Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
I sin nye bok Ungarn forsøker journalist og forfatter Øyvind Strømmen å forklare noe av bakgrunnen for hvorfor statsminister Victor Orbán nok en gang kunne bli ble gjenvalgt.
 Foto: Arnfinn Pettersen

I sin nye bok Ungarn forsøker journalist og forfatter Øyvind Strømmen å forklare noe av bakgrunnen for hvorfor statsminister Victor Orbán nok en gang kunne bli ble gjenvalgt. Foto: Arnfinn Pettersen

Ny bok:

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Likevel mener han bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss.

Publisert:

Sist oppdatert: 19.04.2018 kl 16:01

I går lanserte Humanist Forlag og forfatter og journalist Øyvind Strømmen boken «Ungarn – en fortelling om Europa». På Litteraturhuset i Oslo ble Strømmen intervjuet av Ingrid Brekke, journalist i Aftenpostens utenriksredaksjon.

Samtalen ble naturlig nok preget av de mange negative nyhetene vi har fått fra Ungarn de siste årene. Statsminister Viktor Orbán taler Brussel midt imot, nekter å ta imot flytninger og snakker om behovet for et «illiberalt demokrati». Dette har gjort ham til en helt for EU-fiendtlige og høyreradikale populister som Marine Le Pen, Geert Wilders og tyske Alternativ für Deutschland.

Så behovet for bok

Forlagssjef Bente Pihlstrøm fortalte innledningsvis at hun så behovet for en slik bok under flyktningkrisen i 2016, da ungarske myndigheter sperret grensene med piggtråd for å hindre flyktninger i å ta seg inn i landet. Overfor Fri tanke utdyper hun:

– Vi fikk bilder av flyktninger som ble stoppet ved den ungarske grensen av høye gjerder og en tidvis aggressiv lokalbefolkning. Nyheter om en stadig dreining mot ytre høyre i ungarsk politikk hadde vi fått med oss en stund, og assosiasjoner til hendelser tidligere i Europas historie meldte seg. Som så ofte ellers spør man seg: Hva er det som skjer, og hvorfor skjer dette nå, akkurat her?

Bukten og begge ender

Forfatteren selv sier til Fri tanke at det han har gjort er å forsøke å gi et bilde av det moderne Ungarn.

– Jeg har forsøkt å forklare noe av både den historiske og den politiske bakgrunnen for at Orbán i dag har en så dominerende posisjon. Ungarsk politikk er et sted jeg har vanskelig for å finne særlig mange helter.

For bare litt over en uke siden ble Victor Orbán nok en gang gjenvalgt, til tross for forsøk fra opposisjonen på å samle seg mot ham og partiet Fidesz. Med 48 prosent av stemmene og to tredjedels flertall i parlamentet, står partiet nå tilnærmet fritt til å gjøre som de vil.

– Man kan like eller mislike det, men realiteten er at Fidesz sitter med bukten og begge endene nå. De dominerer politikken. Mer enn det er det vanskelig å spå om, sa Strømmen i gårsdagens samtale med Ingrid Brekke.

Historien er tungt til stede

Gjennom århundrene har Ungarn vært underkuet både av mongoler, ottomanske tyrkere og habsburgere. Etter første verdenskrig tapte landet over halvparten av sine gamle territorier. Dette var områder som i stor grad var bebodd av ulike etniske minoriteter, men også flere millioner ungarere havnet på utsiden av Ungarns grenser den gang. Etter andre verdenskrig, der landet hadde alliert seg med Nazi-Tyskland i håp om å vinne tilbake det tapte, fulgte flere tiår med sovjetisk overherredømme. Et opprør i 1956 ble brutalt slått ned.

Forfatter og utenriksjournalist Ingrid Brekke intervjuet forfatter av Ungarn. En fortelling om Europa, Øyvind Strømmen.
 Foto: Arnfinn Pettersen

Forfatter og utenriksjournalist Ingrid Brekke intervjuet forfatter av Ungarn. En fortelling om Europa, Øyvind Strømmen. Foto: Arnfinn Pettersen


Øyvind Strømmen beskriver et samfunn der referanser til historien er tilstede overalt. Senest under valgkampen snakket statsminister Viktor Orbán om nødvendigheten av å forsvare det gamle, kristne kongeriket, og om 1848, da ungarerne gjorde opprør mot habsburgerne.

– Historien er tungt til stede i dagens Ungarn, sa Strømmen og underbygget det med sin beskrivelse i boken av en av sine første kvelder i Budapest.

