- Vi kan ikke kritisere kirken for julegudstjenester

- Det er skolene som har ansvaret for å sette ned foten når kirken inviterer til gudstjenester, sier Hans Christian Nes, skolerådgiver i Human-Etisk Forbund.

- Vi kan ikke kritisere kirken for julegudstjenester

- Kirken har full rett til å presse på for flest mulig julegudstjenester, sier Hans Christian Nes i Human-Etisk Forbund.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.11.2009 kl 14:34

Det drar seg til mot årets julegudstjenestesesong. I forrige uke la Den norske kirke ut en rettledning om hvordan kirken bør forholde seg til julegudstjenester, under tittelen "Ja til julegudstjeneste for skolane".

Her presiseres det at det ikke er noe problem for skolene å arrangere julegudstjenester.

Rådgiver i Kirkelig pedagogisk senter IKO, Kristin Gunleiksrud, understreker overfor Kirken.no at det er viktig at julegudstjenesten blir "100 prosent gudstjeneste" og at man ikke må akseptere ønsker fra skoler om å "snakke mer generelt" og bruke mindre tid på å "forkynne budskapet".

- Kirken må få mene det den vil

Skolerådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, synes ikke det er noen grunn til å kritisere at kirken ønsker å få flest mulig til å delta på skolegudstjeneste.

- For kirken handler religion om å erfare, sanse og delta. Kirken mener at den sekulariserte, nøytrale kunnskapsformidlingen om religion som Human-Etisk Forbund og andre mener skolen bør holde seg til, ikke er nok for å forstå "hva religion virkelig dreier seg om". De mener opplevelsesdimensjonen er helt avgjørende. Skolebarna må delta og føle. Først da kan de forstå. Derfor er det viktig å invitere dem til julegudstjenester slik kirken ser det, forteller Nes.

Han understreker at Human-Etisk Forbund selvsagt er uenig i kirkens syn. Han avviser også at kirkens meninger rundt dette på noen måte legitimerer skolegudstjenester. Likevel kan ikke Human-Etisk Forbund og andre utenforstående nekte kirken å ha nettopp dette synet, poengterer han.

- Vi må akseptere at kirken mener opplevelsesdimensjonen er viktig. Nettopp derfor blir det også urimelig å forvente at kirken skal legge noen begrensninger på seg i forhold til å invitere skolene til julegudstjenester. Vi kan ikke legge til grunn at de er enig med oss, når de faktisk ikke er det, sier Nes.

- Det er skolene som har ansvaret
Derfor er det utelukkende skolene som har ansvaret for å si nei, mener han.

- Det er ingen andre enn skolene som sitter med nøkkelen her. Rektorene må slutte med denne splittende særbehandlingen av ett enkelt trossamfunn. Når skolen tar på seg å arrangere gudstjeneste sammen med kirken, er dette i strid med intensjonene i menneskerettighetene om at fellesskolen må være pluralistisk og nøytral. Dette bør veie tyngre for skolene enn kirkens insistering på "opplevelsesdimensjonen", konstaterer Nes.

- Bør man ikke også kunne forvente at kirken viser respekt for andres syn, og er litt tilbakeholden?

- Både ja og nei. Man kan selvsagt kritisere kirken for at de med viten og vilje bidrar til at en del barn kommer i et ubehagelig krysspress mellom foreldre og skole, samt at de risikerer stigmatisering fordi de ikke deltar på det "alle de andre" er med på. Men samtidig mener jo kirken at barn får et tryggere og bedre liv hvis de blir kjent med kristendommen. Så igjen peker alt dette på at det er skolens jobb å sette ned foten, sier Nes.

Han sier at trosopplæringsmidlene kirken har fått, er et bedre argument hvis man har en forventning om at kirken bør være tilbakeholden.

- I det siste statsbudsjettet fikk kirken 170 millioner kroner for å formidle denne opplevelsesbaserte inderligheten de er så opptatt av. Så ut fra dette burde man kanskje forvente at også kirken kunne vise litt respekt for andres syn og holde seg litt mer unna, sier Nes.

Papirkonstruksjon

Nes legger til at det i dag er forbud mot forkynnelse i skolefagene, men at det likevel tillatt med skolegudstjenester "hvis de ikke gjennomføres som del av et skolefag", og er del av "læreplanens generelle del".

- Dette er en logikk man nesten må være skolebyråkrat for å forstå, konstaterer Hans Christian Nes.

- Hva mener du med det?

- For elevene er det revnende likegyldig hvor en aktivitet forankres. Det oppleves likedan uansett. Dette er med andre ord en papirkonstruksjon for å unngå menneskerettighetenes krav om en livssynsnøytral fellesskole, sier Nes.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Ungdom vil lære om overvåkingssamfunnet
Norges største muslimske menighet trekker seg fra Islamsk Råd

Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina melder seg ut av Islamsk Råd etter ansettelsen av nikabkledde Leyla Hasic. Flere andre uttrykker bekymring.

Ny rekord for Humanistisk konfirmasjon

Har økt 3,6 prosent siden i fjor. Nå velger 17,4 prosent av kullet humanistisk. Det er Nord-Trøndelag som øker mest.

 
– Uheldig for dialogen mellom muslimer og andre

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes ansettelsen av niqab-kledde Leyla Hasic som kommunikasjonsmedarbeider er vanskelig å forstå.

Kvinne i nikab skal jobbe med kommunikasjon i Islamsk Råd

Islamsk Råd Norge (IRN) har ansatt Leyla Hasic som bærer det ansiktsdekkende sløret nikab for å drive kommunikasjonsarbeid og være brobygger til storsamfunnet. Kulturministeren er kritisk.

Humanistforbundet åpner for religion – vil ha prester og imamer i styret

- Vi ønsker velkommen til alle, uansett religiøs bakgrunn, sier styreleder Christian Torp til Vårt Land.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!