Ronny Kjelsberg vil gjerne spre litt kritisk tenkning blant ingeniørstudenter og andre.

Vil lære opp studentene i kritisk tenkning

– Det er ikke bare ingeniørstudenter som kan ha nytte av denne boka, sier Ronny Kjelsberg.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.08.2017 kl 14:52

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Boka «Teknologi og vitenskap - Historie, metode, etikk og miljø» kom ut på Universitetsforlaget i begynnelsen av juli i år.

– Ja, det er en lærebok for ingeniørstudenter, men den kan leses av alle som ønsker en generell og enkel innføring i vitenskapens grunnlag, forskningsmetode og kritisk tenkning. Jeg har med vilje lagt det som er rene verktøytema for ingeniører» bakerst, slik at den første halvdelen kan bli så interessant som mulig for hvem som helst, sier Ronny Kjelsberg.

Han er universitetslektor ved ingeniørutdanningen ved NTNU i Trondheim (tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag), tidligere fylkespolitiker for Rødt, aktiv skeptiker og mannen bak bloggen Venstresida.net.

Boka han snakker om heter «Teknologi og vitenskap - Historie, metode, etikk og miljø» og kom ut på Universitetsforlaget i sommer.

– Tanken er at det skal være en slags «ex-phil for ingeniører». Det er jo bred enighet om at det er behov for mer bevissthet rundt kritisk tenkning og vitenskap. Dette er mitt bidrag. Så vidt jeg vet er det den første læreboka på ingeniørstudiet som tar opp vitenskapens grunnlag og tenkemåte så tydelig, sier han.

Ikke bare glorifisering av vitenskapen.

Kjelsberg starter med de gamle grekerne. Så er det en gjennomgang av sentrale ideer i vitenskapshistorien med spesiell vekt på teknologiutvikling, før det munner ut i en gjennomgang av metoder og tenkemåter i den moderne moderne vitenskap.

Kjelsberg tar også for seg de klassiske tankefeilene vi mennesker ofte gjør, samt forskjellen på vitenskap og pseudovitenskap. Alt diskutert med eksempler, selvsagt.

Samtidig er det ikke bare glorifisering av vitenskapen i boka.

– Nei, selvsagt ikke. Vitenskapen er det beste verktøyet vi har for å finne ut av verden, men det er en del strukturelle feilkilder som gjør at også vitenskapen kan gi et feil totalbilde.

Ett eksempel Kjelsberg nevner, og skriver om i boka, er publikasjonsbias – de vitenskapelige tidsskriftenes tendens til å bare trykke studier med positivt resultat, mens de studiene som ikke greide å bekrefte hypotesen blir glemt.

– Det kan lure oss til å tro at noe er sant, selv om det i realiteten ikke er det, sier Kjelsberg.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse