Regjeringen har nettopp fjernet ordningen med boplikt for prester i presteboliger. Dette er en ordning der prester har fått leie bolig svært billig, langt under markedspris.

Den nye ordningen er at prester nå kan bo der de vil, og betale markedspris som alle andre. Ettersom dette innebærer bortfall av en økonomisk fordel, har staten gått med på å gi alle prester i statskirken en lønnsøkning på 50.000 kroner pr. år. Dette innebærer økte utgifter for staten på nær 70 millioner kroner.

Ikke en reell lønnsøkning

Tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken skal etter loven ha like mye penger pr. hode som Den norske kirke. Det betyr at når bevilgningene til statskirken øker, krever loven at også bevilgningene til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal øke.

Nå har imidlertid Kulturdepartementet foreslått en lovendring for å unngå dette. De vil holde de 70 millionene til prestenes lønnsøkning utenfor beregningsgrunnlaget. Begrunnelsen er at lønnsøkningen til prestene kun er ment som en kompensasjon for en økonomisk fordel de nå har mistet, og at det således ikke er en reell lønnsøkning.

Departementet er klar over at dagens lov står i veien for dette, og foreslår derfor følgende nye unntaksbestemmelse i loven:

«Budsjettverknaden av at prestane i Den norske kyrkja ikkje har buplikt, og liknande tilfelle, skal ikkje reknast med i tilskotsgrunnlaget etter første leddet.»

Formuleringen foreslås som et tillegg i §19 i «Lov om trudomssamfunn og ymist anna», samt §2 i «Lov om tilskott til livssynssamfunn». Dette er de to lovparagrafene som regulerer dagens ordning.

I tillegg er dagens finansieringsordning nedfelt i Grunnlovens §16 der det står at «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje» som Den norske kirke.

Kulturdepartementet skriver i høringsnotatet at de ikke kan se at det aktuelle lovforslaget er i strid med bestemmelsene i Grunnlovens §16.

– Opplagt i strid med Grunnloven

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, rister på hodet over det nye lovforslaget.

– Dette er ingen tvil om at dette er i strid med Grunnlovens §16. Departementet sier jo selv at denne grunnlovsparagrafen er ment som en referanse til de eksisterende finansieringsordningene som de nå foreslår en uthuling av. Det kommer vi selvsagt til å protestere mot, sier hun.

Mile understreker at fordelen som prestene har hatt med billig bolig, burde ha vært en del av beregningsgrunnlaget hele tiden.

– Staten har i årevis sluppet å kompensere for denne opplagte økonomiske fordelen for prestene. Når denne fordelen nå blir tallfestet, har jo staten en anledning til å rette opp i denne urimeligheten overfor de andre tros- og livssynssamfunnene, men så prøver de heller å videreføre dagens skjevfordeling, sier hun.

Mile er også bekymret for formuleringen «i liknande tilfelle» i forslaget til ny lovtekst.

– Dette ser jeg som et forsøk på å innføre en varig unntaksbestemmelse som staten kan tolke som de vil når de ønsker å holde deler av kirkebevilgningen utenfor beregningsgrunnlaget.

Mile mener at dagens tildelingsmodell, der statskirkebevilgningene danner grunnlaget for bevilgningene til de andre, ikke er bærekraftig.

– Modellen står seg ikke i et samfunn der Den norske kirke får stadig færre medlemmer, mens de andre får flere. Det blir etterhvert veldig dyrt for det offentlige. Modellen bør erstattes med en løsning der tros- og livssynssamfunn likebehandles, for eksempel ved at staten tildeler en sum pr. medlem til alle, også til Den norske kirke, sier hun.

Les hele lovendringsforslaget her