Vil arrangere navnefester selv

I Oslo er det stabilt mange som velger humanistisk navnefest. Her fra en seremoni i Oslo Rådhus. FOTO: Bjørn Molstad

Vil arrangere navnefester selv

Svak nedgang for humanistiske navnefester. Kifo-forsker mener alle livssynsorganisasjoner må ta innover seg at ritualer individualiseres.

Tallene for humanistiske navnefester i 2014 er klare. Den svakt nedadgående trenden siden toppåret i 2010 fortsetter. Mye tyder på at det er flere som velger å holde fester selv.

– I fjor hadde vi 2252 navnefestbarn og i år hadde vi 2185. Det er en nedgang på 67 barn. Det var ikke forventet, sier seremonirådgiver Vibeke Sundsbø i Human-Etisk Forbund.

Må bli mer synlig

Hun forteller videre at det ikke er noen regionale forskjeller, men at det er variasjon mellom fylkene.

– Hva tror du nedgangen for navnefestene skyldes?

– Det vi ser er at det er mange som gjør navnefester privat, i form av en egen familiesammenkomst. Jeg tror det er slik at vi har et veldig bra produkt, men det må bare promoteres. Folk kjenner ikke godt nok til det.

Hun tror også at organiseringen av seremoniene kan være noe av årsaken ettersom det enkelte steder kun holdes navnefest en til to ganger i året. Disse stedene vil det dermed ikke passe like godt for alle.

– Er det noen planlagte tiltak for å gjøre seremoniene synligere?

– Planen utover våren er at vi skal gjøre en felles innsats fra sentralt hold om å gjøre tilbudet mer kjent. Men det er også et arbeid som må gjøres lokalt. Navnefest er jo en seremoni med stort potensiale. Vi har hatt en undersøkelse gående gjennom hele året, og tilbakemeldingene der er veldig positive. Folk som har deltatt på navnefest svarer at det er et godt alternativ til en dåp de kanskje ikke kan stå inne for, sier hun.

Rammene rundt betyr mye

Det finnes imidlertid lyspunkt i navnefeststatistikken. Ett av dem er i Bærum kommune i Akershus. Her har antallet navnefestbarn doblet seg fra 2013. Årsaken finnes trolig i omgivelsene. Bærum fikk et nytt kulturhus i fjor høst.

– Det er helt klart at rammebetingelsene har noe å si. Når navnefestene kommer inn i et verdig rådhus, kulturhus eller som i Bergen hvor de nå kan holdes i Grieghallen, så ser vi en større pågang med en gang, sier seremonisjef i Human-Etisk Forbund Lene Mürer.

Hun har inntrykk av at det ikke har vært jobbet systematisk med å bedre rammebetingelsene for navnefestene. Hun tror at det i tillegg til en styrket promotering er mer å hente ved å vektlegge egnede lokaler.

– Det er flere medlemmer som bruker navnefest enn tidligere. Vi vet ikke om det er fordi folk melder seg inn for å holde navnefest, eller om det primært gjelder folk som allerede er medlemmer i forbundet, sier Mürer.

Større nedgang for dåp

Den norske kirke har hatt en bratt nedadgående kurve de senere årene. SSBs statistikk viser at det i 2013 var 62 prosent som døpte sine barn mot 82 prosent i 1984 og langt over 90 prosent fra 70-tallet og tidligere.

En undersøkelse gjort av opinion for Kirkens Nødhjelp i år viser at lite tyder på endringer her. På spørsmålet om hvor viktig det er at kirken står som seremonimester ved dåp og bryllup, svarte kun 29 prosent av dem under 30 år at dette var svært viktig, mens det først var i aldersgruppen over 50 år at tallet steg til nærmere halvparten av de spurte.

I følge kommunikasjonsrådgiver Jorunn Askeland i Kirkens Nødhjelp har de ikke gjort noen videre analyse rundt dette spørsmålet. Så hun kan ikke si noe om bakgrunnen for tallene.

Individualiserte seremonier

Forsker Ida Marie Høeg ved KIFO ser tallene for både dåp og navnefest inn i en samfunnsmessig bevegelse mot at den enkelte ser seg selv om kompetent til å være sin egen seremonimester.

– Navnefest har aldri kompensert for fallende oppslutning om dåp, slik som den borgerlige konfirmasjonen lenge har gjort når kirkelig konfirmasjon har sunket. Den humanistiske navnefesten må sees i en historisk kontekst.

– Da Human-Etisk Forbund ble startet var det ikke et ønske om å satse på offentlige eller private markeringer av fødsel og navngivning. Etter hver endret holdningen seg, og man laget opplegg som folk kunne bruke for å lage private navnefester. Først på 80-tallet ble det en offisiell seremoni. Lokale krefter i HEF tok initiativ, fordi de så at det var et behov blant medlemmene. I motsetning til dåp har den humanistiske navnefesten fått liten intern og ekstern oppmerksomhet, sier hun.

Økt individualisering

Høeg synes det er interessant at Human-Etisk Forbunds seremonitilbud i økende grad brukes av folk som er medlemmer i forbundet.

Noe av forklaringen til dette tror hun ligger i at det er rimeligere for medlemmer å ha seremonier i HEF-regi. Men hun tror også at forbundet for ikke-medlemmer kan oppleves som livssynspuritanske og lite åpne for kulturelle endringer. Dette vil da for mange ikke være forenlig med ønsket om å gjøre seremonien når, hvor og hvordan det passer dem selv.

