Viderefører detaljstyring av «fristilt kirke»

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har utsatt noen vanskelige saker til statsbudsjettet for 2017, og den nye helhetlige loven for tros- og livssynssamfunn som skal komme senere. FOTO: Ketil Frøland / Kulturdepartementet

Viderefører detaljstyring av «fristilt kirke»

Ingenting kan sammenlignes med kirken. Derfor vil staten fortsatt ha en hånd på rattet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.02.2016 kl 20:42

I dag la Kulturdepartementet fram sitt forslag til ny kirkelov.

Hovedinnholdet er godt kjent allerede. Den norske kirke skal bli mer fristilt fra staten, og opprettes som en egen rettslig enhet. Før har alle prester vært ansatt i staten. Slik skal det ikke være noe mer. Nå er det Kirkemøtet som skal være kirkens øverste organ, og ikke departmentet.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland beskriver endringen som «et tydelig skille».

Likevel legger departmentet klare føringer på hvordan kirken skal være, i forslaget til ny kirkelov. Blant annet foreslås det et statlig lovkrav om at hvert sokn skal være betjent av prest, hvert prosti av prost og hvert bispedømme av biskop.

Departementet er også bekymret for indrekirkelige ting som at at lokalnivået ikke bør miste makt. De advarer om at Kirkemøtet ikke bør bli for mektig.

– Det bør ikke innføres nye ordninger som kan innebære forsterket sentralkirkelig styring, utover det som med nødvendighet følger av Kirkemøtets nye rolle, heter det i utredningen (side 20).

Kirken har særstatus, derfor må kirken ha særstatus

Årsaken til at departementet fortsatt ønsker å styre kirken særskilt gjennom en egen kirkelov, begrunnes på følgende måte i forslaget:

«Vår lovgivning har ikke rettslige størrelser eller kategorier som kirken uten videre kan identifiseres eller sammenliknes med. Det er dette som er bakgrunnen for at kirken er, og etter departementets forslag fortsatt vil være, en særlovregulert størrelse».

På noen områder gir imidlertid staten fra seg makt. I høringsrunden var det for eksempel flere høringsinstanser som mente at penger til kirkens trosopplæringsreform bør få en egen post statsbudsjettet.

Dette sier departementet nei til med følgende begrunnelse:

«Departementet kan ikke se at det i framtiden bør være statens oppgave å prioritere og fordele bevilgninger mellom formål som ligger under Kirkemøtets ansvarsområde».

Også rutiner rundt innmelding og utmelding delegerer de til kirken selv.

Ingen endring i tilhørigordningen

Det er flere spørsmål som det var ventet at ville komme opp i denne runden, men som Kulturdepartementet har bestemt seg for å vente med.

Det gjelder for eksempel spørsmålet om tilhørigordningen – det vil si praksisen med at barn der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke, og som ikke er døpt, blir stående som «tilhørig» i kirken fram til man er 18 år.

«Departementet er enig i at det er behov for endring av bestemmelsene i henholdsvis kirkeloven og trossamfunnsloven om barns tilhørighet. Departementet tar sikte på å komme tilbake til dette spørsmålet i en annen sammenheng», heter det i forslaget.

260 millioner kroner i året til pensjon

Departementet foreslår at dagens finansieringsordning består, men deler av det økonomiske booppgjøret venter de med til statsbudsjettet for 2017.

Kirkens ansatte skal fortsatt (i første omgang ihvertfall) få sine pensjoner gjennom Statens pensjonskasse (SPK) men kostnaden for dette skal nå synliggjøres i kirkens egne budsjetter.

Det heter i stortingsproposisjonen at SPK har beregnet pensjonspremien fra Den norske kirke som helhet til 260 millioner kroner årlig. Dette er 100 millioner kroner mer enn det Fritanke.no la til grunn da vi skrev om dette i fjor høst.

Også behovet en selvstendig kirke har for egenkapital skal avklares i statsbudsjettet for neste år. Det samme gjelder hvilke konsekvenser dette skal få for Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke.

Eierskapet til Opplysningsvesenets fond vil også bli avgjort senere, står det, i forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av finansieringsordningene for tros- og livssynssamfunn, som Stortinget vedtok før jul.

Som ventet

Livssynspolitisk rådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, er ikke spesielt overrasket over stortingsproposisjonen.

– Dette er omtrent som ventet. Forslaget er selvsagt et skritt i riktig retning, men det synd at staten fortsatt legger sterke føringer på Den norske kirke som ingen av de andre tros- og livssynssamfunn blir utsatt for, sier han.

Helgestad spør også hva som er poenget i å vedta detaljstyring av kirken i denne omgangen, når departmentet faktisk varsler en helhetlig gjennomgang der «en rekke bestemmelser i kirkeloven vil kunne oppheves og statens lovregulering reduseres til en kortfattet rammelovgivning for kirken» (side 14).

– Hva er i så fall vitsen med å vedta en detaljert kirkelov som bare skal gjelde noen få år? spør han.

Helgestad synes det er bra at departementet presiserer at tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn i framtiden skal være basert på prinsippet om likebehandling.

– Det er et godt tegn for framtida, sier han.

Helgestad mener imidlertid det er illevarslende at departementet presiserer at en økning på 260 millioner kroner årlig til kirken på grunn av at de nå må betale sine egne pensjoner, er «budsjettnøytral».

– Erfaringen fra sist tilsier at ordet «budsjettnøytral» betyr at de vil holde disse pengene utenfor beregningsgrunnlaget til andre tros- og livssynssamfunn. Det er urovekkende , sier han.

Se bildet større

Les hele Stortingsproposisjonen her.

Se bildet større

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, synes fortsatt ikke det er noen grunn til å snakke om at Den norske kirke er «fristilt».

Siste nytt i Nyheter

Lang utdannelse fører til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe

I USA står noen på sitt uansett, selv om de har gått lenge på skole.

Hvilken kommune har høyest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune

En av dem scorer vesentlig høyere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.

Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov
 
Statskirken på Island under 70 prosent

Redusert med tjue prosentpoeng på tjue år.

Røst og Bokn over to år på etterskudd med lovpålagt utbetaling

21.000 enkeltvedtak fattes hvert år i norske kommuner. Human-Etisk Forbund vil ha en slutt på rotet.

Fragell: – Snåsamannen er de liberalkristnes mirakelhelbreder

– Snåsamannen er bare er en mildere versjon av halleluja-kristendommens mirakelhelbredere, mener Levi Fragell. Bjørn Are Davidsen er ikke helt enig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!