gang en tankeprosess som får meg til å gå og undre over tema som i utgangspunktet virket opplagte, men som ikke er det når du får ulike perspektiv. Filosofikafeene gir en ramme for å utfordre seg selv på spørsmålene for å komme nærmere klarhet i dem.

– Jeg tror jeg er blitt flinkere til å lytte enn jeg var. Jeg har alltid vært flink til å få sagt det jeg mener, altså, men nå har jeg fått mer forståelse for at folk har andre meninger eller verdier enn meg.

– Filosofikafeen har altså vært er en praktisk øvelse i toleranse?

– Ja, det kan du si. Du blir mer tolerant ikke bare gjennom å måtte lytte til andre, men også ved å erkjenne at andre opplever det samme spørsmålet, men på en annen måte. Det betyr faktisk ikke at konklusjonen nødvendigvis blir en annen, men at vi har forskjellige måter å komme fram dit på.

Elin Kiraly legger til at dette finner man igjen i filosofihistorien – at det finnes utrolig forskjellige måter å begrunne de samme standpunktene og verdiene på.

Hun mener noe av det viktigste er det å tørre å stå i det åpne.

– Det å undre seg handler om å tørre å ta den plassen hvor man ikke vet svaret. Vi kommer til filosofikafé fordi vi genuint lurer på disse tingene og har lyst til å samtale om dem.

Sissel Honne Meyer tenker at det er noe grunnleggende humanistisk ved slik filosofering:

– Det er en bevisstgjøring i det å komme fram til nye tanker sammen, eller bryne tanker på hverandre på en lyttende måte. Og på samme måte som at humanisme er et demokratisk livssyn uten dogmer, er en filosofisk samtale en demokratisk aktivitet uten fasit og uten belæring.

Se bildet større

Det handler om å utdype og bli klar over sitt eget syn, synes Sissel Honne Meyer. FOTO: Kirsti Bergh

Se bildet større

Filosofikafé er praktisk øvelse i toleranse, tenker Reidar Einarsen. Her på trappa til HEFs kontor i Tønsberg sammen med Elin Kiraly. FOTO: Kirsti Bergh

Se bildet større

Tønsberg lokallag av Human-Etisk Forbund (t.v.) har siden i vår arrangert jevnlige filosofikafeer, med godt oppmøte. Også i Trondheim (t.h.) er det interesse blant HEF-medlemmer for å filosofere.

Siste nytt i Reportasje

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Ateist med bok om kvinnelig Jesus

Bjærn Stærk mener vi har tatt vare på det verste fra kristendommen, og glemt det beste.

Håp for nydøde ateister

Filosofene pirket borti det kristne idealet om betingelsesløs kjærlighet i Arendal i går.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!