– Økt individualisering gjør seg gjeldende i alle livsfaser. Når ryggen vendes til det institusjonelle vil både kirken og Human-Etisk Forbund merke det. Alternativet for mange blir da enten å lage noe selv, eller la være å markere at en har fått barn.

– Dette er noe alle livssynssamfunn må ta innover seg. Når så mange er opptatt av å sette sitt personlige preg på seremonier må organisasjonene stille seg spørsmålet om hvor langt de er villige til å gjøre tilpasninger for den enkelte. Og kanskje erkjenne at det kan være riktig å overlate ritualene til individene selv.

Tallene for humanistiske gravferder i år er ennå ikke klare. De foreløpige tallene tegner imidlertid til å vise en svak nedgang også ved livets slutt. Høeg mener dette kan leses inn i samme individualistiske dreining som det en ser for navnefester.

– Alle overgangsritualer handler om å synliggjøre og definere fellesskap, selv de private navnefestene med bare den nære familien. Den enkeltes valg kan også sees på som identitetsbekreftende både med tanke på hva som velges og hva som velges bort, sier hun.

Hva foreldrene selv svarer

Fritanke.no har spurt en rekke foreldre blant våre følgere i sosiale medier om hvorfor de valgte som de gjorde når det kom til navnefest. Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, men svarene bekrefter langt på vei Høegs forklaringer.

– Vi hadde privat navnefest. Ingen seremoni, bare selskap for å markere. Mangel på religiøs overbevisning. Og manglende tilhørighet til HEF. Så da syntes vi det var like hyggelig å markere det på vår egen måte. Med familie og nære venner, sier Jens Ottar Stærkebye.

Denne tilnærmingen til navnefest har han til felles med flere andre innsendere, som ikke ønsker å stå frem med navn. Blant foreldrene som svarte at de hadde hatt humanistisk navnefest var alle medlemmer, og det gikk igjen som en del av begrunnelsen for valget.

– Vi valgte navnefest fordi vi synes det er viktig å markere livets store begivenheter med seremonier. Det er viktig for oss med tradisjoner og da er det fint å ha en seremoni rundt et barn som blir født og får sitt navn. Navnefest i regi av HEF var det eneste alternativet som passet oss. Vi ønsket å vise våre kristne venner og familie at navnefesten er et like godt alternativ som dåp i Kirken. Vi giftet oss også gjennom HEF, og vi får fortsatt kommentarer på at det var et flott bryllup med fokus på oss og kjærligheten i stedet for religion, skriver Maren Hardeland Øvsthus.

– Jeg og samboeren min har forskjellig tro. Han er kristen og medlem i statskirken, mens jeg her med i HEF. Tro er viktig for oss begge, og blir desto viktigere når den man lever med tror på noe annet. For oss er det derfor viktig at barna får ta disse valgene selv når de blir gamle nok til det. Da ble dåp helt feil. Står ikke og lyver til alle nære og kjære om noe så viktig som tro. Derfor ble det navnefest i regi av HEF, men da uten innmelding. Selv om dette med tradisjonen var viktig for kjæresten min, forsto han også hvorfor det ble feil for meg. Kompromiss, svarte Hege Elisabeth Næss.

Champagnedåp

Det å være egen seremonimester kan også gi rom til å skape nye tradisjoner. Tori Skrede deler denne historien med Fritanke.no:

– For oss var dåp helt uaktuelt. Jeg er ikke døpt selv, nesten ingen i mine familie er det heller, så det var ikke noe alternativ. I min familie har det ikke vært navnefester heller, men da vi fikk nr. 2 hadde vi lyst til å gjøre litt stas på ham og hans inntreden i

Skrede vurderte HEFs arrangementer. Årsaken til at det ble droppet det var ønsket om å lage noe eget bare for familien. Da paret fikk sitt første barn for 10 år siden ble det improvisert på en familiefest hvor barnet fikk noen dråper champagne på hodet.

– Da minstemann kom tenkte vi på dette og fikk lyst til å lage ny champagnedåp. Men ingen visste det før festen opprant. Der ble navnet avslørt og han døpt med champagne av foreldre og storesøster. Vi hadde ellers mye musikk som underholdning og allsanger fra det høytidsstemte til Sjørøvervisa og Emil. Mormor holdt hovedtale for dagen, og andre ytret seg også. En veldig fin fest.

Se bildet større

Kifo-forsker Ida Marie Høeg mener det er interessant å se at forholdet til navnefest dreier tilbake til de private former som ble fremmet da HEF ble startet på 50-tallet. FOTO: Privat

Se bildet større

Jens Ottar Stærkebye er en av mange foreldre som fant det like uaktuelt å holde humanistisk navnefest som kristen dåp. FOTO: Privat

Se bildet større

Maren Hardeland Øvsthus og mannen valgte navnefest i HEF-regi for å vise at dette er et godt alternativ til dåp FOTO: Privat

Faktaboks

Humanistisk navnefest

Antall barn som har deltatt på Humanistisk navnefest per år:

2005: 1647
2006: 1779
2007: 2129
2008: 2159
2009: 2294
2010: 2378
2011: 2321
2012: 2342
2013: 2252
2014: 2185

Siste nytt i Nyheter

Undersøkelse bekrefter historisk nedgang for religion i USA

Alle var mer religiøse før, spesielt ungdom. Og gjett hvem de stemmer på?

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!