Vil ha religionsfrihet ut av grunnloven

I et debattinlegg i Expressen tar flere styremedlemmer fra HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna til ordet for å fjerne religionsfriheten fra den svenske grunnloven.

Vil ha religionsfrihet ut av grunnloven

#Svenske humanister, inkludert Abba-stjernen Bjørn Ulvaeus, vil fjerne ordet "religionsfrihet" fra den svenske grunnloven. - Religionsfriheten er ulog...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.06.2007 kl 14:41

Faktaboks

Fakta:

I den svenske grunnloven står det at alle har rett til "yttrandefrihet, informationsfrihet, mötesfrihet, demonstrationsfrihet, föreningsfrihet och religionsfrihet".

Åtte svenske humanister har nå skrevet under på at det siste ordet bør fjernes.

De åtte underskriverne er:

Ishtiaq Ahmed
Professor i statsvetenskap og styremedlem i Humanisterna
Lena Andersson
Forfatter og styremedlem i Humanisterna
Lars Bern
Forfatter, industrimann og styremedlem i Humanisterna
Olle Häggström
Professor i matematisk statistik og styremedlem i Humanisterna
Ia Modin
Jurist og styremedlem i Humanisterna
Christer Sturmark
Styreleder i Humanisterna
Torbjörn Tännsjö
Professor i praktisk filosofi
Björn Ulvaeus
Artist og medlem i Humanisterna

Svenske humanister, inkludert Abba-stjernen Bjørn Ulvaeus, vil fjerne ordet "religionsfrihet" fra den svenske grunnloven. - Religionsfriheten er ulogisk, motsetningsfull og kontraproduktiv, mener de. - Ikke enig, sier Kristin Mile.

Tekst: Even Gran
Publisert 4.6.2007

- Hva er det som beskyttes av religionsfriheten som ikke allerede beskyttes i andre lovformuleringer, og i menneskerettighetene, spør åtte svenske humanister i et innlegg i den svenske avisa Expressen.

Innlegget viser til at religionsfriheten ble grunnlovsfestet i en tid da den evangelisk-lutherske kristendommen var altoverskyggende, og hvor det var viktig å sikre enkeltindivider frihet til å ha en annen tro enn dette, eller ikke å ha en tro i det hele tatt.

- Slik er ikke samfunnet lenger. Nå er rettigheten til å tro og mene hva man vil en helt selvsagt del av vår konstitusjon, og av de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene som Sverige har tatt på seg. Derfor er det ikke lenger behov for å nevne religionsfriheten spesielt i grunnloven, mener underskriverne.

Hva er problemet?

Men selv om det kanskje er smør på flesk å nevne religionsfriheten; hva er problemet med at det blir stående?

- Det skyldes blant annet at hvis Sverige virkelig skulle ta denne friheten på fullt alvor, så vil den representere en samfunnstrussel, skriver de åtte i innlegget.

Dette begrunner de med at det svenske lovverket innskrenker religionsfriheten på en rekke punkter, og det med god grunn. Jehovas vitner får for eksempel ikke lov til å nekte barna sine blodoverføring. Afrikanske naturreligioner som påbyr at alle guttebarn skal få avskåret ørene sine, vil ikke få lov til å praktisere dette i Sverige. Det samme gjelder religioner som insisterer på å slakte dyr på spesielt pinefulle måter.

- På alle disse punktene brytes religionsfriheten. Andre hensyn går foran. Da blir det også meningsløst og inkonsekvent at religionsfriheten skal nevnes spesielt i grunnloven, når den faktisk må vike i mange tilfeller, mener de.

Utydelig og motsetningsfull
Underskriverne mener videre at religion, og dered religionsfrihet, er problematiske begrep. Skal for eksempel ikke religionsfriheten gjelde for barn? spør de. I den romersk-katolske kirke, og i en rekke andre trossamfunn, er de voksne pålagt å oppdra sine barn til samme tro som dem selv. Har ikke disse barna krav på religionsfrihet, slik den blant annet er nedfelt i FNs barnekonvensjon? Hvordan skal dette problemet løses, hvis den svenske staten virkelig vil ta religionsfriheten på alvor? spør de.

Et annet problem med å nevne religionsfrihet er at det i dag er svært vanskelig å definere hva en religion er for noe, mener underskriverne. Dermed er det også vanskelig å se for seg hva denne friheten egentlig skal beskytte.

