Vil bruke kristendomsandelen til filosofi og kritisk tenkning

Selv om lærer Ingun Steen Andersen (bildet) er uenig i KRLE-omleggingen, vil hun gjøre det beste ut av det for sine elever på Ås ungdomsskole. FOTO: Marte Gjærde

KRLE starter i dag:

Vil bruke kristendomsandelen til filosofi og kritisk tenkning

Stortinget har bestemt at KRLE-faget skal ha om lag halvparten kristendom. Men den halvparten er det mulig å bruke på ulike måter, sier lærer Ingun Steen Andersen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.08.2015 kl 13:48

I dag starter skoleåret, og dermed også det mye omdiskuterte KRLE-faget – faget der andelen kristendom har blitt økt til om lag halvparten, og der kristendommen igjen er lagt inn i fagnavnet. Forkortelsen RLE – Religion, livssyn og etikk – er nå historie.

Det eneste staten har gjort i sakens anledning, er å sende ut et rundskriv der det presiseres at faget nå har fått et nytt navn, og at formuleringen «Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet» har blitt endret til «Om lag halvparten av undervisningstiden i faget skal av den grunn brukes på kristendomskunnskap». Ellers er alt likt.

Objektiv og kritisk kristendomsundervisning

Ingun Steen Andersen er lektor ved Ås ungdomsskole i Akershus. Hun har tidligere kritisert KRLE-faget i Fritanke.no, men mener at situasjonen ikke er så ille som mange av fagets kritikere vil ha det til. Hun er nå i ferd med å planlegge høstens undervisning, og har planer om å bruke den halvdelen som er avsatt til kristendom blant annet til etisk refleksjon, filosofi og en åpen og undersøkende granskning av Bibelen.

– Da saken ble behandlet i Stortinget, la de stor vekt på hvor viktig det er at faget bygger opp under elevenes evne til refleksjon og undring. Da tar jeg dem på ordet. Da må selvsagt det inn i kristendomsundervisningen også, sier hun.

– Hvordan har du tenkt å gjøre det?

– Elevene skal lære å forstå og reflektere selvstendig rundt den kristne kulturarv. Det innebærer ifølge læreplanen også at elevene skal kjenne til ulike former for religionskritikk. Man kan for eksempel se på hvordan kristne tekster har blitt brukt til maktmisbruk opp gjennom historien. En annen ting er å belyse hvordan kristendommen har utviklet seg fra en autoritær, konservativ og bokstavtro religion, til den mer humanistiske kristendomsretningen som dominerer i Norge i dag. Elevene bør selvsagt inviteres til å reflektere etisk rundt dette, sier hun.

Etikk og filosofi hører hjemme i kristendomsfaget

Et annet eksempel hun nevner, er å gå inn på tekstene i Bibelen og se på hvilke som brukes og hvilke tekster som kanskje ikke er like kjente, og spørre seg hvorfor noen tekster vektlegges mer enn andre.

– Det er i tillegg mange ting i kristendommen som kan brukes som utgangspunkt for etisk og filosofisk dialog. Tekstgrunnlaget åpner for refleksjon rundt allmennmenneskelige temaer og verdier. Dermed kan undervisning i kristendom og etikk/filosofi kombineres, sier hun.

– Hva er det viktigste du vil gjøre annerledes etter endringen?

– Jeg tror jeg vil bruke flere teksteksempler fra kristendommen enn jeg har gjort før. Det er kanskje den viktigste endringen. Jeg skulle selvsagt gjerne ha trukket inn like mange eksempler fra andre religioner, noe jeg har gjort før, men det går greit å bruke flere eksempler fra kristendommen, sier hun.

– Er du redd for beskyldninger fra Krf og andre som ønsket seg denne omleggingen om at du med dette bryter med de politiske intensjonene med faget?

– Nei, jeg er ikke det. Jeg skal selvsagt snakke veldig mye om kristendom i faget. Men når læreplanen sier at det er et overordnet mål for faget å styrke elevenes evne til undring og refleksjon, samt at Opplæringsloven sier at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk, så må jo dette gjelde kristendomsundervisningen også. Og faget skal jo definitivt ikke være forkynnende. Det er jo uttrykt svært tydelig, sier hun.

Andersen mener det er betydelig rom for kreativitet i faget, hvis man tenker litt på tvers.

– Det er jo ikke noe krav om at man må jobbe med ett kompetansemål av gangen, så her er det gode muligheter til å legge opp undervisningen på spennende måter på tvers, sier hun.

Men selv om Andersen selv tror hun skal greie å gjøre dette til noe positivt, så er hun bekymret for de signalene den nye læreplanen sender ut.

– For lærere som ønsker det, har det blitt enklere å bruke mer tid på formidling av tradisjonell kristendomskunnskap. Men det er ikke noe i veien for å gjøre det mer pluralistisk og filosofisk heller. Når KRLE-faget først har blitt slik, må vi gjøre det beste ut av det, sier Andersen.

Se bildet større

– Det er et overordnet mål for faget å styrke elevenes evne til undring og refleksjon. I tillegg sier Opplæringsloven at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Da må jo dette gjelde kristendomsundervisningen også, sier Ingun Steen Andersen.

Faktaboks

Human-Etisk Forbund vil ha beskjed

- Vi vil gjerne vite hvordan elevene opplever i KRLE-faget, slik at vi kan samle eksempler på hvordan faget fungerer, sier livssynsrådgiver Lars-Petter Helgestad.

Eksempler kan sendes til skole@human.no

Siste nytt i Nyheter

Ungdom vil lære om overvåkingssamfunnet
Norges største muslimske menighet trekker seg fra Islamsk Råd

Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina melder seg ut av Islamsk Råd etter ansettelsen av nikabkledde Leyla Hasic. Flere andre uttrykker bekymring.

Ny rekord for Humanistisk konfirmasjon

Har økt 3,6 prosent siden i fjor. Nå velger 17,4 prosent av kullet humanistisk. Det er Nord-Trøndelag som øker mest.

 
– Uheldig for dialogen mellom muslimer og andre

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes ansettelsen av niqab-kledde Leyla Hasic som kommunikasjonsmedarbeider er vanskelig å forstå.

Kvinne i nikab skal jobbe med kommunikasjon i Islamsk Råd

Islamsk Råd Norge (IRN) har ansatt Leyla Hasic som bærer det ansiktsdekkende sløret nikab for å drive kommunikasjonsarbeid og være brobygger til storsamfunnet. Kulturministeren er kritisk.

Humanistforbundet åpner for religion – vil ha prester og imamer i styret

- Vi ønsker velkommen til alle, uansett religiøs bakgrunn, sier styreleder Christian Torp til Vårt Land.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!