Den nye nettressursen «Antisemittisme - før og nå» - skal gi mer dybdeinnsikt i antisemittismens historiske røtter enn norske elever lærer gjennom skolebøkene. Foto: Kompilasjon/faksimile fra nettstedet

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.09.2017 kl 15:31

Det er ikke slik at antisemittismen forsvant etter Nazi-Tysklands nederlag. Både vold og fordommer mot jøder har fortsatt etter andre verdenskrig, og særlig har negative holdninger vært utbredt i Øst-Europa og etter hvert også i Midtøsten. Ikke minst er antisemittisme et sterkt element i en rekke moderne konspirasjonsteorier.

I Norge viste en holdningsundersøkelse gjort for Holocaustsenteret i 2012 at 12,5 prosent hadde tydelige fordommer mot jøder. Oslo kommunes kartlegging av holdninger blant skoleelever i 2011 viste at flertallet av skoleelevene oppfattet ordet «jøde» som negativt, og at en av tre jødiske barn har opplevd å bli hetset på skolen.

Vil gå mer i dybden

Men norske skolebøker har gjerne knyttet antisemittisme utelukkende opp mot nazismen og den tyske okkupasjonen av Norge. Derfor har Jødisk museum nå lansert en nettsiden «Antisemittisme – før og nå» for å gi elever i ungdomsskole og videregående skole større innsikt i hva antisemittisme er og har vært.

Sammen med prosjektleder Mona Bruland har historiker Kjetil Braut Simonsen ved Jødisk Museum har vært ansvarlig for oppbygningen av nettsiden.

– Norske lærebøker skal favne over veldig mange temaer. Det betyr at man har mye mindre mulighet til å gå dybden, slik vi gjør i nettressursen. En undersøkelse av hvordan nazismen og Holocaust fremstilles i norske lærebøker konkluderte med at norske elever sjelden lærer om antisemittismens lange historiske røtter. I endel av bøkene ble den også fremstilt som et utslag av Hitlers personlighetstrekk, forteller han.

Antisemittisme både i historien og samtida

Simonsen understreker at det er vesentlig at elever får kunnskap om antisemittismen både som fortidig og aktuelt fenomen:

– Vi viser hvordan antisemittiske forestillinger har kommet til uttrykk i forskjellige historiske faser, hvordan de har endret seg over tid og hvilke virkninger forestillingene har fått. Videre ønsker vi å belyse hvordan antisemittismen fremtrer i dag.

– Hvordan skal nettstedet brukes?

– Nettressursen kan brukes på forskjellige måter. Tekstene er utformet slik at de kan anvendes både hver for seg og som en helhet.

Fagtekster og videointervjuer

Ressursen består av åtte hovedtema. I den første defineres antisemittismen som fenomen: Antisemittisme er en fellesbetegnelse for negative forestillinger om og handlinger rettet mot jøder fordi de er jøder.

De seks påfølgende temasidene tar for seg antisemittismen gjennom historien – fra middelalderen frem til vår egen tid. Den siste delen er viet konspirasjonsteorier om jøder.

– Den siste temateksten diskuterer noen berøringspunkter mellom antisemittisme og andre konspirasjonsforestillinger. Som supplement til de åtte hovedtemaene er det også skrevet ti fordypningstekster. Til hvert hovedtema er det også oppgaver, samt et videointervju med en faghistoriker. Alle tekstene er også knyttet opp mot kompetansemål for ungdomstrinnet og videregående skole, forklarer han.

I tillegg er det gjort intervjuer med norske jødiske ungdommer.

– Her diskuteres blant annet opplevelser og erfaringer med å tilhøre en minoritet i Norge. Vi tror at vi ved å minoriteten en stemme og et ansikt kan bidra til å bryte stereotypiserende tenkning,

Ønsker å nå flere enn bare ungdom

Selv om den viktigste målgruppen for nettstedet er skolen, tror Simonsen at nettressursen også kan fungere som en kunnskapsbank for et voksent publikum.

– Rent tematisk inneholder ressursen tekster om alt fra pogromene på 1300-tallet til antisemittismen i Midtøsten i moderne tid. Så her er det mye kunnskap å hente også fra voksne.

Siden antisemittismen er et stort tema- og forskningsområde og tekstmengden på nettsiden skulle være kortfattet, måtte de skjære inn til beinet og velge bort.

– Samtidig har det vært svært viktig at innholdet bygger på oppdatert forskning på feltet. Selv bak små tekster ligger det dermed et stort arbeid med research og tilpasning. Rent historiefaglig er en av hovedutfordringen med å skrive om antisemittismens historie nesten alltid balansen mellom brudd og kontinuitet. Mange av de antisemittiske forestillingene har vist seg svært slitesterke: de har så og si «overvintret» skiftende sosiale og politiske forhold, forklarer historikeren.

Ingen rett linje

– Men antisemittismen er ikke et «evig», overhistorisk fenomen, som går i en rett linje fra forfølgelsene under korstogene til tilintetgjørelsesleirene under andre verdenskrig. Den har snarere brutt ut i konjunkturer eller bølger. I enkelte faser har jødenes situasjon vært forholdsvis stabil og trygg; i andre faser har de vært utsatt for demonisering, systematisk diskriminering og voldelige angrep. Antisemittismens årsaker kan ikke forklares ved hjelp av enkle modeller: man må trenge ned i de konkrete historiske forholdene som gjorde at fiendtligheten mot jødene blusset opp i bestemte situasjoner.

Antisemittismen i middelalderen kan ikke forstås ved hjelp av de samme begrepene som man bruker når man analyserer for eksempel den nazistiske antisemittismen. Samtidig finnes det noen klare kontinuitetslinjer på tvers av tid. Særlig iøynefallende er konspirasjonstenkningen; forestillingene om at jødene står bak en sammensvergelse for å undergrave majoritetssamfunnet. I førmoderne tid ble jødene anklaget for å arbeide i skjulte for å skade kristendommen og den kristne befolkningen. I moderne tid ble de hevdet å true «rasen», «kulturen» og «nasjonen».

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Batman er ateist

Batman er ateist

Bruce Wayne rydder tvilen av banen i den siste utgave av tegneserien.

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...