Vet ikke hvordan de skal markere når ikke-kristne dør

Forskere anbefaler at skolen er en nøytral rituell arene ved elevers bortgang. FOTO: Bjørn Molstad

Vet ikke hvordan de skal markere når ikke-kristne dør

Hva menes med å følge majoritetskulturen? spør Kristin Mile etter at ny studie peker på dette som en løsning for skoler som sliter med å vite hvordan de skal legge opp minnemarkeringer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.08.2014 kl 14:03

En ny studie viser at flere skoler sliter med symbolbruk og skikker ved elevers dødsfall.

– Utfordringen er ekstra stor når eleven har bakgrunn fra en annen religion enn kristendom. I slike tilfeller vet ikke skolen alltid hva den skal gjøre, sier forsker Ida Marie Høeg ved Stiftelsen Kirkeforskning til Vårt Land.

Sammen med diakoniprofessor Hans Stifoss-Hanssen og sosiologiprofessor Olaf Aagedal har hun gjennom dybdeintervjuer undersøkt hvordan ni skoler markerte ti elevers dødsfall. Elevene hadde tilhørighet i Den norske kirke, islam, hinduisme og buddisme. Studien er det første i sitt slag som ser på hva skoler gjør når barn dør.

- Det er overraskende at undersøkelsen ikke har tatt med den store andelen av befolkningen som ikke har tilhørighet i noen livssynsorganisasjon, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Hun mener det er en mulig metodisk svakhet ved studien, men er ellers ikke forbauset over de øvrige funnene i undersøkelsen.

Verdige handlinger

I undersøkelsen kom det frem at skolene kunne oppleve å ikke ha kunnskap om den religionen den avdøde eleven hadde, og dette gjorde dem usikre i håndteringen av minnemarkering. Alle deltakerne i undersøkelsen ønsket imidlertid å ha markeringer der alle elever kunne delta på tvers av livssyn.

Markeringene ved disse skolene besto derfor ofte av hvite lys, hvit duk, bilder av avdøde, blomster og musikk. Religiøse symboler ble som oftest utelatt, men ved enkelt skoler ledet en prest minnemarkeringen.

Det er imidlertid ulik praksis ved skolene i hvilken grad det er faste ritualer ved et barns bortgang.

- Vårt inntrykk er at de fleste er opptatt av å bruke tid og ressurser på å markere en elevs dødsfall. Skolene vil at det skal skje ved verdige handlinger som gir et godt bilde av avdøde, samtidig som markeringene kan virke sorgbearbeidende for elevene. Det er imidlertid store forskjeller fra skole til skole; ikke alle er like opptatt av å bruke mye tid på dette sier Høeg.

Nøytral arena

I følge Vårt Land peker forskerne på tre ulike måter å tilnærme seg og reflektere rundt religion i forbindelse med ritualisering av barns død:

• Skolen skal være en nøytral arena,

• Foreldrenes bestemmelse er avgjørende.

• Majoritetskulturens måte å sørge på, skal være den gjeldende.

Hvilken majoritet?

Kristin Mile ser på både det at skolen skal være en nøytral arene og foreldrenes medbestemmelsesrett som positive tilnærmingsmåter i sorgarbeidet. Men hun er mer usikker når det kommer til at majoritetskulturen skal være førende.

- Dette vil være avhengig av hvor du er og hva som menes med majoritetskultur. Tenker man i samfunnet generelt kan det være noe ganske annet enn i en elevmasse, påpeker hun

Siste nytt i Nyheter

Sommerferie fram til august

Som vanlig tar vi fri hva hverdagens kjas og mas og er tilbake i midten av august. GOD SOMMER til alle våre lesere! (og klikk deg inn for en overraskelse)

Ti år siden i dag!

I dag er det ti år siden Norge gikk på en smell i Strasbourg. Den 29. juni 2007 ble en historisk dag for religionsundervisning i norsk skole.

Nå skal Human-Etisk Forbund finne Kristin Miles etterfølger

Ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund skal være på plass innen 1. januar 2018. Hvem ønsker folk seg?

 
Feltprestsjefen svarer Kosberg: – Vi må ta ett skritt av gangen

– Så lenge 96 prosent av samtalepartnerne i Forsvaret er prester, er vi ikke i mål. Det har Kosberg rett i, sier Alf-Petter Hagesæther, sjef for Feltprestkorpset.

Korset må ned innen 30 dager

Byen tapte rettssaken. Nå må det digre korset fjernes.

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse