Didrik Søderlind (t.v.) og Gunnar R. Tjomlid har begge opplevd grove angrep og beskyldninger på nettet.

Ytringsfriheten har sin pris

Nazist. Kommunist. Pedofil. Hvor går grensen for hva man skal tolerere i en nettdebatt?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.01.2014 kl 10:16

Da Human-Etisk Forbund lanserte Ingen liker å bli lurt-kampanjen i 2011, var skyttergravskrigen i gang. På internett. Noen var skeptikere, andre tilhengere av alternativ medisin. Og noen rakk knapt å argumentere for sin sak før trangen til å patologisere meningsmotstanderne tok overhånd. Didrik Søderlind og Gunnar Tjomlid var to av mange som opplevde netthets.

Støtteerklæringer viktigere enn knebling

– Det viktigste er at folk støtter de som blir utsatt for sjikane, sier Gunnar Tjomlid, blogger og forfatter av boka Placebodefekten (2013).

Etter Ingen liker å bli lurt -kampanjen har Tjomlid måttet venne seg til å bli kalt både «pro-pedofil», lakei for legemiddelindustrien og «direkte farlig for barn».

– Siden alternativmiljøet – særlig vaksinemotstandere og tilhengere av homøopati – ikke kan vinne på sak, er det lett å ty til personangrep. Men omvendt er også min kritikk av alternativ medisin blitt oppfattet som personangrep, og jeg har selv blitt truet med anmeldelser for krenkende ytringer.

I dag innrømmer han at han tenker seg om både én og to ganger før han poster et blogginnlegg. Likevel har Tjomlid flere ganger gått hardt ut mot udokumenterte behandlingsformer, blant annet navngitte healere som hevder å kunne bremse veksten av kreftceller gjennom fjernhealing.

Men prisen å betale har vært høy.

– Selv om jeg syntes det var ekstremt ubehagelig og ble temmelig nedkjørt av trakasseringen, synes jeg det verste er begrensningene det legger på debatten. Jeg vet om mange som ikke tør å uttale seg fordi de ser hva som skjer med meg.

Heller ikke for Tjomlid lot personhetsen seg begrense til kommentarfeltet. Da han begynte å blogge for Nettavisen, tok personer fra alternativmiljøet direkte kontakt med avisen for å få han fjernet. Et mislykket forsøk, men dog.

– Ideelt sett kunne jeg ønske at redaktører tok tydeligere standpunkt for hva som tolereres og hva som ikke kan tolereres av sjikane, sier han.

Flere ganger er han blitt anbefalt å anmelde forholdene, men har slått tanken fra seg. Privat søksmål er både tidkrevende og kostbart. Tjomlid anser det også som lite sannsynlig at en politianmeldelse på bakgrunn av straffelovens paragraf om æreskrenkelse vil vinne fram.

– Jeg er ambivalent til anmeldelse av flere grunner. Én ting er at det er lite sannsynlig at politiet vil følge opp en slik sak. En annen ting er at det er svært vanskelig å trekke linjen for hva som kan karakteriseres som hets og hva som ikke kan det. Jeg er selv usikker på hvor denne grensen går. Jeg har heller ikke noe ønske om å legge begrensninger på ytringsfriheten. Selv om jeg personlig er anti-rasist, mener jeg ikke at rasistiske ytringer skal kriminaliseres av den grunn, sier Tjomlid.

Det aller viktigste, mener han, er at debattanter og redaktører tar til motmæle mot nettmobbing.

– Jeg har tro på en slags selvkorrigerende mekanisme. Det er ikke de som blir hetset, men de som hetser som taper på det i det lange løp.

Det går en grense ved pedofilibeskyldninger

– Gjennom Ingen liker å bli lurt ble vi kjent med et ekstremt alternativt miljø som vi knapt kunne forestille oss at fantes, sier Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør for tidsskriftet Humanist.

– Debattantene hadde i utgangspunktet ikke så mye til felles, men fant hverandre i et felles hat mot Human-Etisk Forbund. Langt på vei kan en si at miljøet som oppsto rundt I Lyskilden og andre nettsider var noe som ble skapt av HEFs Ingen liker å bli lurt-kampanje, sier han.

– Så debatten var ikke vellykket?

– Jo, det var nettopp det den var. Human-Etisk Forbund fikk markert seg på et nytt felt og rettet søkelys på nye problemer, samtidig som det var en slags forlengelse av den gamle religionskritikken. Mot-alliansen som oppsto i etterkant kunne ingen forutse. Og de ekstreme reaksjonene var jo også et bevis på det vi hadde sagt hele tiden: at bak deler av de alternative miljøenes fasade av helsebevissthet, åndelighet og selvutvikling finnes også farlige trekk.

Som debattant var Søderlind særlig opptatt av å avdekke logiske brister i konspirasjonstenkning. Da fikk han selv høre at han var ansatt av Mossad.

– Gikk personkarakteristikkene inn på deg?

– Å bli karakterisert som åndelig underutviklet, nazist eller kommunist kan jeg alltids venne meg til. Slike karakteristikker blir man immun mot etterhvert. Men å bli beskyldt for pedofili er over en grense. Det var ubehagelig, og det var nettopp det vedkommende ønsket å oppnå.

Søderlind fikk dessuten oppleve at netthetsen ikke bare begynner på internett, men fortsetter på privattelefonen. I tillegg ble innlegg han hadde skrevet på Facebook rapportert som krenkende, noe som førte til at han ble stengt ute fra Facebook tre ganger. Selv om han innrømmer at kritikken mot ham som person har vært belastende, mener han likevel at det kan ha vært verre for hans kvinnelige meddebattanter.

– Noen av alternativekstremistene bruker et språk som er svært seksualisert. Når navnet mitt trekkes inn i en fabrikkert, erotisk novelle synes jeg det er absurd, men en slik seksualisering kan sikkert oppleves verre for kvinner.

Alt i alt mener Søderlind at ytringsfriheten fungerer som den skal.

– Rammene for ytringsfriheten fungerer greit. At Øivind Bergh kunne gå til sak mot netthetseren Rolf Erik Hansen på bakgrunn av pedofilianklager er slik det skal være. Ingen samfunn har total ytringsfrihet, og jeg støtter injurielovgivningen vi har i dag.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...