Human-Etisk Forbund mener at julegudstjenester er en forkynnende aktivitet som ikke bør arrangeres i skoletida. Foto: Kirken.no

- Vanskeligere med julegudstjenester etter Bostad

#Kristin Mile mener at de nye formålsparagrafene fra Bostad-utvalget vil gjøre det vanskeligere å argumentere for julegudstjenester. SV og utvalgslede...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.06.2007 kl 06:44

Kristin Mile mener at de nye formålsparagrafene fra Bostad-utvalget vil gjøre det vanskeligere å argumentere for julegudstjenester. SV og utvalgsleder Inga Bostad svarer unnvikende.

Tekst: Even Gran
Publisert: 20.6.2007

- Jeg tror det blir vanskeligere å argumentere for at skolen skal arrangere gudstjenester, bordbønn og andre forkynnende aktiviteter hvis Bostad-utvalgets forslag til nye formålsparagrafer blir vedtatt, sier Kristin Mile, generalsekretær i HEF og medlem i Bostad-utvalget.

Hun forteller at mange av HEFs medlemmer blir møtt med dagens formålsparagraf når de protesterer mot at skolen skal arrangere julegudstjenester og lignende. "Husk at skolen tross alt har en kristen formålsparagraf", er et vanlig argument.

- Den nye paragrafen som Bostad-utvalget foreslår kan ikke på samme måte brukes til å argumentere for forkynnende aktiviteter som bordbønn og gudstjenester, understreker hun.

Mile poengterer at Bostad-utvalget ikke drøftet dette konkret, men at utvalget sier at det er naturlig å gå gjennom skolens ramme- og fagplaner med sikte på å få dem i overenstemmelse med de nye formålsparagrafene.

Utvalgsmedlem Snorre Valen (SV) sluttet seg til denne betraktningen da Fritanke.no snakket med ham på pressekonferansen rett etter at utvalgets ble lagt fram den 8. juni.

- Jeg tror bortfallet av dagens formålsparagraf vil gjøre det langt vanskeligere å argumentere for bordbønn og gudstjenester i skoletida, kommenterte Valen.

Unnvikende Jensen

Fra andre SV-ere har tonen vært en annen. Stortingsrepresentant Lena Jensen fra SV sier til Vårt Land at folk "kan ta det helt med ro".

- Det vil overhodet ikke bli umulig med skolegudstjenester. Dette er en norsk tradisjon som skal inngå i skolen, sier Jensen til Vårt Land.

Hun svarer unnvikende når Fritanke.no spør om Bostad-paragrafene kan gjøre det vanskeligere å argumentere for skolegudstjenester på den enkelte skole, og tilsvarende styrke posisjonen til de som ikke ønsker slike gudstjenester i skoletida.

- Det blir en teoretisk, hypotetisk diskusjon som jeg ikke har noe lyst til å uttale meg om. Det som er viktig er at de nye paragrafene åpner for et større mangfold. Hensikten med forslaget er ikke å "avskaffe skolegustjenester". Dette er en tradisjon man selvsagt vil kunne fortsette med også med de nye paragrafene, sier Jensen.

- Er det taktikkeri fra SVs side når dere ikke vil gå inn i en slik diskusjon? Prøver dere å skjønnmale forslaget i håp om at det blir lettere å samle et bredt flertall i Stortinget?

- Slett ikke. Bostad-utvalgets forslag til nye formålsparagrafer er så bra at det ikke trenger noen skjønnmaling. Julegudstjenester kan fortsatt arrangeres. Jeg både håper og tror at når et så bredt sammensatt utvalg har kommet til en beslutning, så vil vi også få et bredt politisk flertall bak det på Stortinget, sier Lena Jensen.

Vil helst konsentrere seg om det prinsipielle

Utvalgsleder Inga Bostad er forsiktig med å uttale seg om hvilke praktiske konsekvenser utvalgets forslag til nye formålsparagrafer kan få.

Hun nevner, slik det også står i utvalgets rapport, at det vil bli behov for å gjøre noen justeringer i læreplanverkets generelle del, men er ikke sikker på om dette vil få konsekvenser for læreplanene i det enkelte fag.

Og hvorvidt de nye paragrafene vil gi seg utslag på en så konkret aktivitet som skolegudstjenester, vil hun ikke ha noen mening om.

- Hvorvidt det skal arrangeres gudstjenester i skoletida har vi overhodet ikke diskutert i utvalget. Vi har hatt et helt annet, og mer prinsipielt utgangspunkt, sier Bostad til Fritanke.no

Hun synes det er en avsporing hvis debatten begynner å dreie seg om rent praktiske ting som dette.

- Jeg synes debatten bør handle om det prinsipielle og verdimessige, at skolen skal være for alle og at vi har en historisk og kulturell forankring og behov for fornyelse. Vi bør unngå å kun grave oss ned i en konkret detaljdebatt om bordbønn og skolegudstjenester, mener Bostad.

- Er det taktiske årsaker som ligger bak uviljen til å kommentere mulige praktiske konsekvenser av utvalgets forslag?

- Ikke for min del, ihvertfall. Hvordan andre tenker har jeg ingen formening om, sier utvalgslederen.

Les mer om Bostad-utvalgets rapport

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon