Det ytterliggående nasjonalistpartiet Sverigedemokratene vil "bryte ned venstreekstremismen" i Svenska kyrkan - svenskenes svar på Den norske kirke. De håper på doblet oppslutning.

Ytterliggående nasjonalister stiller til kirkevalg i Sverige

Det ytterliggående nasjonalistpartiet Sverigedemokratene håper på fordoblet oppslutning i høstens kirkevalg i Sverige. De vil bruke kirkeinnflytelsen til å kjempe mot innvandring.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.09.2009 kl 08:48

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

I det pågående kirkevalget til Den norske kirke settes alle kandidater opp på en liste, uten at velgerne får noe informasjon om hva de kandidatene mener ut over rene selvfølgeligheter. Professor Frank Aarebrot kaller det "et rent DDR-valg" overfor Vårt Land.

Nasjonalister vil utradere "venstreekstremismen"

Slik er det ikke i Sverige. Der kan alle politiske partier stille liste til valg i Svenska kyrkan, den svenske versjonen av Den norske kirke.

Det gjør også Sverigedemokratene, et nasjonalistisk, høyrekonservativt og sterkt innvandrerfientlig parti som pr. i dag er Sveriges største parti utenfor Riksdagen.

Leder i Sverigedemokratene, Jonas Åkerlund, sier til tidsskriftet Expo at partiet ønsker å bruke innflytelsen over Svenska kyrkan til kjempe mot det flerkulturelle samfunnet generelt, og islam spesielt. De vil at kirken i større grad skal framstå som en "fedrelandskirke".

Sverigedemokratene er oppgitt over at Svenska kyrkan er dominert av krefter på den politiske venstresida. Det vil de gjøre noe med. Partiet har satt opp en egen nettside "Fädernas kyrka" der de oppfordrer folk til å stemme dem inn slik at "den ekstreme venstresida" skal miste grepet om kirken.

- Med tanke på Svenska Kyrkan har et nært samarbeid med dem ekstreme venstresida, er det kanskje ikke så rart at dagens kirkeledere aktivt motarbeider kristne tradisjoner som ekteskapet og skoleavslutninger i kirken, skriver Mattias Karlsson på nettstedet.

Sverigedemokratene håper på å doble oppslutningen siden siste kirkevalg, og få inn ti kandidater til Svenska kyrkans høyeste organ, Kirkemøtet. Valget skal holdes den 20. september.

- Vi greide å tredoble vår oppslutning til Europaparlamentet, så det burde være en realistisk målsetning, sier Jonas Åkerlund til Expo.

Han tror et godt resultat i kirkevalget kan hjelpe Sverigedemokratene i deres kamp for å bli representert i Riksdagen.

- Et bra resultat i denne valgkampen, vil virke positivt inn på neste valgkamp, tror han.
Sterke bånd til nynazisme
Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Didrik Søderlind, har interessert seg for høyreekstremisme i mange år. Han forteller at Sverigedemokratene ble startet av mennesker som var med i, eller senere dukket opp i nazistiske partier. I dag har de imidlertid forandret seg veldig, forteller han.

- De er ikke lenger et nazistisk parti, men det dukker stadig opp lik i skapet. Sveriges Radio avslørte nylig at Sverigedemokratenes ungdomsavdeling sang nazisanger på en samling de hadde, forteller han.

Sverigedemokratene ble også splittet for noen år siden, får vi vite.

- Da skilte Sverigedemokratene og Nasjonaldemokratene lag. Sistnevnte er enda mer ytterliggående og tildels nazister. De er for eksempel aktivt opptatt av jødespørsmålet. Nasjonaldemokratene deltar åpent på nazistiske arrangementer, forteller Søderlind.

Han bemerker at åpne kirkevalg kan være en kanal der ytterliggående nasjonalistpartier som dette kan få økt innflytelse. Han synes imidlertid det er betryggende å se at svenske kristne tar sterkt avstand fra Sverigedemokratenes forsøk på å skaffe seg innflytelse over Svenska kyrkan.

- Den svenske konservative kristne avisa Dagen har blant annet reagert veldig sterkt på dette. Det er betryggende, sier Søderlind.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse