Utvalg vil gi rett til adopsjon etter surrogati

Utvalg foreslår at dersom den ene av partnerne i et forhold har en biologisk tilknytning til barnet, så kan den andre partneren få adoptere barnet som sitt stebarn. FOTO: Scanpix/Microstock

Utvalg vil gi rett til adopsjon etter surrogati

Adopsjonsutvalget åpner for adopsjon av barn som er unnfanget med surrogati, selv om surrogati er forbudt i Norge.

Tekst:

Publisert:

Faktaboks

Fakta om ny adopsjonslov

Det regjeringsoppnevnte Adopsjonsutvalget foreslår blant annet:

  • Å åpne for adopsjon etter surrogati.
  • Innføre krav om minst fem års forutgående oppfostring for stebarnsadopsjon.
  • Innføre krav om seks års forutgående oppfostring for adopsjon av voksne.
  • Flytte aldersgrensen for samtykke til adopsjon fra 12 til 14 år.
  • Gi familier som adopterer fra utlandet rett til tre års oppfølging med rådgivning, og øke den økonomiske bistanden til disse familiene.

Utvalget, ledet av professor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen, overleverte sin utredning (NOU) om ny adopsjonslov til statsråd Solveig Horne tirsdag.

Utvalget har hatt i oppgave å gjennomføre en fullstendig og prinsipiell vurdering av adopsjonsinstituttet, gi en generell vurdering av hva adopsjonsloven bør inneholde og utarbeide utkast til ny lov om adopsjon. (©NTB)

Adopsjonsutvalget overleverte tirsdag forslag til ny adopsjonslov til statsråd Solveig Horne (Frp).

Ett av de mest kontroversielle forslagene i utredningen er å åpne for adopsjon etter surrogati.

Selv om surrogati er forbudt i Norge, ønsker utvalget at dersom den ene av partnerne i et forhold har en biologisk tilknytning til barnet, så kan den andre partneren få adoptere barnet som sitt stebarn.

– Vi er forberedt på at dette vil vekke debatt, uttalte utvalgsleder professor Karl Harald Søvig under overrekkelsen.

– Utfordrende

Søvig var klar på at spørsmålet om adopsjon knyttet til barn unnfanget med surrogati eller ved andre metoder som i dag er forbudt i Norge, har vært en særlig utfordring for utvalget.

I utredningen beskrives det hvordan en stat som ikke tillater surrogati, paradoksalt nok kan tilrettelegge for og muligens også øke omfanget av surrogati ved å regulere rettsstillingen til barn som er født av surrogatimor.

– Med tanke på barnets beste mener vi det er riktig å åpne for adopsjon selv om foreldrene har gjort noe som vi som samfunn ikke anerkjenner, uttalte Søvig.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne uttalte at hun forventer at flere av forslagene til utvalget vil skape debatt.

– Men hvis vi har hovedfokus på barns beste og barns rettigheter så skal nok dette gå bra, uttalte hun.

Krever mer

Utvalget har utredet og kommet med lovforslag på et bredt spekter av adopsjonssaker, både utenlandsadopsjon og ulike former for nasjonal adopsjon.

Antall utenlandsadopterte har falt drastisk de siste årene, og barna som nå kommer til Norge er både eldre og har større utfordringer, psykisk og fysisk.

Utvalget foreslår derfor å styrke oppfølgingen av adoptivfamiliene, og gi dem rett til oppfølging og veiledning av psykologspesialister i inntil tre år etter at de har kommet til Norge.

– Før har man tenkt at adoptivbarna skal følges opp innenfor det ordinære helsevesenet, noe som er en sympatisk tanke fordi det legger opp til en normalisering. Men slik utviklingen har gått, så mener vi dette ikke går lenger. Vi håper samfunnet på sikt vil spare på ordningen ved at ulike problemer vil bli avverget før de får utviklet seg, sier Søvig.

Siste nytt i Nyheter

John Færseth overfalt av konspirasjonsteoretiker

– Det neste jeg husker er at jeg fikk hjelp av andre på stedet og noen vakter. Deretter dro jeg på legevakta, sier John Færseth.

Frp mener undersøkelsen bygger på feil premisser

– Det er vanskelig å vite hvordan man skal uttale seg for ikke å bli satt i en brunbeiset bås, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Frp.

Klart mest fordommer blant Frp-velgere

Frp-velgere er i en klasse for seg selv når det gjelder muslimfiendlighet. De kommer også på topp når det gjelder negative holdninger til jøder.

 
Frykter rot og uprofesjonalitet

– Når staten ikke stiller noen krav til kompetanse, åpner det for store forskjeller i kvaliteten, sier konstituert seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym.

Ny rapport avslører alvorlige overgrep mot humanister

Folk blir fengslet, undertrykt og dømt til døden for å forlate religion. Og bedre ser det ikke ut til å bli. Sjekk ut Freedom of Thought Report.

Nok en jul på Voss med skolesamlinger som «ikke er forkynnende»

Den obligatoriske julesamlingen i kirken på Voss inneholder bønn, salmesang, trosbekjennelse og velsignelse. – Samlingen er ikke forkynnende, understreker kateket Rønnaug Skjeldal.