Den Saud-Arabiske bloggeren Raif Badawi vil piskes 50 ganger hver fredag de neste 20 ukene, om dommen mot han opprettholdes. FOTO: IHEU

Utenriksministeren: Tar sterk avstand fra dommen

Human-Etisk Forbund har spurt Børge Brende hva Norge gjør for saken til den piskeslagdømte Saudi-Arabiske bloggeren Raif Badawi.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.01.2015 kl 23:04

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Fredag fikk den Saudi-Arabiske bloggeren Raif Badawi de første 50 av de i alt 1000 piskeslag han er dømt til.

Badawi drev, frem til han ble arrestert i 2012, en nettside som blant annet ønsket større grad av religionsfrihet. Han ble i mai 2014 dømt for å ha «øvd vold mot islamske verdier og fremmet liberale ideer».

Hva gjør Norge?

Mange menneskerettighetsgrupper, som Amnesty International og Human Rights Watch, protesterer på behandlingen av Raif Badawi. Torsdag gikk også Canada - som har gitt Badawis familie asyl - ut med en offentlig fordømmelse av den forestående offentlige piskingen.

I november sendte generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund brev til utenriksminister Børge Brende for å få klarhet i hva som gjøres av norske myndigheter. I brevet står det blant annet:

«Det brukes store krefter på å motarbeide IS som praktiserer dødsstraff for trosfrafall, henretter folk offentlig og systematisk undertrykker kvinner. Samtidig er Saudi-Arabia, som står for nøyaktig den samme praksisen, en nær alliert og viktig handelspartner til vesten. […]

Vårt spørsmål er hva Norge vil gjøre for å følge opp saken til Raif Badawi og andre som sitter i Saudi-Arabisk fengsel grunnet frafall fra islam? Får Saudi-Arabias grunnleggende mangel på respekt for menneskerettighetene og religionsfrihet noen konsekvenser for hvordan vi forholder oss til regimet? Vi ønsker også å høre hvilke konkrete tiltak som iverksettes for å støtte menneskerettighetsorganisasjoner og enkeltpersoner som motsetter seg diktaturet.»

Tar sterk avstand

Utenriksministeren svarte med å vise til at ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet og at denne type dommer strider klart mot vår rettsfølelse.

– Jeg tar på det sterkeste avstand fra dommen. Raif Badawi har kun utøvd sin rett til å ytre seg om aktuelle spørsmål i det saudiarabiske samfunn, noe som i de fleste land er en rett og en naturlig del av ytringsfriheten, skriver Brende.

Han fortsetter med at «Norge er generelt bekymret for utviklingen på menneskerettighetsområdet i Saudi-Arabia og har gitt uttrykk for dette ved flere anledninger.» Videre forsikrer Brende at regjeringen vil fortsette å følge saken nøye.

– Norge har en løpende dialog med Saudi-Arabia, der også menneskerettighetsspørsmål blir adressert.

Håper engasjement følges opp

Spørsmålet om landets manglende respekt for menneskerettighetene får konsekvenser for Norges forhold til regimet, blir ikke nærmere besvart. Kristin Mile mener likevel at det er fint ministeren svarer.

– Det er bra at departementet tar saken på alvor. Så er det bare å håpe at de følger opp det engasjementet de gir uttrykk for, sier Mile til Fritanke.no

Barbarisk tortur

Også Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon IHEU har engasjert seg i saken. Fredag kom kommunikasjonsdirektør Bob Churchill i organisasjonen med en uttalelse der piskingen ble omtalt som barbarisk tortur.

“Around the world for many months, human rights groups have been calling for reprieve, for justice. Saudi’s Western allies have largely held their tongues, calling widely for a pardon only at the eleventh hour. They failed him. We must, all together, call it what is is —Saudi Arabia’s flogging of Raif Badawi is barbarity and torture, plain and simple."

"Our thoughts and deeds today are focused on Raif, on his family and young children, and on his lawyer Waleed Abu al-Khair who is likewise jailed merely for his defence of human rights.”

IHEU har også opprettet en egen kampanjeside for å få omgjort dommen.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse