Vanskelig for apotekene å gi råd om homøopati

Apotekansatte i Norge kan ikke informere kunder om homøopatiske midler. Likevel krever staten at det skal selges på apotek.

Vanskelig for apotekene å gi råd om homøopati

– Vår undervisning er forskningsbasert. De apotekansatte kan i liten grad gå god for hva de selger, sier professor i farmasi Else Lydia Toverud.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.12.2012 kl 09:25

Homøopatiske midler er i følge norsk lov definert som legemidler, og kan bare selges fra apotek. Men det betyr ikke at man i apotekskranken møter personale som er opplært til å gi homøopatikundene de rådene de er ute etter, fastslår professor Else-Lydia Toverud ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hun underviser kommende farmasøyter. I pensum står det lite om homøopati, forteller hun.

– Det de må lære, er å kunne reglene rundt apotekets plikt til å skaffe preparatene som homøopatene forskriver. Midlene selges jo bare på apotek. Dessuten får studentene en kort innføring i prinsippene ved homøopati, som for eksempel at «likt kurerer likt» og at effekten sies å øke når preparatet fortynnes, forteller professoren.

Toverud understreker at man verken går inn på fenomener som «hukommelse» hos vannmolekyler eller hvilke vurderinger homøopatene gjør for å behandle sine pasienter.

– Vår undervisning er forskningsbasert og dreier seg derfor ikke om alternative behandlingsmetoder. Likevel er vi selvfølgelig klar over at mange typer alternativ behandling er på fremmarsj i Norge, sier Toverud.

Hun mener det er vanskelig å gå god for noen annen effekt av homøopati enn placeboeffekten.

– Også ved bruk av homøopatiske midler forekommer placeboeffekten i større eller mindre grad. Vi må heller ikke må glemme at kroppen noen ganger klarer å ta hånd om situasjonen selv, uten medisin. Derfor kan det unektelig føles litt vrient for en apotekansatt når kunder forventer å få informasjon om effekten av homøopatimidler, sier Toverud.

– Vår undervisning er forskningsbasert og dreier seg derfor ikke om alternative behandlingsmetoder.

Masteroppgave om apotekansattes holdninger

Toverud viser til en fersk mastergradsavhandling som hun har vært veileder for. Phuong Huynh Nguyen fullførte sin Master of Pharmacy i oktober i år med tittelen «Apotekansattes kunnskaper og holdninger til homøopati».

Nguyen intervjuet 103 personer i forbindelse med masteravhandlingen som er en oppfølging av en tilsvarende avhandling som Toverud var veileder for i 1997. Noe av begrunnelsen for den oppdaterte studien til Nguyen, er at bruken av alternative behandlingsmetoder har økt fra 1997 til 2012, forteller Toverud.

Intervjuene gir et klart bilde av at apotekene har mange flere homøopatmidler på lager nå enn for femten år siden, og at de får flere spørsmål fra kundene vedrørende dette enn i 1997. Samtidig svarer mange av de apotekansatte at det er vanskelig å gi råd om midlene de selger.

Lavere utdanning = mer tro på homøopati

Et klart funn er også at de apotekansatte - nå som for femten år siden- har mindre tro på homøopati jo høyere utdannelse de har. I begge masteroppgavene er representanter for apotekenes tre yrkeskategorier blitt intervjuet personlig. Alle yrkesgruppene er intervjuet i samme antall i forhold til hverandre, både i 1997 og i 2012.

De tre yrkesgruppene er:

  • Provisorer (universitetsutdannede farmasøyter, masternivå)
  • Reseptarer (høgskoleutdannede farmasøyter, bachelornivå)
  • Teknikere (fagutdanning, videregående skole).

Det viser seg gjennomgående at provisorene har minst tro på homøopati. I Nguyens oppgave svarer for eksempel 50 prosent av disse et klart nei på spørsmålet: «Tror du på homøopati?». Blant reseptarene er det bare 25 prosent som avviser homøopati, mens bare sju prosent av teknikerne gjør det samme. Fordelingen på svaralternativet «stiller meg positiv/åpen til homøopati» går i motsatt retning. Her er teknikerne klart i flertall, mens provisorene er i den andre enden av skalaen.

Mange apotekansatte er likevel forholdsvis åpne for homøopati, jevnt over. Selv blant de lengst utdannede, provisorene, svarer ikke mer enn halvparten at de ikke har tro på homøopati. Resten av provisorene er enten positive (27 prosent), vet ikke (10 prosent) eller svarer ikke. Blant reseptarene er 43 prosent positive til homøopati, mens 56 prosent av teknikerne vender tommelen opp.

Samme fordeling får man i vurderingen av påstander som for eksempel «homøopati er et nyttig supplement til vestlig medisin», «homøopati har ikke effekt» og «effekten av homøopati skyldes hovedsakelig placeboeffekt». Sju av ti provisorer mener det hovedsakelig har med placeboeffekten å gjøre, mens mindre enn to av ti teknikere tror det samme. Reseptarene ligger midt imellom.

– Selv om vi finner, iallfall blant apotekansatte i Oslo, at det er en klar forskjell i holdningene til homøopati ut fra hvor høy utdannelse man har, så er det tydeligvis en høy andel som stiller seg åpen til denne type alternativ behandling. Det gjenspeiler nok samfunnet slik det er i dag, konstaterer Toverud.

Paradoks at folk spør så mye

Toverud forteller at når en kunde kommer med resept fra homøopat, har han/hun i de fleste tilfellene vært til en lang konsultasjon. De intervjuede homøopatene sier i undersøkelsen at de behandler pasienten ut fra hans/hennes sykdommer og plager, så vel som ut fra den enkeltes personlighet. Dette fører til at forskjellige midler skrives ut til pasienter med de samme plagene. Homøopatene er også opptatt av å få fram at deres preparater er uten bivirkninger.

Til tross for at homøopatene altså gir kundene sine rikelig med informasjon, melder de apotekansatte at de får svært mange spørsmål fra kunder om homøopatiske midler, om virkninger og bivirkninger.

– Dette er et paradoks. Man skulle nesten tro at de ikke har fått med seg det homøopatene sier, sier Toverud.

Umulig å gi nyttige råd

Masterstudent Phuong Huynh Nguyen har også intervjuet fem homøopater. Holdningene deres til at midlene er klassifisert som legemidler, og kun kan selges på apotek, er utelukkende positive. Homøopatene føler dette gir dem en seriøsitet de setter pris på.

Noen av homøopatene er imidlertid misfornøyde med at en del apotekansatte har en negativ holdning til homøopati.

Nguyen understreker overfor Fritanke.no at homøopatmidlene kommer uten pakningsvedlegg eller merking.

– I Norge er det ikke lov til å merke homøopatmidlene med påstander om virkning ettersom det ikke er dokumentert noen slike. Alt skal være basert på hva homøopaten sier. Når et middel blir påstått å ha helt ulik virkning for forskjellige mennesker, blir det jo umulig for apotekansatte å gi noen særlig nyttige råd om midlene, konstaterer hun.

Se bildet større

Professor i farmasi, Else Lydia Toverud, tror ikke homøopati har noen effekt utenom placebo. FOTO: Even Gran

Siste nytt i Nyheter

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!