Ytringsfriheten har sin pris

Didrik Søderlind (t.v.) og Gunnar R. Tjomlid har begge opplevd grove angrep og beskyldninger på nettet.

Ytringsfriheten har sin pris

Nazist. Kommunist. Pedofil. Hvor går grensen for hva man skal tolerere i en nettdebatt?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.01.2014 kl 10:16

Da Human-Etisk Forbund lanserte Ingen liker å bli lurt-kampanjen i 2011, var skyttergravskrigen i gang. På internett. Noen var skeptikere, andre tilhengere av alternativ medisin. Og noen rakk knapt å argumentere for sin sak før trangen til å patologisere meningsmotstanderne tok overhånd. Didrik Søderlind og Gunnar Tjomlid var to av mange som opplevde netthets.

Støtteerklæringer viktigere enn knebling

– Det viktigste er at folk støtter de som blir utsatt for sjikane, sier Gunnar Tjomlid, blogger og forfatter av boka Placebodefekten (2013).

Etter Ingen liker å bli lurt -kampanjen har Tjomlid måttet venne seg til å bli kalt både «pro-pedofil», lakei for legemiddelindustrien og «direkte farlig for barn».

– Siden alternativmiljøet – særlig vaksinemotstandere og tilhengere av homøopati – ikke kan vinne på sak, er det lett å ty til personangrep. Men omvendt er også min kritikk av alternativ medisin blitt oppfattet som personangrep, og jeg har selv blitt truet med anmeldelser for krenkende ytringer.

I dag innrømmer han at han tenker seg om både én og to ganger før han poster et blogginnlegg. Likevel har Tjomlid flere ganger gått hardt ut mot udokumenterte behandlingsformer, blant annet navngitte healere som hevder å kunne bremse veksten av kreftceller gjennom fjernhealing.

Men prisen å betale har vært høy.

– Selv om jeg syntes det var ekstremt ubehagelig og ble temmelig nedkjørt av trakasseringen, synes jeg det verste er begrensningene det legger på debatten. Jeg vet om mange som ikke tør å uttale seg fordi de ser hva som skjer med meg.

Heller ikke for Tjomlid lot personhetsen seg begrense til kommentarfeltet. Da han begynte å blogge for Nettavisen, tok personer fra alternativmiljøet direkte kontakt med avisen for å få han fjernet. Et mislykket forsøk, men dog.

– Ideelt sett kunne jeg ønske at redaktører tok tydeligere standpunkt for hva som tolereres og hva som ikke kan tolereres av sjikane, sier han.

Flere ganger er han blitt anbefalt å anmelde forholdene, men har slått tanken fra seg. Privat søksmål er både tidkrevende og kostbart. Tjomlid anser det også som lite sannsynlig at en politianmeldelse på bakgrunn av straffelovens paragraf om æreskrenkelse vil vinne fram.

– Jeg er ambivalent til anmeldelse av flere grunner. Én ting er at det er lite sannsynlig at politiet vil følge opp en slik sak. En annen ting er at det er svært vanskelig å trekke linjen for hva som kan karakteriseres som hets og hva som ikke kan det. Jeg er selv usikker på hvor denne grensen går. Jeg har heller ikke noe ønske om å legge begrensninger på ytringsfriheten. Selv om jeg personlig er anti-rasist, mener jeg ikke at rasistiske ytringer skal kriminaliseres av den grunn, sier Tjomlid.

Det aller viktigste, mener han, er at debattanter og redaktører tar til motmæle mot nettmobbing.

– Jeg har tro på en slags selvkorrigerende mekanisme. Det er ikke de som blir hetset, men de som hetser som taper på det i det lange løp.

Det går en grense ved pedofilibeskyldninger

– Gjennom Ingen liker å bli lurt ble vi kjent med et ekstremt alternativt miljø som vi knapt kunne forestille oss at fantes, sier Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør for tidsskriftet Humanist.

– Debattantene hadde i utgangspunktet ikke så mye til felles, men fant hverandre i et felles hat mot Human-Etisk Forbund. Langt på vei kan en si at miljøet som oppsto rundt I Lyskilden og andre nettsider var noe som ble skapt av HEFs Ingen liker å bli lurt-kampanje, sier han.

– Så debatten var ikke vellykket?

– Jo, det var nettopp det den var. Human-Etisk Forbund fikk markert seg på et nytt felt og rettet søkelys på nye problemer, samtidig som det var en slags forlengelse av den gamle religionskritikken. Mot-alliansen som oppsto i etterkant kunne ingen forutse. Og de ekstreme reaksjonene var jo også et bevis på det vi hadde sagt hele tiden: at bak deler av de alternative miljøenes fasade av helsebevissthet, åndelighet og selvutvikling finnes også farlige trekk.

Som debattant var Søderlind særlig opptatt av å avdekke logiske brister i konspirasjonstenkning. Da fikk han selv høre at han var ansatt av Mossad.

– Gikk personkarakteristikkene inn på deg?

– Å bli karakterisert som åndelig underutviklet, nazist eller kommunist kan jeg alltids venne meg til. Slike karakteristikker blir man immun mot etterhvert. Men å bli beskyldt for pedofili er over en grense. Det var ubehagelig, og det var nettopp det vedkommende ønsket å oppnå.

Søderlind fikk dessuten oppleve at netthetsen ikke bare begynner på internett, men fortsetter på privattelefonen. I tillegg ble innlegg han hadde skrevet på Facebook rapportert som krenkende, noe som førte til at han ble stengt ute fra Facebook tre ganger. Selv om han innrømmer at kritikken mot ham som person har vært belastende, mener han likevel at det kan ha vært verre for hans kvinnelige meddebattanter.

– Noen av alternativekstremistene bruker et språk som er svært seksualisert. Når navnet mitt trekkes inn i en fabrikkert, erotisk novelle synes jeg det er absurd, men en slik seksualisering kan sikkert oppleves verre for kvinner.

Alt i alt mener Søderlind at ytringsfriheten fungerer som den skal.

– Rammene for ytringsfriheten fungerer greit. At Øivind Bergh kunne gå til sak mot netthetseren Rolf Erik Hansen på bakgrunn av pedofilianklager er slik det skal være. Ingen samfunn har total ytringsfrihet, og jeg støtter injurielovgivningen vi har i dag.

Se bildet større

Gunnar Tjomlid innrømmer at netthetsen har gjort at han mer forsiktig før han poster et blogginnlegg. – Det verste er begrensningene det legger på debatten, sier han. Les bloggen hans her.

Se bildet større

Her er noen eksempler på ting som er skrevet om Gunnar Tjomlid og Human-Etisk Forbund.

Siste nytt i Nyheter

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Voss-foreldre tør ikke protestere åpent mot skolegudstjenester

Ligger lavt av frykt for reaksjoner.

Millionbot til Oslo katolske bispedømme

Oslo katolske bispedømme må ut med én million kroner i bot for medlemsjuks. Daglig leder er tiltalt for bedrageri, mens det ikke lenger er mistanke mot biskop Bernt Eidsvig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!