Er for eksempel gudstro et kriterium for at noe skal kalles en religion? I så fall faller buddhismen utenfor. Eller holder det kanskje ha visse metafysiske normer og verdier? Da må alle ikke-teistiske livssyn omfattes. Eller kanskje man kan stille som krav at det finnes en irrasjonell dyrking av noe som samler et visst antall mennesker? Da vil supporterne til det svenske fotballaget AIK inkluderes, slår underskriverne fast.

Som et siste forsøk på å definere religion, foreslår de at begrepet kan defineres av hvor dypt ens personlighet preges av medlemskapet. Men da vil Hells Angels' medlemmer oppfylle kriteriet, men kanskje ikke medlemmene av Svenska kyrkan, skriver de.

Ut fra denne problematiseringen av begrepet religion, og at det faktisk ikke, og kanskje også heldigvis ikke, eksisterer full religionsfrihet i Sverige, konkluderer underskriverne med at ordet "religionsfrihet" bør fjernes fra den svenske grunnloven.

Ikke noen aktuell strategi for HEF

- Dette bør ikke være noen aktuell strategi for oss, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Hun forstår argumentasjonen til de svenske humanistene, men synes likevel det er grunn til å påpeke at religionsfriheten er en av de mest sentrale menneskerettighetene.

- Jeg synes ikke det er riktig å innordne religionsfriheten under andre friheter, slik svenskene tar til ordet for. Religion handler om dype, personlige overbevisninger, og vi ser stadig eksempler på at religionsfrihet slett ikke er noen selvsagt rettighet, sier hun.

Mile reagerer også på at svenskene mener det stadig skjer "brudd på religionsfriheten", og at de til en viss grad konkluderer med at den dermed ikke er virksom.

- Alle friheter begrenses av andre grunnleggende menneskerettigheter. Dette gjelder selvsagt også religionsfriheten. Disse avveiningene kan være vanskelige, noe vi for eksempel har sett mange eksempler på når det gjelder ytringsfriheten, samt barns rettigheter kontra foreldres rettigheter, sier hun.

Selv om hun skjønner den svenske argumentasjonen, ser ikke Mile hva problemene kan være med å la dette begrepet bli stående i den svenske grunnloven.

- Nei, jeg ser ikke helt hvilken skade dette kan gjøre, sier hun.

- Kan det tenkes at de svenske humanistene ikke føler seg omfattet av religionsfriheten i Sverige på samme måte som Human-Etisk Forbund omfattes av den norske begrepsbruken?

- Ja, det kan tenkes. Her i Norge føler vi oss trygg på at begrepet religionsfrihet også inkluderer oss som ikke har noen religion, men et livssyn. Dette ser vi blant annet ved at vi er omfattet av den norske støtteordningen til tros- og livssynsamfunn, mens vår søsterorganisasjon i Sverige fortsatt kjemper for å komme inn under den tilsvarende støtteordningen der.

- Så her er norske og svenske humanister på kollisjonskurs?

- Nei, jeg vil ikke si det. Jeg kjenner ikke argumentasjonen til svenskene godt nok, men jeg tror dette kan handle om ulike strategier for å oppnå politiske resultater. Jeg ser ikke bort fra at vi selv kunne ha valgt samme virkemiddel hvis vi hadde vært i samme situasjon som svenskene, sier Mile.

Les hele innlegget i Expressen

Siste nytt i Nyheter

SSI tar avstand til Resett, Human Rights Service og Document

– De tre oppleves ikke som konstruktive i debatten, heter det i et styrevedtak fra Senter for sekulær integrering, SSI.

Stadig færre amerikanere mener gudstro er nødvendig for god moral

«Good without a god» er slagordet til Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA. Nye tall tyder på at de er i ferd med å få gjennomslag.

Brun-Pedersen oppgitt over gjentatt feilinformasjon om Human-Etisk Forbund fra KrF

– KrF er systematisk uredelige og tillegger oss meninger vi ikke har, sier HEFs pressesjef.

 
HEF frykter ikke vigselkonkurranse fra kommunene

Ny ekteskapslov gir kommunene ansvar for borgerlig vigsel fra nyttår. Seremonisjef i HEF tror ikke det vil påvirke antallet som velger Humanistisk vigsel.

– HEFs viktigste oppgave er å være der for folk når det trengs

Da Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær Trond Enger fikk barn for tre år siden var Humanistisk navnefest det naturlige valget.

Human-Etisk Forbund viderefører konfirmasjonsbok

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund vedtok fredag ettermiddag å videreføre arbeidet med konfirmasjonsbok. Dermed er Humanist Forlag sikret de neste fem årene.