– Vi sa aldri at 13.000 skulle dø

– Folkehelseinstituttet tidlig slo tidlig fast at svineinfluensaen var ufarlig for de aller, aller fleste, sa Preben Aavitsland. FOTO: Even Gran

Kritisk masse 2012:

– Vi sa aldri at 13.000 skulle dø

Preben Aavitsland fra Folkehelseinstituttet synes det er mange misforståelser i debatten om svineinfluensavaksinen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.02.2012 kl 21:08

Se bildeserie fra Kritisk masse 2012

– Vi sa aldri at 13.000 kom til å dø. Vi sa at svineinfluensaviruset høyst sannsynlig var ufarlig. Tallet 13.000 er et verste-scenario som dessverre ble nevnt på pressekonferansen, og som mediene blåste opp. Men det var ingen som trodde det ville gå så ille, og det var heller ikke på grunnlag av slike tall vi rullet ut vaksinen, understreket Folkehelseinstituttets fungerende divisjonsdirektør for smittevern, Preben Aavitsland, under skeptikerkonferansen Kritisk masse i helga.

Han synes det blir helt feil å sammenligne sykdomstallene i Norge med tilfellene i Polen, slik VG gjorde sist uke, og konkludere med at siden det er like få tilfeller av svineinfluensa i det ikke-vaksinerte Polen som i det vaksinerte Norge, så betyr det at vaksinen ikke virket.

– Polen gikk tidlig ut og sa at de ikke ville vaksinere. Da har de heller ikke vært spesielt opptatt av å registrere sykdomstilfeller av svineinfluensa, noe vi har vært veldig nøye med her i Norge. Så disse tallene er ikke sammenlignbare, understreket Aavitsland.

Han slo fast at vi har høstet frukter av vaksineringen i 2009. Svineinfluensaen har nemlig kommet i to bølger. Den siste, i 2010, merket vi neste ikke noe til i Norge. Storbritannia derimot, som hadde langt lavere vaksinasjonsgrad, ble rammet mye hardere av sykdommen. Aavitsland slo fast at studiene så langt tyder på at vaksinen gir rundt 70 prosent beskyttelse mot svineinfluensaviruset og slik sett er effektiv. (i tillegg kan det legges til at bloggeren Gunnar Tjomlid har anslått at rundt 40 ville ha dødd under den andre runden i Norge, hvis vi ikke hadde vaksinert. journ.komm.)

Umulig å forutsi narkolepsi

VG meldte forrige uke at 35 norske barn trolig har fått narkolepsi som et resultat av svineinfluensavaksinen. Dette beklaget naturlig nok Aavitsland, men slo samtidig fast at dette ikke var noe man kunne vite på forhånd.

– Sjansen for å få narkolepsi på grunn av svineinfluensavaksinen ligger trolig på rundt 1 av 15.000. En så sjelden bivirkning har du ikke mulighet til å oppdage før vaksinen rulles ut til et meget stort antall, sa Aavitsland.

Han gikk også i rette med påstander om at folk døde av vaksinen.

– Når man vaksinerer to millioner mennesker, er det garantert noen som kommer til å dø den samme kvelden. Vi har i tillegg ønsket å ha lav terskel for rapportering, og da får man inn mye som ikke har noe som helst med vaksinen å gjøre. Det interessante spørsmålet er om det døde flere enn det ellers ville ha gjort, men det er det ingenting som tyder på, sa han.

Vaksinering bygger på stortingsvedtak

Aavitsland slo også fast at det er Stortinget som har bestemt at hele befolkningen skal tilbys vaksine ved pandemier. Da WHO erklærte pandemi hadde Norge allerede tegnet avtaler om innkjøp av to vaksinedoser til hver innbygger. Så disse pengene var tapt uansett, på grunn av stortingsvedtaket, understreket Aavitsland.

Han poengterte også at svineinfluensaen var en pandemi, og at ingen definisjoner trengte å endres for å fastslå dette. Grundige, uavhengige undersøkelser har også entydig avvist anklagene om at medisinindustrien på ulike vis manipulerte WHO slik at de skulle tjene penger gjennom salg av vaksiner.

– Det var en pandemi etter alle definisjoner. Det var et nytt virus. Medisinindustrien påvirket ikke dette på noen måten, understreket Aavitsland.

Han sa også at noe av bakgrunnen for det hele er den skremmende fugleinfluensaen som WHO og de nasjonale helsemyndighetene følger nøye med på. Den er trolig langt farligere enn svineinfluensaen, og hvis den muterer og begynner å spre seg fra menneske til menneske, så er det all mulig grunn til å ta det svært alvorlig, sa han.

