Dekanus ved Det teologiske fakultet, Trygve Wyller, synes fakultetet burde få utrede bekjennelsesparagrafens videre skjebne selv. Foto: UiO

Vil ordne opp selv

#- Jeg synes både ombud og departement burde la fakultetet selv finne en løsning på denne saken, sier dekanus ved Det teologiske fakultet, Trygve Wyll...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.01.2007 kl 15:40

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

- Jeg synes både ombud og departement burde la fakultetet selv finne en løsning på denne saken, sier dekanus ved Det teologiske fakultet, Trygve Wyller. Han ser ikke bort fra at en slik intern prosess kan konkludere med at den såkalte bekjennelsesplikten er moden for revisjon.

Tekst: Even Gran
Publisert: 10.1.2007

For to dager siden skrev Fritanke.no at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ville klage den såkalte bekjennelsesplikten til Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, inn for Kirke- og kulturedepartementet.

Bekjennelsesplikten består i at det i utgangspunktet bare er medlemmer av Den norske kirke som kan bli ansatt i faste vitenskapelige stillinger ved fakultetet. Ombudet ønsker å finne ut om denne bestemmelsen, som er hjemlet i Kirkeloven, er i strid med Diskrimineringsloven. Les mer her.

Kanskje moden for revisjon
Dekanus ved Det teologiske fakultet, Trygve Wyller, sier til Fritanke.no at fakultetet har praktisert den såkalte bekjennelsesplikten liberalt i mange, mange år.

- I de siste årene har vi bedømt og fått tilsatt to professorer som ikke er medlem av Den norske kirke. Dette har skjedd på initiativ fra TF i form av en dispensasjonssøknad til Kirke- og Kulturdepartementet. I praksis praktiseres derfor ikke kravet om kirkemedlemsskap, presiserer han

Han mener likevel at bekjennelsesplikten har en historisk og symbolsk betydning for TF som et fakultet med en kirkelig forpliktelse.

- Derfor hadde det vært best om både ombud og departement lot fakultetet selv finne en løsning på saken. Det vil tjene både vår autonomi som universitetsfakultet, vårt ansvar i Den norske kirke og hensynet til toleransen, sier han.

Stadig diskusjonstema

Wyller forteller at bekjennelsesplikten stadig blir diskutert blant de ansatte på fakultetet, og at det godt kan være at fakultetet selv vil konkludere med at bestemmelsen er moden for en revisjon.

- Det er ikke vanskelig å forstå ombudets initiativ, men jeg skulle altså helst ha sett at vi fikk ta tak i dette selv, sier han.

- Når tror du dere ville ha tatt tak i saken hvis ombudet ikke hadde tatt dette initiativet?

- Jeg kan ikke si det helt konkret i dag. Det eneste jeg kan si er at vi stadig diskuterer dette. Det er imidlertid rimelig å tenke seg at denne saken vil få oss til å prioritere dette høyere.

Wyller forteller at utfordringen for fakultetet er at de utdanner, og ønsker å fortsette med å utdanne, prester for Den norske kirke. Hvis bekjennelsesplikten faller bort som et resultat av LDOs innklaging, så må TF lete etter en ordning som ikke er i strid med loven, men som samtidig gir fakultetet status som et profesjonsfakultet for Kirken.

- Dette er en vanskelig balansegang som vi gjerne vil finne ut av selv, sier Wyller men understreker at fakultetet likevel avventer ombudets initiativ med stor ro.

Urimelig å sammenligne med konservativkristne

Wyller reagerer på at LDO sammenligner TFs bekjennelsesplikt med yrkesforbudet enkelte konservativt kristne organisasjoner praktiserer overfor homofile.

- Jeg synes ikke det på noen måte er rimelig å sammenlikne vår bekjennelsesplikt med dette. Siden vår bekjennelsesplikt vanskelig kan sies å ramme noen som helst i praksis, synes jeg norsk offentlighet skal gi oss den tiden vi trenger til å gjennomgå situasjonen grundig og finne frem til en bedre og mer sakssvarende formulering.

- Så lenge TF, universitetet og departementet er innstilt på å gi dispensasjon der dette er nødvendig, synes jeg en prosess som fullføres av fakultetet burde være mulig å akseptere, sier Wyller.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse