- Usikkert flertall for aktiv dødshjelp

Anders Todal Jenssen mener man bør være forsiktig med å konkludere for bastant på grunnlag av meningsmålinger. Foto: Universitetesvisa.no.

- Usikkert flertall for aktiv dødshjelp

Professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen advarer mot å feste for stor lit til undersøkelser som viser flertall for aktiv dødshjelp.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.06.2009 kl 13:57

Professor i statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, Anders Todal Jenssen, synes man bør være forsiktig med å konstatere at "flertallet i den norske befolkningen støtter aktiv dødshjelp", slik Fritanke.no gjorde i forrige uke.

Han forklarer at hvis spørsmål stilles i form av et utsagn folk skal si seg enig eller uenig i, eller at man ber folk plassere seg på en skala fra helt enig til helt uenig, så er det rent generelt en tendens til at folk svarer positivt; at de er enig. Dette gjelder spesielt hvis det er et tema de ikke har tenkt så mye på.

- Når det gjelder aktiv dødshjelp, så er opinionen helt uforberedt. Motargumentene har knapt vært framme i offentligheten på 30 år. Dermed er det rimelig å forvente at denne effekten vil slå til her, sier Todal Jenssen.

- Bør være forsiktig med generalisering

Han understreker at det finnes mange saker der en stor andel av befolkningen ikke har noen klare, gjennomtenkte oppfatninger.

- Dette er saker der man for eksempel kan presentere folk med en enkel motforestilling, og så skifter de mening. Eutanasi kan være en slik problemstilling. Derfor bør man være forsiktig med å tro at "befolkningen mener" ting, bare fordi man får et spesielt resultat på en spørreundersøkelse som dette, sier han.

- Meningsmålinger kan skape et skjevt bilde

I 2005 fant MMI, i en slik enig/ikke enig-undersøkelse, at 67 prosent var helt eller delvis for aktiv dødshjelp.

Todal Jenssen tror at hvis MMI hadde tillatt folk å svare "både og" i denne undersøkelsen, ville trolig storparten av de som svarer "delvis enig", ha havnet i denne kategorien.

- Dette er etter mitt syn et klassisk eksempel på faren med meningsmålinger. På grunn av generelle menneskelige tendenser til å svare positivt når man ikke helt vet hva man mener, kan det skapes et inntrykk av at folk har en mer gjennomtenkt mening i saken enn de i virkeligheten har. Det blir et skjevt bilde, sier han.

- Hvis flere undersøkelser viser den samme tendensen, som i tilfellet med aktiv dødshjelp, er det da større grunn til å fest lit til resultatene?

- Da må man isåfall ta for seg de undersøkelsene, men rent generelt er den typen skala MMI bruker her problematisk, og alle metodeproblemene blir mye verre av at det store flertallet har vage oppfatninger om saken, sier Anders Todal Jenssen.

Les svar til denne saken fra Kari Vigeland, Foreningen Retten til en verdig død

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

John Færseth overfalt av konspirasjonsteoretiker

– Det neste jeg husker er at jeg fikk hjelp av andre på stedet og noen vakter. Deretter dro jeg på legevakta, sier John Færseth.

Frp mener undersøkelsen bygger på feil premisser

– Det er vanskelig å vite hvordan man skal uttale seg for ikke å bli satt i en brunbeiset bås, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Frp.

Klart mest fordommer blant Frp-velgere

Frp-velgere er i en klasse for seg selv når det gjelder muslimfiendlighet. De kommer også på topp når det gjelder negative holdninger til jøder.

 
Frykter rot og uprofesjonalitet

– Når staten ikke stiller noen krav til kompetanse, åpner det for store forskjeller i kvaliteten, sier konstituert seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym.

Ny rapport avslører alvorlige overgrep mot humanister

Folk blir fengslet, undertrykt og dømt til døden for å forlate religion. Og bedre ser det ikke ut til å bli. Sjekk ut Freedom of Thought Report.

Nok en jul på Voss med skolesamlinger som «ikke er forkynnende»

Den obligatoriske julesamlingen i kirken på Voss inneholder bønn, salmesang, trosbekjennelse og velsignelse. – Samlingen er ikke forkynnende, understreker kateket Rønnaug Skjeldal.