Kulturminister Linda Hofstad Helleland har utsatt noen vanskelige saker til statsbudsjettet for 2017, og den nye helhetlige loven for tros- og livssynssamfunn som skal komme senere. Foto: Ketil Frøland / Kulturdepartementet

Viderefører detaljstyring av «fristilt kirke»

Ingenting kan sammenlignes med kirken. Derfor vil staten fortsatt ha en hånd på rattet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.02.2016 kl 20:42

I dag la Kulturdepartementet fram sitt forslag til ny kirkelov.

Hovedinnholdet er godt kjent allerede. Den norske kirke skal bli mer fristilt fra staten, og opprettes som en egen rettslig enhet. Før har alle prester vært ansatt i staten. Slik skal det ikke være noe mer. Nå er det Kirkemøtet som skal være kirkens øverste organ, og ikke departmentet.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland beskriver endringen som «et tydelig skille».

Likevel legger departmentet klare føringer på hvordan kirken skal være, i forslaget til ny kirkelov. Blant annet foreslås det et statlig lovkrav om at hvert sokn skal være betjent av prest, hvert prosti av prost og hvert bispedømme av biskop.

Departementet er også bekymret for indrekirkelige ting som at at lokalnivået ikke bør miste makt. De advarer om at Kirkemøtet ikke bør bli for mektig.

– Det bør ikke innføres nye ordninger som kan innebære forsterket sentralkirkelig styring, utover det som med nødvendighet følger av Kirkemøtets nye rolle, heter det i utredningen (side 20).

Kirken har særstatus, derfor må kirken ha særstatus

Årsaken til at departementet fortsatt ønsker å styre kirken særskilt gjennom en egen kirkelov, begrunnes på følgende måte i forslaget:

«Vår lovgivning har ikke rettslige størrelser eller kategorier som kirken uten videre kan identifiseres eller sammenliknes med. Det er dette som er bakgrunnen for at kirken er, og etter departementets forslag fortsatt vil være, en særlovregulert størrelse».

På noen områder gir imidlertid staten fra seg makt. I høringsrunden var det for eksempel flere høringsinstanser som mente at penger til kirkens trosopplæringsreform bør få en egen post statsbudsjettet.

Dette sier departementet nei til med følgende begrunnelse:

«Departementet kan ikke se at det i framtiden bør være statens oppgave å prioritere og fordele bevilgninger mellom formål som ligger under Kirkemøtets ansvarsområde».

Også rutiner rundt innmelding og utmelding delegerer de til kirken selv.

Ingen endring i tilhørigordningen

Det er flere spørsmål som det var ventet at ville komme opp i denne runden, men som Kulturdepartementet har bestemt seg for å vente med.

Det gjelder for eksempel spørsmålet om tilhørigordningen – det vil si praksisen med at barn der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke, og som ikke er døpt, blir stående som «tilhørig» i kirken fram til man er 18 år.

«Departementet er enig i at det er behov for endring av bestemmelsene i henholdsvis kirkeloven og trossamfunnsloven om barns tilhørighet. Departementet tar sikte på å komme tilbake til dette spørsmålet i en annen sammenheng», heter det i forslaget.

260 millioner kroner i året til pensjon

Departementet foreslår at dagens finansieringsordning består, men deler av det økonomiske booppgjøret venter de med til statsbudsjettet for 2017.

Kirkens ansatte skal fortsatt (i første omgang ihvertfall) få sine pensjoner gjennom Statens pensjonskasse (SPK) men kostnaden for dette skal nå synliggjøres i kirkens egne budsjetter.

Det heter i stortingsproposisjonen at SPK har beregnet pensjonspremien fra Den norske kirke som helhet til 260 millioner kroner årlig. Dette er 100 millioner kroner mer enn det Fritanke.no la til grunn da vi skrev om dette i fjor høst.

Også behovet en selvstendig kirke har for egenkapital skal avklares i statsbudsjettet for neste år. Det samme gjelder hvilke konsekvenser dette skal få for Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke.

Eierskapet til Opplysningsvesenets fond vil også bli avgjort senere, står det, i forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av finansieringsordningene for tros- og livssynssamfunn, som Stortinget vedtok før jul.

Som ventet

Livssynspolitisk rådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, er ikke spesielt overrasket over stortingsproposisjonen.

– Dette er omtrent som ventet. Forslaget er selvsagt et skritt i riktig retning, men det synd at staten fortsatt legger sterke føringer på Den norske kirke som ingen av de andre tros- og livssynssamfunn blir utsatt for, sier han.

Helgestad spør også hva som er poenget i å vedta detaljstyring av kirken i denne omgangen, når departmentet faktisk varsler en helhetlig gjennomgang der «en rekke bestemmelser i kirkeloven vil kunne oppheves og statens lovregulering reduseres til en kortfattet rammelovgivning for kirken» (side 14).

– Hva er i så fall vitsen med å vedta en detaljert kirkelov som bare skal gjelde noen få år? spør han.

Helgestad synes det er bra at departementet presiserer at tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn i framtiden skal være basert på prinsippet om likebehandling.

– Det er et godt tegn for framtida, sier han.

Helgestad mener imidlertid det er illevarslende at departementet presiserer at en økning på 260 millioner kroner årlig til kirken på grunn av at de nå må betale sine egne pensjoner, er «budsjettnøytral».

– Erfaringen fra sist tilsier at ordet «budsjettnøytral» betyr at de vil holde disse pengene utenfor beregningsgrunnlaget til andre tros- og livssynssamfunn. Det er urovekkende , sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon