Vurderer sak: - Penger til kirkedemokrati må kompenseres

For en uke siden bevilget kirkeminister Trond Giske 73 millioner for å styrke demokratiet i kirka. Nå spørs det om han får en ekstraregning på 7,55 millioner.

Vurderer sak: - Penger til kirkedemokrati må kompenseres

- Jeg er innstilt på å gå til sak mot staten hvis ikke alle de 73 millionene til kirkedemokrati blir kompensert fullt ut for de andre tros- og livssynsorganisasjonene, sier STL-leder Bente Sandvig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.02.2009 kl 13:14

Se bildet større

Bente Sandvig håper departementet skjønner at de ikke kan holde kirkedemokratipengene utenfor beregningsgrunnlaget.

Faktaboks

MÅ UT MED 11 ØRE PR. BEVILGET KIRKEKRONE

Human-Etisk Forbunds kan få ca. 1,4 millioner kroner i økt statsstøtte for 2009, hvis ekstrabevilgningen til kirkedemokrati kompenseres. (utregning: 68 mill. kroner delt på 3,87 mill. statskirkemedlemmer, ganger 81.000 støtteberettigede HEF-medlemmer).

Samlet sett må staten ut med 7,55 millioner kroner til de andre tros- og livssynsorganisasjonene hvis summen skal kompenseres. Disse organisasjonene har ca. 430.000 medlemmer til sammen.

Generelt er det slik at for hver krone det offentlige (stat og kommuner) bevilger til Den norske kirke, må de betale rundt 11 øre til de andre tros- og livssynsorganisasjonene.

Lov om "trudomssamfunn og ymist anna" fra 1969 slår fast at tros- og livssynsorganisasjonene utenfor Den norske kirke har krav på "om lag det samme som staten har budsjettert til Den norske kirke".

I praksis blir dette løst ved at kirkebevilgningen deles på antall kirkemedlemmer. Denne summen blir så ganget opp med antall medlemmer i de ulike tros- og livssynsorganisasjonene og delt ut.

I forrige uke ble det kjent at staten totalt vil bruke 73 millioner på å styrke demokratiet i kirka. Fem av disse millionene er allerede bevilget over statsbudsjettet, og danner en del av beregningsgrunnlaget. Resten (68 millioner) kom som en ekstraordinær bevilgning nå.

Ifølge Vårt Land har kirkeminister Trond Giske sagt at disse ekstra 68 millionene ikke skal føre til økte utbetalinger til de andre tros- og livssynsorganisasjonene.

- Vi har ikke tenkt på det på den måten. Demokratipengene utgjør jo ikke store summen per person, sier Giske til Vårt Land.

Ikke avklart

Nå kan det imidlertid tenkes at Giske har vært for rask på avtrekkeren.

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Rolv G. Birketvedt, forteller at departementet nå vurderer om dette skal kompenseres likevel.

- Første gang jeg snakket med departementet, sa de at kirkedemokratipengene var en "ekstraordinær bevilgning" som ikke ville bli kompensert, forteller han.

Men dagen etter fikk han ny beskjed.

- Morgenen etter ringte de meg og fortalte at dette nå vurderes på politisk hold likevel. Det virker altså som de tenker seg om. Saken er dermed ikke avklart, understreker Birketvedt.

Innstilt på sak hvis staten ikke kompenserer

Leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner (STL), Bente Sandvig, mener det er åpenbart at de 68 friske millionene må inn.

- Slik jeg ser det vil det være svært problematisk både i forhold til loven og i forhold til menneskerettighetene, hvis dette ikke kompenseres, sier hun.

Sandvig advarer mot den situasjonen som da vil oppstå.

- Prinsippet her er likebehandling. Hvis dette ikke kompenseres, får vi en situasjon der ikke-medlemmer av kirken, gjennom skatteseddelen, er med og finansierer demokratireformen til trossamfunn de ikke er medlem av. Dette er svært problematisk i forhold til menneskerettighetene, sier hun.

- Er du innstilt på å gå til sak mot staten hvis de insisterer på at pengene ikke skal kompenseres?

- Det er i hvert fall min tilrådning, men jeg vil understreke at dette ikke er drøftet i STL ennå.

- Hva gjør du hvis dere ikke blir enige i STL?

- Da kan kanskje Human-Etisk Forbund og andre organisasjoner som er enige gå til sak sammen. Men først må vi jo avvente dette og se hva staten bestemmer seg for, understreker hun.

Sandvig legger til at det er underlig om staten skulle legge seg på en slik linje nå, ettersom det enstemmige stat/kirke-forliket fra i fjor faktisk legger opp til å grunnlovsfeste likebehandling mellom livssyn.

Beregner ut fra budsjettene

Sandvig og Birketvedt forteller at det offentlige, og da spesielt kommunene, beregner tilskudd til tros- og livssynsorganisasjonene kun ut fra det ordinære budsjettet til kirken. Eventuelle revideringer og ekstrabevilgninger som legges til senere blir normalt ikke regnet med.

Dette gjør at mange penger som reelt sett går til kirken ikke blir kompensert. I tillegg åpner dette for at en kommune kan unndra penger fra beregningsgrunnlaget ved å legge det ordinære kirkebudsjettet lavt med vilje, og så bevilge resten "ekstraordinært".

Bente Sandvig tror dette skjer i en del kommuner. Hun forteller at Human-Etisk Forbund hadde en gjennomgang av dette for rundt ti år siden.

- Vi avdekket at det var et betydelig sprik i en del kommuner mellom hva som hadde blitt satt av i det ordinære kommunebudsjettet, og hva som reelt sett ble bevilget til kirken gjennom året. I tillegg var det vanlig å holde investeringer som bygging og vedlikehold av kirker utenfor, selv om dette i henhold til loven også skal regnes med, forteller Sandvig.

Hun legger til at Human-Etisk Forbund også fikk klare indikasjoner den gangen på at dette var en uttalt strategi for å spare penger i enkelte kommuner.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Krf vil ha gudstjenestetvang for skoler

– Hvorfor står Krf fast på at elevene skal ha fritaksrett? Den logiske følgen av argumentene deres er å innføre obligatorisk gudstjeneste for alle, mener HEFs styrerepresentant Christian Lomsdalen.

Lever en personlig høringsuttalelse om tro og livssyn på 1-2-3

Vil du påvirke den nye loven om tros- og livssynssamfunn? Fyll ut et spørreskjema.

Tidligere medarbeider hardt ut mot Rasjonalitet

– De har gravd seg ned til halsen i hyllesten de får fra de verste folka på internett, sier Jan Schjetne. Han får støtte av Gunnar Tjomlid. Morten Guldberg fra Rasjonalitet stiller seg uforstående til kritikken.

 
Staten taper over 180 millioner hvert år på at alternativbransjen ikke betaler moms

Vi har regnet ut hvor mye alternativbransjens momsunntak er verdt.

Ville du ha gitt lommeboka di til denne mannen?

I helga arrangeres det et stort gratis kristent stevne i Oslo Spektrum med en kontroversiell predikant. Levi Fragell oppfordrer alle anstendige kristne til å holde seg unna.

Ledende humanist måtte slå opp med ateistbevegelsen

Chris Stedman har gitt opp å nyansere bildet av ateister. Han mener ateistbevegelsen består av folk som i alt for stor grad gjør hva de kan for å bekrefte fordommene mot dem.