- Vanskeligere med julegudstjenester etter Bostad

Human-Etisk Forbund mener at julegudstjenester er en forkynnende aktivitet som ikke bør arrangeres i skoletida. Foto: Kirken.no

- Vanskeligere med julegudstjenester etter Bostad

#Kristin Mile mener at de nye formålsparagrafene fra Bostad-utvalget vil gjøre det vanskeligere å argumentere for julegudstjenester. SV og utvalgslede...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.06.2007 kl 06:44

Kristin Mile mener at de nye formålsparagrafene fra Bostad-utvalget vil gjøre det vanskeligere å argumentere for julegudstjenester. SV og utvalgsleder Inga Bostad svarer unnvikende.

Tekst: Even Gran
Publisert: 20.6.2007

- Jeg tror det blir vanskeligere å argumentere for at skolen skal arrangere gudstjenester, bordbønn og andre forkynnende aktiviteter hvis Bostad-utvalgets forslag til nye formålsparagrafer blir vedtatt, sier Kristin Mile, generalsekretær i HEF og medlem i Bostad-utvalget.

Hun forteller at mange av HEFs medlemmer blir møtt med dagens formålsparagraf når de protesterer mot at skolen skal arrangere julegudstjenester og lignende. "Husk at skolen tross alt har en kristen formålsparagraf", er et vanlig argument.

- Den nye paragrafen som Bostad-utvalget foreslår kan ikke på samme måte brukes til å argumentere for forkynnende aktiviteter som bordbønn og gudstjenester, understreker hun.

Mile poengterer at Bostad-utvalget ikke drøftet dette konkret, men at utvalget sier at det er naturlig å gå gjennom skolens ramme- og fagplaner med sikte på å få dem i overenstemmelse med de nye formålsparagrafene.

Utvalgsmedlem Snorre Valen (SV) sluttet seg til denne betraktningen da Fritanke.no snakket med ham på pressekonferansen rett etter at utvalgets ble lagt fram den 8. juni.

- Jeg tror bortfallet av dagens formålsparagraf vil gjøre det langt vanskeligere å argumentere for bordbønn og gudstjenester i skoletida, kommenterte Valen.

Unnvikende Jensen

Fra andre SV-ere har tonen vært en annen. Stortingsrepresentant Lena Jensen fra SV sier til Vårt Land at folk "kan ta det helt med ro".

- Det vil overhodet ikke bli umulig med skolegudstjenester. Dette er en norsk tradisjon som skal inngå i skolen, sier Jensen til Vårt Land.

Hun svarer unnvikende når Fritanke.no spør om Bostad-paragrafene kan gjøre det vanskeligere å argumentere for skolegudstjenester på den enkelte skole, og tilsvarende styrke posisjonen til de som ikke ønsker slike gudstjenester i skoletida.

- Det blir en teoretisk, hypotetisk diskusjon som jeg ikke har noe lyst til å uttale meg om. Det som er viktig er at de nye paragrafene åpner for et større mangfold. Hensikten med forslaget er ikke å "avskaffe skolegustjenester". Dette er en tradisjon man selvsagt vil kunne fortsette med også med de nye paragrafene, sier Jensen.

- Er det taktikkeri fra SVs side når dere ikke vil gå inn i en slik diskusjon? Prøver dere å skjønnmale forslaget i håp om at det blir lettere å samle et bredt flertall i Stortinget?

- Slett ikke. Bostad-utvalgets forslag til nye formålsparagrafer er så bra at det ikke trenger noen skjønnmaling. Julegudstjenester kan fortsatt arrangeres. Jeg både håper og tror at når et så bredt sammensatt utvalg har kommet til en beslutning, så vil vi også få et bredt politisk flertall bak det på Stortinget, sier Lena Jensen.

Vil helst konsentrere seg om det prinsipielle

Utvalgsleder Inga Bostad er forsiktig med å uttale seg om hvilke praktiske konsekvenser utvalgets forslag til nye formålsparagrafer kan få.

Hun nevner, slik det også står i utvalgets rapport, at det vil bli behov for å gjøre noen justeringer i læreplanverkets generelle del, men er ikke sikker på om dette vil få konsekvenser for læreplanene i det enkelte fag.

Og hvorvidt de nye paragrafene vil gi seg utslag på en så konkret aktivitet som skolegudstjenester, vil hun ikke ha noen mening om.

- Hvorvidt det skal arrangeres gudstjenester i skoletida har vi overhodet ikke diskutert i utvalget. Vi har hatt et helt annet, og mer prinsipielt utgangspunkt, sier Bostad til Fritanke.no

Hun synes det er en avsporing hvis debatten begynner å dreie seg om rent praktiske ting som dette.

- Jeg synes debatten bør handle om det prinsipielle og verdimessige, at skolen skal være for alle og at vi har en historisk og kulturell forankring og behov for fornyelse. Vi bør unngå å kun grave oss ned i en konkret detaljdebatt om bordbønn og skolegudstjenester, mener Bostad.

- Er det taktiske årsaker som ligger bak uviljen til å kommentere mulige praktiske konsekvenser av utvalgets forslag?

- Ikke for min del, ihvertfall. Hvordan andre tenker har jeg ingen formening om, sier utvalgslederen.

Les mer om Bostad-utvalgets rapport

Se bildet større

Lena Jensen vil heller snakke om hvor bra Bostad-forslaget er, enn om mulige praktiske konsekvenser. Foto: SV

Siste nytt i Nyheter

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!