Vil bruke kristendomsandelen til filosofi og kritisk tenkning

Selv om lærer Ingun Steen Andersen (bildet) er uenig i KRLE-omleggingen, vil hun gjøre det beste ut av det for sine elever på Ås ungdomsskole. FOTO: Marte Gjærde

KRLE starter i dag:

Vil bruke kristendomsandelen til filosofi og kritisk tenkning

Stortinget har bestemt at KRLE-faget skal ha om lag halvparten kristendom. Men den halvparten er det mulig å bruke på ulike måter, sier lærer Ingun Steen Andersen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.08.2015 kl 13:48

Se bildet større

– Det er et overordnet mål for faget å styrke elevenes evne til undring og refleksjon. I tillegg sier Opplæringsloven at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Da må jo dette gjelde kristendomsundervisningen også, sier Ingun Steen Andersen.

Faktaboks

Human-Etisk Forbund vil ha beskjed

- Vi vil gjerne vite hvordan elevene opplever i KRLE-faget, slik at vi kan samle eksempler på hvordan faget fungerer, sier livssynsrådgiver Lars-Petter Helgestad.

Eksempler kan sendes til skole@human.no

I dag starter skoleåret, og dermed også det mye omdiskuterte KRLE-faget – faget der andelen kristendom har blitt økt til om lag halvparten, og der kristendommen igjen er lagt inn i fagnavnet. Forkortelsen RLE – Religion, livssyn og etikk – er nå historie.

Det eneste staten har gjort i sakens anledning, er å sende ut et rundskriv der det presiseres at faget nå har fått et nytt navn, og at formuleringen «Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet» har blitt endret til «Om lag halvparten av undervisningstiden i faget skal av den grunn brukes på kristendomskunnskap». Ellers er alt likt.

Objektiv og kritisk kristendomsundervisning

Ingun Steen Andersen er lektor ved Ås ungdomsskole i Akershus. Hun har tidligere kritisert KRLE-faget i Fritanke.no, men mener at situasjonen ikke er så ille som mange av fagets kritikere vil ha det til. Hun er nå i ferd med å planlegge høstens undervisning, og har planer om å bruke den halvdelen som er avsatt til kristendom blant annet til etisk refleksjon, filosofi og en åpen og undersøkende granskning av Bibelen.

– Da saken ble behandlet i Stortinget, la de stor vekt på hvor viktig det er at faget bygger opp under elevenes evne til refleksjon og undring. Da tar jeg dem på ordet. Da må selvsagt det inn i kristendomsundervisningen også, sier hun.

– Hvordan har du tenkt å gjøre det?

– Elevene skal lære å forstå og reflektere selvstendig rundt den kristne kulturarv. Det innebærer ifølge læreplanen også at elevene skal kjenne til ulike former for religionskritikk. Man kan for eksempel se på hvordan kristne tekster har blitt brukt til maktmisbruk opp gjennom historien. En annen ting er å belyse hvordan kristendommen har utviklet seg fra en autoritær, konservativ og bokstavtro religion, til den mer humanistiske kristendomsretningen som dominerer i Norge i dag. Elevene bør selvsagt inviteres til å reflektere etisk rundt dette, sier hun.

Etikk og filosofi hører hjemme i kristendomsfaget

Et annet eksempel hun nevner, er å gå inn på tekstene i Bibelen og se på hvilke som brukes og hvilke tekster som kanskje ikke er like kjente, og spørre seg hvorfor noen tekster vektlegges mer enn andre.

– Det er i tillegg mange ting i kristendommen som kan brukes som utgangspunkt for etisk og filosofisk dialog. Tekstgrunnlaget åpner for refleksjon rundt allmennmenneskelige temaer og verdier. Dermed kan undervisning i kristendom og etikk/filosofi kombineres, sier hun.

– Hva er det viktigste du vil gjøre annerledes etter endringen?

– Jeg tror jeg vil bruke flere teksteksempler fra kristendommen enn jeg har gjort før. Det er kanskje den viktigste endringen. Jeg skulle selvsagt gjerne ha trukket inn like mange eksempler fra andre religioner, noe jeg har gjort før, men det går greit å bruke flere eksempler fra kristendommen, sier hun.

– Er du redd for beskyldninger fra Krf og andre som ønsket seg denne omleggingen om at du med dette bryter med de politiske intensjonene med faget?

– Nei, jeg er ikke det. Jeg skal selvsagt snakke veldig mye om kristendom i faget. Men når læreplanen sier at det er et overordnet mål for faget å styrke elevenes evne til undring og refleksjon, samt at Opplæringsloven sier at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk, så må jo dette gjelde kristendomsundervisningen også. Og faget skal jo definitivt ikke være forkynnende. Det er jo uttrykt svært tydelig, sier hun.

Andersen mener det er betydelig rom for kreativitet i faget, hvis man tenker litt på tvers.

– Det er jo ikke noe krav om at man må jobbe med ett kompetansemål av gangen, så her er det gode muligheter til å legge opp undervisningen på spennende måter på tvers, sier hun.

Men selv om Andersen selv tror hun skal greie å gjøre dette til noe positivt, så er hun bekymret for de signalene den nye læreplanen sender ut.

– For lærere som ønsker det, har det blitt enklere å bruke mer tid på formidling av tradisjonell kristendomskunnskap. Men det er ikke noe i veien for å gjøre det mer pluralistisk og filosofisk heller. Når KRLE-faget først har blitt slik, må vi gjøre det beste ut av det, sier Andersen.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.