Nok et år med bratt vekst i utgiftene til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.
Utbetalingene til tro og livssyn går i taket, igjen
23 millioner mer utbetalt i 2014 enn året før. Pilene peker bratt oppover. Og jo mer lenger staten viderefører dagens støtteordning, jo dyrere blir det.
Publisert: 29.01.2015 kl 08:13
Sist oppdatert: 26.02.2015 kl 19:03
Siden 2007 har statens utgifter til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken nær doblet seg, fra 98 millioner i 2007 til 195 millioner i 2014, for tros- og livssynssamfunn i Oslo og Akershus. Det viser tall som nylig ble lagt ut av fylkesmannen.
Oslo og Akershus er spesielle, fordi mange tros- og livssynssamfunn har sine hovedkontor her, og får utbetalt statsstøtte for alle sine medlemmer her. Dette gjelder for eksempel store tros- og livssynssamfunn som Human-Etisk Forbund og Den katolske kirke.
De siste årene har pilene pekt bratt oppover, og i 2014 ble det nok en gang satt rekord. Tallene ble lagt fram tidligere i januar.
Ikke bare øker antall medlemmer utenfor Den norske kirke. Det ble nesten 30.000 flere medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken bare i 2014. Summen tros- og livssynssamfunnene får pr. hode øker også kraftig. Summen er mer enn fordoblet siden 2000, fra 219 kroner i 2000 til 449 kroner i 2014.
Tallene er ikke inflasjonsjustert, men selv når vi gjør dette, ser vi en sterk økning. Hvis utbetalingene i 2014 skulle ha tilsvart det som ble utbetalt pr. medlem i 2000, skulle det ha blitt utbetalt 284 kroner pr. medlem. Isteden fikk tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke utbetalt 449 kroner pr. hode.
Kirkekutt eneste løsning
Staten har ikke annet valg enn å utbetale pengene. Loven sier at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal ha om lag like mye pr. medlem som statskirken. Bevilgningene til Den norske kirke er ikke styrt av antall medlemmer, men av politiske vedtak.
Situasjonen nå er at statskirken får stadig færre medlemmer. Samtidig fortsetter politikerne å bevilge like mye eller mer penger til statskirkens som før. Da øker summen pr. hode. I tillegg kommer effekten av at tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken får stadig flere medlemmer.
Dette fører automatisk til økte utgifter for det offentlige. Den eneste realistiske måten for å få gjort noe med utgiftsveksten på innenfor dagens lovverk, er å redusere bevilgningene til statskirken.
HEF vil ha endring
Til tross for at Human-Etisk Forbund er en av organisasjonene som tjener økonomisk på at situasjonen er som den er, mener forbundet at dagens modell ikke er holdbar i lengden. Før eller senere må bevilgningene til Den norske kirke likestilles med bevilgningene til alle de andre. Og da er det ingen vei utenom at også bevilgningene til Den norske kirke må styres av hvor mange som er medlemmer der.
– Politikerne må etterhvert ta inn over seg at bevilgningene til Den norske kirke er nødt til å justeres i tråd med antall medlemmer. Dagens tildelingsmodell er utformet i et samfunn der statskirken var nærmest enerådende. For det andre sier dette noe om viktige demografiske endringer i samfunnet. Vi utvikler oss i retning av et mer sammensatt og mangfoldig samfunn, sa generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, til Fritanke.no i 2013.
Stålsett-utvalget antydet at det kunne være grunn til å vurdere å gjøre kirkebevilgningene avhengig av antall medlemmer, men foreslo det ikke.
– Utvalget mener det vil være rimelig å vurdere et slikt forslag nærmere, særlig hvis antallet medlemmer blir betydelig redusert over tid, heter det i utvalgsrapporten på side 409.
Drammen prøvde, men ble stoppet
Drammen er i en særstilling som en kommune med spesielt mange medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, og en tilsvarende lav andel medlemmer i statskirken.
Høsten 2013, i forslaget til kommunebudsjett for 2014, foreslo rådmannen i Drammen å gjøre bevilgningene til kirken avhengig av antall kirkemedlemmer.
Men politikerne sa nei. Dette fører til en sterk utgiftsvekst til tro og livssyn som rammer kulturbudsjettet i kommunen. Drammen bevilger en fast andel av totalbudsjettet til kultur (rammebevilgning). Pengene til Den norske kirke, samt tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken, må tas fra dette budsjettet.
Året etter, høsten 2014, kom ikke noe tilsvarende forslag i Drammen. Da foreslo rådmannen heller å finansiere de økte utgiftene ved å kreve høyere leiepris fra Drammen scener AS, som drifter kulturhusene Drammens Teater, Union Scene og Harmonien.
Les også:
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