Vellykket konferanse

Preben Aavitsland holdt foredraget sitt under skeptikerkonferansen Kritisk masse som ble holdt i Oslo i helga. Den store utenlandske stjernen på konferansen var psykologen Richard Wiseman som lanserte boka si Paranormalitet på Humanist forlag denne helga.

Ellers var konferansen fylt opp av godt over 100 deltagere og foredragsholderne Gunnhild Oftedal, Eirik Newth, Jan Crosby, Caterina Cattaneo, Morten Fastvold, Kristín A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen, Jan-Ole Hesselberg, Pål Prestrud, Didrik Søderlind, Bendik Simonsen, Christopher Norderhaug og Aksel Braanen Sterri. Mer om foredragsholderne her.

Leder i Skepsis Norge, Marit Simonsen, er svært fornøyd med årets konferanse.

– Dette ble svært vellykket. Det var gode foredrag og engasjerte deltagere. Så dette var absolutt stimulerende, sier hun.

– Da kan du vel love en ny Kritisk masse-konferanse igjen neste år?

– Det har vi ikke snakket om ennå, men det håper jeg virkelig vi får til. Jeg synes i hvert fall vi bør få til det, sier hun.

Bildeserie

2012 er det andre året skeptikerkonferansen Kritisk masse blir arrangert. Her er deler av arrangementskomiteen. Fra venstre: Kristin Carlsson, Erik Arnesen, Marit Simonsen, Ole Eivind Siggerud og Yngve Nordgård. Foto: Even Gran
Preben Aavitsland slo fast at Folkehelseinstituttet tidlig slo fast at svineinfluensaen var ufarlig for de aller, aller fleste. Foto: Even Gran
Leder av klimaforskningsinstituttet Cicero, Pål Prestrud, fortalte om de uredelige metodene til de såkalte «klimaskeptikerne». Foto: Even Gran
Catarina Cattaneo fortalte om sin vei fra alternativ tankegang til skeptisisme. Årsaken til at hun brøt med alternativmiljøet, var at hun etterhvert skjønte hvor uredelig hele miljøet er, og hvor feil det er å legge alt ansvaret for egen skjebne på individet, slik denne bevegelsen gjør. 

– Da jeg spurte om også krigsoffer og sultende barn har valgt sin egen skjebne, fikk jeg bare høre at jeg «ikke var moden for sannheten ennå». Det var sterkt provoserende, og vendepunktet som fikk meg til å bryte med det hele. Det er hardt å innse at man selv har blitt så til de grader hjernevasket. Jeg klarer nesten ikke å snakke om det uten å begynne å grine, sa hun. Foto: Even Gran
Gunnhild Oftedal fra Høgskolen i Sør-Trøndelag er ekspert på elektromagnetiske felt og biologiske effekter. Hun slo fast at det ikke er mulig å påvise at mobilstråling påvirker oss fysisk. Og jo bedre testene blir, jo mindre utslag får man. Men de som mener at de er «el-følsomme», har reelle problemer, understreket hun. Det er bare ikke mulig å påvise at problemene har noe med elektromagnetiske felt å gjøre. Foto: Even Gran
Filosof Morten Fastvold snakket om menneskets
Den britiske psykologen Richard Wiseman snakket om boka si Paranormalitet som nettopp har kommet ut på Humanist forlag. Foto: Even Gran
Trond K.O. Kristoffersen og Kristin A. Sandberg fortalte om sine erfaringer med Steinerskolen, som nedfelt i boka «Det de ikke forteller oss: Steinerskolens okkulte grunnlag». Foto: Even Gran
Astrofysiker og vitenskapsformidler Eirik Newth snakket om framtidsforskning, og at det faktisk er mulig å si noe om den. Spesielt innen astrofysikken. Foto: Even Gran
Lørdagen ble avsluttet med skeptikeren og illusjonisten Jan Crosby, som greide å «se» hva som stod på en flipover, selv om han var blindet og ikke hadde sett hva som hadde blitt skrevet. Han regnet ut det tresifrede regnestykket, og greide å finne ut at det lange, vanskelige ordet han hadde bedt om å få, var «Warwickshire». Foto: Even Gran
Jan Crosby hadde satt en skarp pigg under en av fire kopper av isopor. En etter en slo han hånda ned på koppene, med fare for å spidde hånda si hvis han tok feil. Informasjonen om hvor piggen var, skulle komme fra små vibrasjoner fra hånda til en testperson (bak). Spenningen var tett da det bare var to kopper igjen. Foto: Even Gran
... så slo Crosby hånda ned på koppen uten pigg, og berget hånda. Foto: Even Gran
Magikeren hadde trolig havnet på sykehus om han hadde tatt feil. Foto: Even Gran
Bendik Simonsen snakket om skeptisk aktivisme, og brukte unge Rhys Morgan som eksempel. Morgan satte seg ganske enkelt ned og søkte på nettet etter innholdet i såkalt «Miracle Mineral Supplement», og fant ut at det inneholdt et helseskadelig blekemiddel og var ulovlig i salg. Dette meldte han til myndighetene. - Dette er et eksempel på hva skeptikere kan gjøre, slo Simonsen fast. Foto: Even Gran
Christoffer Norderhaug fortalte om hvilke lover og regler som regulerer alternativbransjen. - Reglene er langt strengere enn de fleste er klar over, slo han fast. Foto: Even Gran
Psykolog Jan-Ole Hesselberg snakket om myter og dårlige råd fra folk som angivelig er eksperter. Grafen på bildet viser avkastning på aksjefond sammenlignet med avkastningen ved å ha pengene i banken. Den er lik over tid. Likevel sier alle «økonomiske eksperter» at det er mer lønnsomt å sette pengene i aksjefond. - Det er tull, konstaterte Hesselberg.  Foto: Even Gran
Rådgiver i Human-Etisk Forbund, Didrik Søderlind, snakket om høyreekstremisme, og hvordan den har utviklet seg i Europa de siste årene. På bildet ser vi ord som preger retorikken på den islamofobe høyresida. Taqiyya er for eksempel en ide om at muslimer lyver for å dekke over sine egentlige hensikter. Dermed er det, ifølge den muslimfiendtlige høyresida, ingen grunn til å tro en muslim som sier at han/hun ønsker demokrati og toleranse. Foto: Even Gran
Skeptikerpodcasten Saltklypa hadde innspilling under Kritisk masse. Til venstre: Programleder Bendik Simonsen. Foto: Even Gran
Panelet på Saltklypa: Marit Simonsen, Leisha Camden, Gunnar Tjomlid og Kristin Carlsson. Foto: Even Gran
Også på søndagen ble skeptikerforsamlingen fortryllet av illusjonisten og skeptikeren Jan Crosby. Foto: Even Gran

Kritisk masse 2012

Bilder fra skeptikerkonferansen Kritisk masse 2012

Se bildet større

2012 er det andre året skeptikerkonferansen Kritisk masse blir arrangert. Her er deler av arrangementskomiteen. Fra venstre: Kristin Carlsson, Erik Arnesen, Marit Simonsen, Ole Eivind Siggerud og Yngve Nordgård. FOTO: Even Gran

Se bildet større

ALTERNATIV-AVHOPPER: Catarina Cattaneo fortalte om sin vei fra alternativ tankegang til skeptisisme. Årsaken til at hun brøt med alternativmiljøet, var at hun etterhvert skjønte hvor uredelig hele miljøet er, og hvor feil det er å legge alt ansvaret for egen skjebne på individet, slik denne bevegelsen gjør.

– Da jeg spurte om også krigsoffer og sultende barn har valgt sin egen skjebne fikk jeg bare høre at jeg «ikke var moden for sannheten ennå». Det var vendepunktet som fikk meg til å bryte med det hele. Det er hardt å innse at man selv har blitt så til de grader hjernevasket. Jeg klarer nesten ikke å snakke om det uten å begynne å grine, sa hun. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Gunnhild Oftedal fra Høgskolen i Sør-Trøndelag er ekspert på elektromagnetiske felt og biologiske effekter. Hun slo fast at det ikke er mulig å påvise at mobilstråling påvirker oss fysisk. Og jo bedre testene blir, jo mindre utslag får man. Men de som mener at de er «el-følsomme», har reelle problemer, understreket hun. Det er bare ikke mulig å påvise at problemene har noe med elektromagnetiske felt å gjøre. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Illusjonisten og skeptikeren Jan Crosby stolte på sine «overnaturlige evner» og kjørte hånda hardt ned å den isoporkoppen som det ikke var en skarp pigg under. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Psykolog Jan-Ole Hesselberg snakket om myter og dårlige råd fra folk som angivelig er eksperter. Grafen på bildet viser avkastning på aksjefond sammenlignet med avkastningen ved å ha pengene i banken. Den er lik over tid. Likevel sier alle «økonomiske eksperter» at det er mer lønnsomt å sette pengene i aksjefond. - Det er tull, konstaterte Hesselberg. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Podcasten Saltklypa gjorde opptak under Kritisk masse 2012. I panelet: Marit Simonsen, Leisha Camden, Gunnar Tjomlid og Kristin Carlsson.

Se flere bilder her FOTO: Even Gran

Siste nytt i Nyheter

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Forplikter denne formuleringen NRK til å forkynne kristendom?

– Ja, mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. – Han står fritt til å tolke NRK-plakaten som han vil, sier Norsk Redaktørforening.

Listhaug sier nei til nasjonalt nikab-forbud

Regjeringen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke ha et nasjonalt forbud mot nikab og andre plagg som dekker elevers og studenters ansikt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!