Vil påvirke politikere med historiene til asylbarn

I løpet av åtte måneder har fotograf Tine Poppe og forfatter Kari Gellein besøkt 28 barn på 10 ulike asylmottak i Norge. Fotografen og forfatteren vil med denne boka formidle barnas hverdag i Norge, deres tanker og refleksjoner i den vanskelige situasjonen de befinner seg i.

Vil påvirke politikere med historiene til asylbarn

I en ny bok blir ni personlige historier fra asylbarn i Norge fortalt med tekst og bilder. Forfatter Kari Gellein håper boka vil bidra til at de 450 asylbarna i Norge får bli.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.09.2012 kl 11:35

Mens Norge bruker år ut og år inn på å behandle en asylsøknad, vokser barna til asylsøkerne opp i mottak. Dette er barn som har bodd hele eller mesteparten av livet sitt i Norge, men som likevel ikke får bli.

I boka «Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg» som kommer på Humanist forlag denne uka, blir vi kjent med historiene til noen av disse barna. Historiene er fortalt av Kari Gellein, og rikt illustrert av fotograf Tine Poppe.

– Jeg håper boka blir et kraftfullt innspill i den offentlige debatten om asylbarn og papirløse. Alle møtene i boka er triste og vonde. Ingen barn fortjener å vokse opp på denne måten. De har ikke gjort noe galt, sier Kari Gellein til Fritanke.no

Barna vokste opp i løpet av saksbehandlingen

Jasmin Tunc er ett av asylbarna som står fram i boka. Hun er 17 år, og har bodd i norsk asylmottak siden hun var sju, sammen med sine fire søsken. Yasmin og de to andre eldste søsknene er født i Tyskland. De to yngste, på sju og elleve år, er født i Norge og har dermed bodd hele livet.

Familien sier selv de er statsløse kurdere fra Libanon, mens Norge mener familien er fra Tyrkia. Dermed har de havnet i et juridisk ingenmannsland og saken har rullet og gått i det norske systemet. I mellomtiden har barna vokst opp.

– Hvorfor kan ikke disse barna få bli i Norge? Dette er det eneste landet de kjenner. Det er her de har alle vennene sine. Det er umenneskelig å sende dem til et land der de aldri har vært og ikke kjenner noen, sier Kari Gellein.

Håper på varig løsning

Til høsten skal Stortinget trolig behandle stortingsmeldingen Barn på flukt, etter en rekke utsettelser. Her er målet er å komme fram til en ny politikk når det gjelder hvordan Norge skal forholde seg til barn som vokser opp på asylmottak mens søknaden til foreldrene blir behandlet og årene går. Er det riktig å returnere disse barna til et land de kanskje aldri har vært i?

Kari Gellein håper den nye boka kan bidra til at vi får mer varige ordninger som gjør at slike lengeboende barn får bli.

– Det er først når man blir kjent med enkeltmenneskene at man virkelig forstår hva dette dreier seg om. Vi kan ikke behandle barn på denne måten, og det håper jeg boka vil få folk til å forstå, sier hun.

Norge er veldig strenge

I bokas åpningskapittel, skriver Jon Ole Martinsen fra NOAS at dette i skrivende stund dreier seg om 1109 personer - asylbarna og deres foreldre. Tallet har bygget seg opp siden 2004, da Bondevik2-regjeringen innførte en amnestiordning for barnefamilier som hadde vært lenger enn tre år i Norge. Et tilsvarende amnesti ble gitt i 1996.

Martinsen peker på at land vi liker å sammenligne oss med løser dette problemet langt mer raust enn Norge. I Sverige fikk 17.000 personer opphold på grunn av lengeværende barn i 2006, mens Storbritannia ga amnesti til 161.000 i 2011 på grunn av samme problematikk.

Lanseres i Fredrikstad på lørdag

Boka lanseres førstkommende lørdag. Først blir det en paneldebatt på Teglhuset i Gamlebyen, Fredrikstad kl. 15. Selve boklanseringen blir kl. 18 i fengselet i Gamlebyen.

Her kan du møte 17 år gamle Jasmin Tunc som står fram i boka. I tillegg kommer stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold (Krf) og Pål Lønseth (Ap) samt statssekretær i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Ahmad Ghanizadeh (SV). Lege Aina B. Waage og bidragsyter Jon Ole Martinsen fra NOAS kommer også.

Se bildet større

Zoher og Neda bor på asylmottak i Sandnes. Der har familien deres bodd siden 2003. Neda var drøyt to år da de kom. Zoher er født i Norge. FOTO: Tine Poppe

Se bildet større

Salman er 15 år og bor i kirkeasyl i Ski. Han og familien kom til Norge for seks år siden. De sier at de tilhører en kristen minoritet i Pakistan, og at det er farlig for dem å returnere.

– Jeg hadde aldri latt barna mine gå gjennom dette hvis jeg mente det var trygt å reise tilbake til Pakistan, sier faren. Han ønsker ikke å stå fram med fullt navn i frykt for represalier. FOTO: Tine Poppe

Se bildet større

Forfatter Kari Gellein håper hun kan påvirke debatten om asylbarn og papirløse ved å fortelle personlige historier. FOTO: Humanist forlag

Se bildet større

Human-Etisk Forbund støtter kampanjen Papirløse – Ingen mennesker er ulovlige. Denne kampanjen sier at det må være grenser for hvor lenge et menneske skal leve et sted uten at oppholdet formaliseres og gjøres lovlig. Kampanjen etterlyser såkalte «regulariseringer» for folk, og spesielt barn, som har levd i Norge over en viss tid.

Siste nytt i Nyheter

Undersøkelse bekrefter historisk nedgang for religion i USA

Alle var mer religiøse før, spesielt ungdom. Og gjett hvem de stemmer på?

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!