Utvalg foreslår at dersom den ene av partnerne i et forhold har en biologisk tilknytning til barnet, så kan den andre partneren få adoptere barnet som sitt stebarn. FOTO: Scanpix/Microstock

Utvalg vil gi rett til adopsjon etter surrogati

Adopsjonsutvalget åpner for adopsjon av barn som er unnfanget med surrogati, selv om surrogati er forbudt i Norge.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Faktaboks

Fakta om ny adopsjonslov

Det regjeringsoppnevnte Adopsjonsutvalget foreslår blant annet:

  • Å åpne for adopsjon etter surrogati.
  • Innføre krav om minst fem års forutgående oppfostring for stebarnsadopsjon.
  • Innføre krav om seks års forutgående oppfostring for adopsjon av voksne.
  • Flytte aldersgrensen for samtykke til adopsjon fra 12 til 14 år.
  • Gi familier som adopterer fra utlandet rett til tre års oppfølging med rådgivning, og øke den økonomiske bistanden til disse familiene.

Utvalget, ledet av professor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen, overleverte sin utredning (NOU) om ny adopsjonslov til statsråd Solveig Horne tirsdag.

Utvalget har hatt i oppgave å gjennomføre en fullstendig og prinsipiell vurdering av adopsjonsinstituttet, gi en generell vurdering av hva adopsjonsloven bør inneholde og utarbeide utkast til ny lov om adopsjon. (©NTB)

Adopsjonsutvalget overleverte tirsdag forslag til ny adopsjonslov til statsråd Solveig Horne (Frp).

Ett av de mest kontroversielle forslagene i utredningen er å åpne for adopsjon etter surrogati.

Selv om surrogati er forbudt i Norge, ønsker utvalget at dersom den ene av partnerne i et forhold har en biologisk tilknytning til barnet, så kan den andre partneren få adoptere barnet som sitt stebarn.

– Vi er forberedt på at dette vil vekke debatt, uttalte utvalgsleder professor Karl Harald Søvig under overrekkelsen.

– Utfordrende

Søvig var klar på at spørsmålet om adopsjon knyttet til barn unnfanget med surrogati eller ved andre metoder som i dag er forbudt i Norge, har vært en særlig utfordring for utvalget.

I utredningen beskrives det hvordan en stat som ikke tillater surrogati, paradoksalt nok kan tilrettelegge for og muligens også øke omfanget av surrogati ved å regulere rettsstillingen til barn som er født av surrogatimor.

– Med tanke på barnets beste mener vi det er riktig å åpne for adopsjon selv om foreldrene har gjort noe som vi som samfunn ikke anerkjenner, uttalte Søvig.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne uttalte at hun forventer at flere av forslagene til utvalget vil skape debatt.

– Men hvis vi har hovedfokus på barns beste og barns rettigheter så skal nok dette gå bra, uttalte hun.

Krever mer

Utvalget har utredet og kommet med lovforslag på et bredt spekter av adopsjonssaker, både utenlandsadopsjon og ulike former for nasjonal adopsjon.

Antall utenlandsadopterte har falt drastisk de siste årene, og barna som nå kommer til Norge er både eldre og har større utfordringer, psykisk og fysisk.

Utvalget foreslår derfor å styrke oppfølgingen av adoptivfamiliene, og gi dem rett til oppfølging og veiledning av psykologspesialister i inntil tre år etter at de har kommet til Norge.

– Før har man tenkt at adoptivbarna skal følges opp innenfor det ordinære helsevesenet, noe som er en sympatisk tanke fordi det legger opp til en normalisering. Men slik utviklingen har gått, så mener vi dette ikke går lenger. Vi håper samfunnet på sikt vil spare på ordningen ved at ulike problemer vil bli avverget før de får utviklet seg, sier Søvig.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse