Vil flytte julegudstjenesten til etter skoletid

Elever i Vest-Agder må melde aktivt fra om de ikke vil delta på juleavslutning i kirken. Bildet er fra Rommen skoles besøk i Fossum kirke. FOTO: Ingar Storfjell/Scanpix

Vil flytte julegudstjenesten til etter skoletid

Human-Etisk Forbund i Vest-Agder har allerede nå sendt brev til alle fylkets skoler og kommuner med forslag om å flytte skolegudstjenesten før jul til etter skoletid.

Se bildet større

Organisasjonssekretær Vibeke Lauritsen i Vest-Agder Human-Etisk Forbund ber om at skolene legger julegudstjenesten etter skoletid. FOTO: Beathe Løkås

Gudstjeneste i skoletida i dagene før jul, gjerne som skolens avslutning før ferien, er noe veldig mange skoler landet over fortsatt praktiserer. Nå ønsker Human-Etisk Forbund i Vest-Agder å være tidlig ute for å påvirke planleggingen.

– Vi pleier å uttale oss hvert år ved juletider. I år valgte vi i stedet å ta kontakt ved skolestart slik at skolene lettere kan endre sine planer for juleavslutning, sier organisasjonssekretær Vibeke Lauritsen i Human-Etisk Forbund i Vest-Agder.

Fylkeslaget sendte derfor i forrige uke ut et brev til alle skoler, kommuner og medier i fylket der de ber om at skolegudstjenestene flyttes fra skoletiden til en valgfri seremoni etter skoletid. I dag er det ved flertallet av skolene slik at det må meldes aktivt fra om eleven ikke skal delta.

Frustrerte foreldre

I brevet skriver fylkeslaget blant annet «Det kan opplevast som stigmatiserande for elevar å melde seg av noko. Det er ei mykje betre løysing å invitere til gudsteneste utanom skoletida og heller arrangere ei juleavslutning på skolen som alle kan vere med på. Dei som vil vere med på ei gudsteneste i tillegg, kan takke ja til det.»

– Vi får hvert år henvendelser fra foreldre. Noen er frustrerte fordi de må melde fra hvert år, mens andre er fortvilte og spør oss om råd til hvordan de skal løse det for at barna ikke skal oppleve problemer på skolen, forteller Lauritsen.

Alle skolene har alternative tilbud til elever som ikke deltar på gudstjenesten. Men ifølge Lauritsen er det stor variasjon i kvaliteten på disse tilbudene.

– Noen skoler har blitt flinke til å lage fine avslutninger, mens det er andre som planlegger dårlig for elevene som er igjen på skolen.

Ikke mottatt

En uke etter at brevet ble sendt i posten er den foreløpige statusen at ingen skoler og heller ingen kommuner har besvart henvendelsen. Fædrelandsvennen har skrevet en artikkel, som er sitert av NRK Sørlandet.

Oppvekstdirektør Arild Rekve i Kristiansand hadde ennå ikke mottatt brevet da Fritanke.no tok kontakt. Etter å ha lest det viser han til det politiske flertallet i kommunen som ønsker å holde fram med det samarbeidet som i dag er mellom Den norske kirke og skolen.

– Vi forholder oss til at vi kan gjennomføre skolegudstjeneste som en del av generell kultur- og tradisjonsformidling. Men det er ikke noe vi pålegger skolene å gjøre. Dette skjer i forståelse mellom foreldre og de organene som styrer skolene. Vi har ikke noen aktiv holdning til at dette er noe de skal gjøre, men de kan gjøre det i tråd med de tradisjoner vi har, sier Rekve.

Frivillig tilbud

Han viser til at det finnes en god veileder for rektorene om hvordan samarbeidet med de lokale kirkene skal gjennomføres, og understreker at poenget med gudstjenestene er at det skal være et frivillig tilbud med gode alternativer og at det ikke skal være en del av undervisningen.

– Jeg forutsetter at dette skjer på en enkel og ryddig måte på skolene. Men jeg utelukker ikke at det kan være et problem enkelte steder.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.