– Jeg var ute for å få meg en porsjon av den ungarske nasjonalretten gulasj og havnet på en restaurant i utkanten av byen. Etter hvert oppdaget jeg at veggene var pyntet med et kart over det historiske Ungarn, en plakat med teksten til nasjonalsangen «Hymnusz» – en lang fortegnelse over tragediene som har rammet Ungarn gjennom historien, og en bønn til Gud om å forbarme seg over landet – og et bilde av hunnerkongen Attila, som mange ungarere betrakter som nasjonens stamfar.

Ekstremister på fremmarsj

Et tema som måtte tas opp, er de høyreekstreme gruppene som har blomstret i Ungarn i flere år. Partiet Jobbik er i dag landets nest største parti, til tross for harde utspill mot jøder, romfolk og homofile. Partiet holdt seg også lenge med en paramilitær fløy, Magyar Garda. I tillegg kommer mindre og enda mer ekstreme grupperinger.

I år deltok Jobbik i forsøket på å samle opposisjonen mot Fidesz-regjeringen, som den riktig nok alltid har vært kritisk til.

Øyvind Strømmen mener det pågår en dragkamp mellom en radikal høyrefløy og mer moderate krefter i partiet.

For eksempel går lederen, Gabor Vona, nå i dress i stedet for uniform, og han har også moderert retorikken sin.

– Samtidig er László Toroczkai, et tidligere medlem av den høyreekstreme organisasjonen «64 Counties Youth Movement», nå en av partiets nestledere og ordfører i den lille byen Ásotthalom, nær den serbiske grensen. Nå i etterkant av valget har Vona trukket seg som leder. Da blir spørsmålet hvilken kurs som får dominere fremover, sa Strømmen.

Mer komplisert enn vi får inntrykk av

Strømmen mente samtidig at situasjonen i Ungarn har flere nyanser enn vi kan få inntrykk av gjennom norske medier.

– Vi er mest opptatt av alt det vi ikke liker, vi ser ikke den politiske konteksten det inngår i, sa Strømmen.

Et eksempel han brukte, var forholdet til EU, som er mer komplekst enn vi ofte får inntrykk av. Mens statsminister Orbán tilsynelatende er sterkt eurokritisk, er en del av det mest retorikk.

– Det er sjelden Orbán sier noe negativt om EU. Vanligvis snakker han om Brussel. EU er et viktig marked for Ungarn, samtidig som landet fortsatt mottar en god del EU-midler. Du ser stadig byggeplasser med EU-flagg. Og mens regjeringen liker å bruse med fjærene mot Brussel, opptrer de i praksis ikke så veldig forskjellig fra samarbeidspartnerne sine i EU-kommisjonen, bortsett fra i rene symbolsaker. Flere ganger har Orbán blitt spurt om hvorfor han ikke tar Ungarn ut av EU, uten å komme med noe skikkelig svar. Det selvsagt skyldes at forholdet er mye mer komplisert enn man kan få inntrykk av fra propagandaplakater. Det samme kan man si om EU – de reagerer tilsynelatende kraftig samtidig som det er grenser for hvor langt de også vil gå.

Vanskelig å spå

Strømmen forklarte at det er delte meninger også blant Orbáns kritikere om årsakene til at Viktor Orbán og Fidesz har fått så stor suksess – noen peker på sosiale eller historiske årsaker, andre på Orbáns personlige egenskaper – og om hva som kommer til å skje fremover.

– Da jeg intervjuet István Hegedüs, et tidligere medlem av Fidesz som i dag er sterkt kritisk til utviklingen, hadde jeg lest meg grundig opp på ungarsk historie, ettersom jeg regnet med at den ville bli bakteppe for samtalen. Det viste seg at han ikke var så opptatt av historien, noe som viste at ideen min om at den var noe alle var opptatt av var feil. Han mente det som hadde skjedd langt på vei var et «tilfeldig uhell» – dessverre var Viktor Orbán ungarsk. Han mente også at ting kunne endre seg raskt, dersom man fikk en karismatisk og samlende leder i opposisjonen.

– Andre sier at de ikke ser noen slutt, og at når den eventuelt kommer blir det et fullstendig systemskifte. Noen snakker til og med om «Orbánistan» eller om «diktatoren», noe man kan mene mye om, men som er et uttrykk for oppgitthet i en opposisjon som ikke ser noen ende, sa Strømmen.