Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Den danske utdanningsministeren Bertel Haarder er under hardt press for å gjøre folkeskolens kristendomsfag obligatorisk.

Den danske utdanningsministeren Bertel Haarder er under hardt press for å gjøre folkeskolens kristendomsfag obligatorisk.

Vil gjøre kristendomsfaget obligatorisk

Et flertall i det danske Folketinget vil sikre at alle elever deltar på fellesskolens kristendomsfag. De vil fjerne dagens fritaksrett for salmesang og bønn i skolen.

Publisert:

Sist oppdatert: 28.10.2009 kl 11:58

- Fritaksretten er en dårlig ide. Kristendomsfaget handler om verdiene samfunnet vårt bygger på, og vi svikter både elever og samfunn hvis vi lar noen få fritak. Også av hensyn til integrasjon av for eksempel muslimske elever bør faget bli obligatorisk, sier Marlene Harpsøe fra det blå fløypartiet Dansk Folkeparti til Kristeligt Dagblad.

Det er ikke bare høyresiden som vil fjerne fritaksretten. Kravet har oppslutning fra alle partier, unntatt Liberal Alliance, søsterpartiet til vårt hjemlige Venstre.

Venstresiden (Socialdemokraterne, De radikale, SF og Enhedslisten) ønsker også å fjerne fritaksretten, men forutsetter at faget omdøpes til Religion og at "fremmede religioner" får mer plass i pensum, slik Kristeligt Dagblad formulerer det.

SVs danske søsterparti SF er blant de som er klare på at fritaksretten bør fjernes.

- Folkeskolen er det siste fellesskapsprosjektet vi har her i landet. Det bør ikke finnes noe man kan bli fritatt for i folkeskolen. Alle barn har bruk for kunnskap om religiøse spørsmål, sier SFs Pernille Vigsø.

Statsråden alene for fritaksrett

Undervisningsminister Bertel Haarder står fortsatt imot. Han ser også på kristendomsfaget som et viktig kulturbevarende fag, men mener fritaksretten er en viktig ventil for "kristendomsfagets fiender".

- Det er kristendomsfagets fiender som vil fordrive salmesang og bønner fra undervisningen. Fritaksretten er en slags sikkerhetsventil som gir kristendomslærerne frihet til å lære barna salmer og fadervår, sier ministeren.

Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Danmark, Humanistisk Samfund, er åpenbart en av "kristendomsfagets fiender", slik Haarder ser det.

- Jeg kan godt forestille meg hva Humanistisk Samfund vil gjøre. De vil umiddelbart saksøke oss og instruere oss om hva vi kan og ikke kan gjøre, sier han.

- Vi kan synge salmer uansett

Statsråden får svar fra formannen i den danske religionslærerforeningen, John Rydahl. Han viser til at det ble bestemt allerede i 1975 at den danske folkeskolens kristendomsfag ikke skal være forkynnende.

- Bertel Haarder tar feil når han sier at man ikke lenger kan synge salmer med barna hvis man fjerner fritaksretten. Premisset for faget er jo nettopp at det ikke er forkynnende. Derfor kan salmesang godt være en del av undervisningen selv i et obligatorisk kristendomsfag, sier han.

Rydahl er heller ikke like bekymret for Humanistisk Samfund som statsråden.

- Humanistisk Samfund støyer litt i mediene, men de representerer jo stort sett ingen, slår han fast.

Det er svært få som benytter seg av den danske fritaksretten fra kristendomsfaget, forteller Kristeligt Dagblad. Kun 1,5 prosent ber om fritak, viser en undersøkelse fra 2006. Fjerner man én enkelt skole, der fritaksandelen var på 70 prosent, havner det nasjonale gjennomsnittet på 0,5 prosent.

Nettopp dette synes statsråd Haarder er beroligende.

- Så lenge det er så få som benytter seg av fritaksretten, er det ikke aktuelt å avskaffe den, sier han.

- Dette kan de ikke gjøre

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, har vært sentral i arbeidet med å få det norske "kristendomsfaget" (KRL/RLE) til å bli mer livssynsnøytralt. Hun stusser over uttalelsene til den danske utdanningsministeren og John Rydahl fra den danske religionslærerforeningen.

- Dette er ikke noe å diskutere, egentlig. Et fag der det forekommer noe som noen kan oppfattes som religionsutøvelse, for eksempel fadervår-bønner og kristen salmesang, skal ha fritaksrett. Det er i strid med menneskerettighetene å tvinge barn til å delta på slikt. Det kan ikke danskene gjøre, sier hun.

Hun har generelt sett inntrykk av at slike spørsmål ikke er så omstridt i Danmark som her til lands.

- Danmark har både statskirkeordning og kristendomsundervisning i skolen, men det virker ikke som om dette engasjerer folk i samme grad som her hos oss. Det faktum at Human-Etisk Forbund i Norge har over 75.000 medlemmer, mens vår søsterorganisasjon i Danmark fortsatt er svært liten og nystartet, kan være et tegn på at det er visse mentalitetsforskjeller mellom våre to land, sier Sandvig.

Hun ser også kampen mot fritaksretten som et tegn på det rådende politiske klimaet i Danmark.

- Den danske debatten rundt integrering og innvandring er mye hardere enn i Norge. Når danske politikere vil innføre obligatorisk kristendom i fellesskolen, er det rimelig å tolke dette som at de er ute etter å verne om "sitt eget" i møtet med det fremmede, sier hun.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook