Det Norske Teatret og Human-Etisk Forbund inviterer til «Baksnakk» etter kveldens forestilling «Av måneskin gror det ingenting», med Kristin Halvorsen og Valgerd Svarstad Haugland. Foto: Dag Jenssen/Det Norske Teateret

HEF og Det Norske Teater arrangerer 8.mars-vorspiel:

Vil diskutere de vanskelige valgene

HEF og Det Norske Teatret inviterer til 8.mars-vorspiel, der teatermonologen «Av måneskin gror det ingenting» gir bakteppe for en samtale mellom Kristin Halvorsen og Valgerd Svarstad Haugland. Tema er de vanskelige abortspørsmålene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.03.2014 kl 13:06

Som en oppkjøring til morgendagen kan du i kveld ta turen til Det Norske Teatret og delta på et «vorspiel» i regi av teatret og Human-Etisk Forbund. Vorspielet består av skuespiller Ragnhild Hilts avskjedsforestilling «Av måneskin gror det ingenting» og deretter «baksnakk»: en samtale mellom Kristin Halvorsen og Valgerd Svarstad Haugland om retten til abort og de vanskelige valgene.

Torborg Nedreaas’ roman «Av måneskin gror det ingenting» om ut i 1947 og sentralt i romanen står den kvinnelige hovedpersonens forelskelse i og forhold til den gifte læreren, som fører til graviditet, om hvilken katastrofe graviditet utenfor ekteskap er og om hvor vanskelig det er å få utført abort, og hva dette gjør med livet hennes. Romanen skildrer kvinners muligheter i en tid uten abortlov, og gir en nøktern skildring av abort med strikkepinner.

Det er fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, som fikk ideen til å koble denne forestillingen til en ledet abortsamtale mellom de tidligere parti- og stortingspolitikerne Kristin Halvorsen og Valgerd Svarstad Haugland.

Da Sandvig oppdaget at forestillingen skulle settes opp, tenkte hun at det er jo en sterk bok, men er ikke tematikken litt uaktuell? Så hun plukket sitt eksemplar ut av hylla og leste.

- Jeg oppdaget at boka er forbløffende aktuell, forteller hun.

- Dette er jo boka som det ble lest høyt fra foran Stortinget under abortkampen i 1975, da loven i først omgang ikke ble vedtatt. Så romanen er sterkt knyttet til kampen for selvbestemt abort. Den kampen anser jeg som vunnet, selv om noen oppfatter reservasjonsrett-politikken som en omkamp.

Sandvig karakteriserer boka som trist, men optimistisk.

- Kvinnen i boka oppsøker lege for å få hjelp til abort to ganger. Den ene gangen får hun hjelp, den andre gangen må hun hjelpe seg selv. Det er nøkternt skildret hvordan hun ved hjelp av strikkepinner tar abort på seg selv.

Men det som gjør at Sandvig mener boka er aktuell og interessant, er de refleksjonene Nedreaas lar sin hovedperson gå gjennom.

- Når vi leser det kan vi tenke at «jøss vi har kommet langt!» Det er ikke lenger ødeleggende å bli alene mor. Men samtidig treffer tankene omkring kjærlighet og det potensielle barnets livsvilkår.

- Det handler om det å skulle få – eller ikke få – barn. I bokas samtid er det en skam å bli gravid utenfor ekteskapet, men det blir mindre skam hvis man gifter seg med «lømmelen» som foreldrene egentlig ikke kan fordra. Barna utenfor ekteskap er feil, mens barna innenfor er alltid riktig. Og i den situasjonen hun står i, er hun alene om å ta valgene; hun som sitter med ansvaret, sier Sandvig.

- Den gang var det «kan jeg få barn i min livssituasjon?», men det nye nå er «hva slags barn kan jeg få?». Kampen om selvbestemt abort handlet om kvinnens rett til å vurdere om hennes livssituasjon tilsier at det er rom for barn eller ikke. I dag har kvinnen fått nye valg – på godt og vondt. I dag kan vi få vite så utrolig mye mer, men det handler fortsatt om hvilke valg kvinner skal måtte ta – og hvilke valg kvinner skal få lov til å ta, poengterer Sandvig, som før jul ble oppnevnt som nytt medlem i Bioteknologinemda.

Der Kristin Halvorsen samtidig ble oppnevnt som ny leder. Og det var nettopp Kristin Halvorsen, som sammen med Kristin Aase – daværende leder i KrFU – og Kristin Clemet, som i 1996 tok initiativet til en diskusjon om fosterdiagnostikk, den gang døpt «den nye abortdebatten».

- Jeg ønsket at vi – med teaterstykket i bakhodet – skal se erfaringene fra kampen for selvbestemt abort og synet på graviditet sammen med diskusjonen de tre Kristin’ene startet.

Derfor er Kristin Halvorsen og Valgerd Svarstad Haugland invitert til en samtale, som skal ledes av filosof og rådgiver i Human-Etisk Forbund, Kaja Melsom.

- Spørsmålet om ja eller nei til selvbestemt abort er et mye enklere spørsmål enn de spørsmålene vi står overfor i dag, der vi må ta stilling til ja eller nei til hvilket barn. Det var også det de tre Kristin’ene erkjente i 1996. Vi har fått ord som «sorteringssamfunn», og problemstillinger som hva en rekke individuelle valg fører til for samfunnet og for hva som er synet på normaliteten, sier Sandvig.

- Til å reflektere har vi invitert to kloke damer som har vært med en stund og som begge står utenfor aktuell politikk. Dette skal ikke være en debatt, men en samtale, der alle skal kunne bli litt klokere, håper hun.

Teaterforestillingen «Av måneskin gror det ingenting» er en monolog, og det er tredje gang Ragnhild Hilt framfører teksten, som hun selv har dramatisert. Første gang hun framførte monologen var i 1982, andre gang i 1996 og nå som avskjedsforestilling etter 43 år ved teatret.

- Det er et privilegium å få arbeide med en slik tekst i ulike livsstadium: som 30-åring, som 50-åring og nå når jeg nærmer meg de 70, forteller Hilt i et intervju på teatrets nettside.

– Alt blir annerledes, selv om teksten er den samme. Det kommer inn en større aksept med årene, noe lysere, lettere – og kanskje klokere, kanskje friere?

Les mer om arrangementet her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon