Halvard Ingebrigtsen (Ap)kan ikke love noe om resultatet, men lover en gjennomgang av tilhørig-ordningen i neste stortings-periode.

Vil vurdere tilhørig-ordningen

Departementet vil vurdere fjerning av den automatiske "tilhørig"- registreringen i kirken i løpet av neste periode. - For oss er dåpen det viktigste, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap).

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.08.2009 kl 08:19

Alle barn som fødes i Norge, meldes automatisk inn i kirken som "tilhørig" hvis minst en av foreldrene er medlem. Kultur og kirkedepartementet (KKD) vurderer nå om de skal videreføre denne ordningen.

- Vi har fått en del kritiske innspill om denne ordningen. Derfor ønsker vi å gå gjennom den, sier statssekretær i KKD, Halvard Ingebrigtsen (Ap) til Fritanke.no.

Han understreker at departementet mener at det er dåpen alene som skal være grunnlag for medlemskap i kirken. Ut over dette vil han ikke si noe om hva KKD mener om saken.

- Det faktum at vi nå skal vurdere ordningen, må ikke dette tolkes som noe annet enn at vi tar konsekvensen av at mange har kritisert den. Hva konklusjonen vil bli av den gjennomgangen vi skal ha, kan jeg ikke si noe om nå. Da tar jeg vurderingen på forskudd. Dette er et komplekst område der alt henger sammen med alt, sier han.

Ingebrigtsen understreker at ordningen med å registrere tilhørige i Den norske kirke henger sammen med et generelt prinsipp om alltid å regne barn til å tilhøre samme trossamfunn som foreldrene.

Kommer i neste periode

Gjennomgangen av tilhørig-ordningen vil komme i løpet av neste stortingsperiode, som en del av en generell gjennomgang av Kirkeloven, lover statssekretæren. Sistnevnte må uansett revideres i forbindelse med statskirkeforliket med tilhørende grunnlovsendringer, som alle partier på Stortinget ble enig om i april 2008. Alt dette skal opp til andre gangs behandling i slutten av neste stortingsperiode.

- I "Lov om trudomssamfunn og ymist anna", paragraf 5, står det at barn som blir født mens foreldrene er gift, hører til samme trossamfunn som foreldrene. Så hvis det blir en endring i tilhørig-ordningen for Den norske kirke, må det vurderes om dette kan ha konsekvenser for andre trossamfunn også, sier han.

- Vil en eventuell fjerning av denne paragrafen få konsekvenser for HEFs praksis med å kreve offentlig støtte for barn under 15 som foreldrene selv har rapportert inn?

- Vi har ingen planer om å endre tilskuddsordningen for livssynssamfunn*. Det er nettopp spørsmål av denne typen som illustrerer hvor vanskelig det er å fatte vedtak om ny politikk på dette området. Vi må vite konsekvensene av det vi gjør før vi begynner å forandre på noe, sier Ingebrigtsen.

Han legger til at denne prosessen trolig vil gå sin gang uavhengig av hvem som sitter i regjeringskontorene etter valget.

- Alle partiene på Stortinget var med på statskirkeforliket, så denne gjennomgangen kommer nok uansett, sier Ingebrigtsen.

"Snik-kristning"

Human-Etisk Forbund har i lang tid påpekt det urimelige i at barn automatisk regnes som "tilhørig" til kirken hvis minst en av foreldrene er medlem. Forbundet mener at ordningen bør avskaffes.

Det samme mener Humanistisk ungdom. De har i tillegg en kampanje gående i disse dager, der de oppfordrer folk til å sjekke om de har blitt "snik-kristnet" blant annet gjennom tilhørig-registreringen.

Humanistisk ungdom har også bedt Datatilsynet vurdere hvorvidt kirken er forpliktet til å informere foreldrene om tilhørig-registreringen.

Det kan legges til at kirken selv ikke ønsker ordningen. Det var politisk strid om praksisen da den ble vedtatt i 1997. Ap, Høyre, Sp og Krf stemte for.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

* Tilskudd til (ikke-religiøse) livssynsamfunn reguleres i en egen lov: "Lov om tilskott til livssynssamfunn" som ikke berøres av den gjennomgangen Ingebrigtsen snakker om.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon