ANNONSE
Annonse

- Det er skolene som har ansvaret for å sette ned foten når kirken inviterer til gudstjenester, sier Hans Christian Nes, skolerådgiver i Human-Etisk Forbund.

- Vi kan ikke kritisere kirken for julegudstjenester

- Kirken har full rett til å presse på for flest mulig julegudstjenester, sier Hans Christian Nes i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.11.2009 kl 14:34

Det drar seg til mot årets julegudstjenestesesong. I forrige uke la Den norske kirke ut en rettledning om hvordan kirken bør forholde seg til julegudstjenester, under tittelen "Ja til julegudstjeneste for skolane".

Her presiseres det at det ikke er noe problem for skolene å arrangere julegudstjenester.

Rådgiver i Kirkelig pedagogisk senter IKO, Kristin Gunleiksrud, understreker overfor Kirken.no at det er viktig at julegudstjenesten blir "100 prosent gudstjeneste" og at man ikke må akseptere ønsker fra skoler om å "snakke mer generelt" og bruke mindre tid på å "forkynne budskapet".

- Kirken må få mene det den vil

Skolerådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, synes ikke det er noen grunn til å kritisere at kirken ønsker å få flest mulig til å delta på skolegudstjeneste.

- For kirken handler religion om å erfare, sanse og delta. Kirken mener at den sekulariserte, nøytrale kunnskapsformidlingen om religion som Human-Etisk Forbund og andre mener skolen bør holde seg til, ikke er nok for å forstå "hva religion virkelig dreier seg om". De mener opplevelsesdimensjonen er helt avgjørende. Skolebarna må delta og føle. Først da kan de forstå. Derfor er det viktig å invitere dem til julegudstjenester slik kirken ser det, forteller Nes.

Han understreker at Human-Etisk Forbund selvsagt er uenig i kirkens syn. Han avviser også at kirkens meninger rundt dette på noen måte legitimerer skolegudstjenester. Likevel kan ikke Human-Etisk Forbund og andre utenforstående nekte kirken å ha nettopp dette synet, poengterer han.

- Vi må akseptere at kirken mener opplevelsesdimensjonen er viktig. Nettopp derfor blir det også urimelig å forvente at kirken skal legge noen begrensninger på seg i forhold til å invitere skolene til julegudstjenester. Vi kan ikke legge til grunn at de er enig med oss, når de faktisk ikke er det, sier Nes.

- Det er skolene som har ansvaret
Derfor er det utelukkende skolene som har ansvaret for å si nei, mener han.

- Det er ingen andre enn skolene som sitter med nøkkelen her. Rektorene må slutte med denne splittende særbehandlingen av ett enkelt trossamfunn. Når skolen tar på seg å arrangere gudstjeneste sammen med kirken, er dette i strid med intensjonene i menneskerettighetene om at fellesskolen må være pluralistisk og nøytral. Dette bør veie tyngre for skolene enn kirkens insistering på "opplevelsesdimensjonen", konstaterer Nes.

- Bør man ikke også kunne forvente at kirken viser respekt for andres syn, og er litt tilbakeholden?

- Både ja og nei. Man kan selvsagt kritisere kirken for at de med viten og vilje bidrar til at en del barn kommer i et ubehagelig krysspress mellom foreldre og skole, samt at de risikerer stigmatisering fordi de ikke deltar på det "alle de andre" er med på. Men samtidig mener jo kirken at barn får et tryggere og bedre liv hvis de blir kjent med kristendommen. Så igjen peker alt dette på at det er skolens jobb å sette ned foten, sier Nes.

Han sier at trosopplæringsmidlene kirken har fått, er et bedre argument hvis man har en forventning om at kirken bør være tilbakeholden.

- I det siste statsbudsjettet fikk kirken 170 millioner kroner for å formidle denne opplevelsesbaserte inderligheten de er så opptatt av. Så ut fra dette burde man kanskje forvente at også kirken kunne vise litt respekt for andres syn og holde seg litt mer unna, sier Nes.

Papirkonstruksjon

Nes legger til at det i dag er forbud mot forkynnelse i skolefagene, men at det likevel tillatt med skolegudstjenester "hvis de ikke gjennomføres som del av et skolefag", og er del av "læreplanens generelle del".

- Dette er en logikk man nesten må være skolebyråkrat for å forstå, konstaterer Hans Christian Nes.

- Hva mener du med det?

- For elevene er det revnende likegyldig hvor en aktivitet forankres. Det oppleves likedan uansett. Dette er med andre ord en papirkonstruksjon for å unngå menneskerettighetenes krav om en livssynsnøytral fellesskole, sier Nes.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.