- Vær forsiktig med å kreve likestilling

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås stiller spørsmål om det er riktig å utbetale statsstøtte til trossamfunn som åpent diskriminerer kvinner og homofile. Foto: BFD

- Vær forsiktig med å kreve likestilling

#Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås ønsker å utrede hvorvidt staten bør kutte støtten til trossamfunn som diskriminerer kvinner og ho...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.12.2006 kl 15:14

Se bildet større

Mange tros- og livssynsamfunn diskriminerer og stigmatiserer homofile åpenlyst. Hvor langt skal samfunnet la toleransen for dette gå? Ill: LLH

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås ønsker å utrede hvorvidt staten bør kutte støtten til trossamfunn som diskriminerer kvinner og homofile, ifølge ANB. Menneskerettighetsforsker Njål Høstmælingen advarer mot ukritisk å hoppe på forslag av denne typen.

Tekst: Even Gran
Publisert 15.12.2006

I det siste har det kommet flere utspill som stiller krav til trossamfunnene om likebehandling og tilpasning til det norske samfunnet. LO har nylig krevd at tros- og livssynsamfunn ikke lenger skal ha unntak fra Likestillingsloven. Dermed blir trossamfunnene forpliktet til å likebehandle i forhold til kjønn og seksuell legning. Frp var denne uka ute og krevde at all forkynnelse i norske trossamfunn må foregå på norsk. Hvis ikke ryker statsstøtten.

I går stilte likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås spørsmål ved om trossamfunn som driver barnehager, skoler og sykehjem bør få statlig støtte hvis de utestenger personer på grunn av kjønn, samlivsform eller seksuell legning.

- Det er et faktum at mange trossamfunn diskriminerer kvinner og homofile, og dette kan oppleves som en sterk krenkelse av personer som berøres. Slik diskriminering aksepteres ikke av andre organisasjoner som også driver samfunnsnyttig virksomhet, og vi vil anta at andre organisasjoner vil kunne miste statsstøtten hvis de for eksempel har diskriminerende vedtekter. Etter vår mening er det derfor ikke uproblematisk at staten gir støtte til religiøse organisasjoner som har en klart diskriminerende praksis, sa Beate Gangås til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Kan bryte med religionsfriheten
Forsker Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter understreker at ingen trossamfunn har krav på statsstøtte ifølge menneskerettighetene. Derfor vil det være menneskerettslig uproblematisk hvis Norge kuttet statsstøtten til alle tros- og livssynsamfunn.

Det er imidlertid et krav at hvis staten først støtter ett trossamfunn, så må alle behandles likt. Derfor er det problematisk i forhold til religionsfriheten når man begynner å stille krav til enkelte trossamfunn og truer med sanksjoner, slik man ser en økende tendens til nå.

Høstmælingen tror imidlertid utspillet til likestillings- og diskrimineringsombudet kan aksepteres.

- Det virker som om Gangås' utspill først og fremst retter seg mot trossamfunn som driver barnehager, skoler, sykehjem og lignende. Å stille krav til slike randsoneaktiviteter er mindre problematisk enn å stille krav direkte til den konkrete religionsutøvelsen og trosgrunnlaget.

For å illustrere sier han at det vil være svært problematisk i forhold til religionsfriheten hvis staten for eksempel krevde at kvinner måtte få delta i alle jødiske eller muslimske ritualer der det i henhold til tro og tradisjon kun er menn som deltar. Dette vil høyst sannsynlig være en menneskrettighetsstridig innblanding i religionsfriheten.

- Men hvis derimot staten truer med sanksjoner mot religiøse skoler eid av trossamfunn som for eksempel lærer bort at kvinnen er underordnet mannen og at homofili er en dødssynd, blir det mindre problematisk å gripe inn, sier Høstmælingen.

Han understreker at det ikke er slik at all statlig inngripen i religiøs praksis, automatisk er et brudd mot religionsfriheten. Noen ganger er slike tiltak helt legitime av hensyn til andre menneskerettigheter. Forbud mot kjønnslemlestelse er et åpenbart eksempel. Det er imidlertid et viktig poeng at en slik innblanding blir mer problematisk jo nærmere selve trosutøvelsen man kommer.

På tross av dette synes han at staten bør være forsiktig.

- Hvis man kutter statsstøtten til alle som i ord eller handling diskriminerer kvinner og homofile, samt krever at all forkynnelse skal skje på norsk og slike ting, ender man til slutt opp med et støtteopplegg der det kun er plass til Den norske kirke. Hvis det kommer så langt, får vi i praksis en uakseptabel forskjellsbehandling som vil være i strid med forbudet mot diskriminering på grunnlag av tro og livssyn, sier han.

Bombastisk på et følsomt område

Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, slutter seg til Høstmælingens betraktninger. Mile, som selv har vært likestillingsombud, synes utspillet til Gangås framstår som ganske bombastisk på et område som er følsomt og idemessig problematisk.

- Jeg synes man skal være forsiktig med å true med å fjerne statsstøtte. Når det er sagt, er jeg ikke i tvil om at likestillingsombudet egentlig har et nyansert syn på dette og er klar over at for sterke krav til trossamfunnene i denne retningen kan gå på bekostning av religionsfriheten, sier hun.

Mile legger til at så lenge det er snakk om ansettelse av personal på en skole eller et sykehjem, så kan ikke trossamfunnene stå like fritt som de gjør i selve trosutøvelsen.

- Hvis man skal ansette en hjelpepleier eller vaktmester, er det urimelig å utestenge folk på grunnlag av kjønn eller seksuell legning. Da bør samfunnet kunne gripe inn. Det er nettopp dette jeg opplever at Gangås prøver å si. Men samtidig er det viktig å understreke at en slik innblanding ville ha vært uakseptabel hvis det hadde dreid seg om en prest, rabbiner eller imam. Dette er stillinger som er direkte knyttet til selve trosutøvelsen. Derfor skal de ha et sterkere vern mot statlig innblanding, sier Mile.

Omstridt spørsmål i HEF

I 2002 gikk daværende generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF) Lars Gule hardt ut og forsvarte trossamfunnenes rett til å diskriminere kvinner og homofile under dekke av religionsfriheten.

Utspillet var svært omdiskutert, både internt og eksternt. Bakgrunnen var at HEFs landsmøte i mai 2002 avviste å arbeide for en opphevelse av trossamfunnenes rett til å diskriminere homofile ved ansettelser.

Saken førte til flere protestutmeldelser. Den kjente homo-aktivisten Karen-Christine Friele var blant disse. I denne artikkelen i Samtiden forsvarer Lars Gule sitt standpunkt i saken.

Siste nytt i Nyheter

Stadig færre amerikanere mener gudstro er nødvendig for god moral

«Good without a god» er slagordet til Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA. Nye tall tyder på at de er i ferd med å få gjennomslag.

Brun-Pedersen oppgitt over gjentatt feilinformasjon om Human-Etisk Forbund fra KrF

– KrF er systematisk uredelige og tillegger oss meninger vi ikke har, sier HEFs pressesjef.

HEF frykter ikke vigselkonkurranse fra kommunene

Ny ekteskapslov gir kommunene ansvar for borgerlig vigsel fra nyttår. Seremonisjef i HEF tror ikke det vil påvirke antallet som velger Humanistisk vigsel.

 
– HEFs viktigste oppgave er å være der for folk når det trengs

Da Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær Trond Enger fikk barn for tre år siden var Humanistisk navnefest det naturlige valget.

Human-Etisk Forbund viderefører konfirmasjonsbok

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund vedtok fredag ettermiddag å videreføre arbeidet med konfirmasjonsbok. Dermed er Humanist Forlag sikret de neste fem årene.

Trond Enger ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Kommer fra stilling som generalsekretær i Venstre.