Hvis asylsøkere klarer å overbevise UNE om at de har konvertert til kristendommen eller blitt ateister, øker sjansen for at de får bli i Norge, men det er ingen garanti. Foto: Wikimedia commons@Ali Imran + montasje av Fritanke.no

Veldig få asylsøkere sier de har blitt ateister

Og hvis de få som hevder det blir trodd, er det ikke sikkert de får bli.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.05.2016 kl 08:12

Kommer man fra et strengt muslimsk land og konverterer til kristendom eller mister troen, kan man få alvorlige problemer. Det å ha konvertert til en annen tro eller blitt ateist kan føre til at asylsøkere som har fått avslag, vil få innvilget sin søknad. Men hvor vanlig er det å hevde dette?

UNE jobber mye med å finne ut om det er reelt

Seksjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE), Ingun Marie Halle, sier til Fritanke.no at det skjer en gang i blant, men understreker at det er mye vanligere å si at man har konvertert til kristendommen enn å si at man har mistet den religiøse troen fullstendig.

Det er UNE som behandler klagesakene når asylsøkere har fått avslag fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Ingun Marie Halle leder seksjonen som jobber med klagesaker fra afghanske asylsøkere.

Hun nevner én sak der en person fra Afghanistan hevdet at han hadde mistet troen og at det derfor var farlig for ham å reise tilbake. UNE avslo klagesaken, og saken havnet i retten.

– Lagmannsretten kom til at UNEs vedtak var gyldig, og at klager ikke ville risikere forfølgelse ved retur. Han måtte reise tilbake, forteller hun.

Halle sier denne saken er et godt eksempel på hvordan UNE og rettsvesenet vurderer saker av denne typen, og oppfordrer Fritanke.nos lesere til å sette seg inn i den.

– Hvordan vurderer dere generelt saker der asylsøkere krever opphold på grunn av frafall fra islam?

– Det sier seg selv at det er en vanskelig vurdering, særlig når det gjelder afghanske konvertitter. Er vi i tvil om hvorvidt en konvertering er reell eller ikke, kan det avholdes nemndmøte hvor klageren møter sammen med sin advokat og får forklare seg. Klagerens refleksjon og tanker rundt hvorfor en har konvertert er helt sentralt. Det kan også ha betydning for klagers troverdighet når i asylprosessen konverteringen finner sted. Dersom konvertering ikke har vært anført tidligere og så plutselig dukker opp i forbindelse med en uttransportering, vil det typisk kunne være negativt for klagerens troverdighet, sier hun.

Ateisme ikke nødvendigvis grunn til opphold

Halle understreker at i de tilfellene der UNE konkluderer med at konverteringen til kristendom for en afghaner er reell, så får vedkommende bli.

Men når det gjelder konvertitter fra andre land som Irak og Iran, så er det ingen automatikk i det. Det er heller ingen automatikk i at det gis tillatelse dersom en konkluderer med at en asylsøker er ateist. Dette siste gjelder også borgere av Afghanistan, får vi høre.

Halle forteller at hvis man har konvertert til kristendommen, kan det i seg selv føre til at man risikerer forfølgelse i Afghanistan. Kommer man fra andre muslimske land vil det bli foretatt en konkret vurdering av hvorvidt en konvertitt vil kunne risikere forfølgelse ved retur.

– Når det gjelder søkere som påberoper seg ateisme eller kun frafall fra islam, så trenger ikke det nødvendigvis tilsi at man risikerer forfølgelse, heller ikke i Afghanistan. I alle disse tilfellene blir det en konkret vurdering, sier hun.

Ingen statistikk hos UDI, men trolig få

Presserådgiver i UDI, Vibeke Schjem, skriver til Fritanke.no at UDI ikke har noen statistikk over antall saker der grunnlaget for asylsøknaden er at søkeren har mistet troen.

– Etter det vi kjenner til gjelder dette kun et fåtall saker i UDI, skriver hun i en epost.

Schjem viser også til saken i Borgarting lagmannsrett der en tidligere asylsøker fra Afghanistan ba om at avslaget på asylsøknaden skulle omgjøres fordi han hadde endret livssyn og ikke lenger var religiøs.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Batman er ateist

Batman er ateist

Bruce Wayne rydder tvilen av banen i den siste utgave av tegneserien.

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...