Anders Todal Jenssen mener man bør være forsiktig med å konkludere for bastant på grunnlag av meningsmålinger. Foto: Universitetesvisa.no.

- Usikkert flertall for aktiv dødshjelp

Professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen advarer mot å feste for stor lit til undersøkelser som viser flertall for aktiv dødshjelp.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.06.2009 kl 13:57

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Professor i statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, Anders Todal Jenssen, synes man bør være forsiktig med å konstatere at "flertallet i den norske befolkningen støtter aktiv dødshjelp", slik Fritanke.no gjorde i forrige uke.

Han forklarer at hvis spørsmål stilles i form av et utsagn folk skal si seg enig eller uenig i, eller at man ber folk plassere seg på en skala fra helt enig til helt uenig, så er det rent generelt en tendens til at folk svarer positivt; at de er enig. Dette gjelder spesielt hvis det er et tema de ikke har tenkt så mye på.

- Når det gjelder aktiv dødshjelp, så er opinionen helt uforberedt. Motargumentene har knapt vært framme i offentligheten på 30 år. Dermed er det rimelig å forvente at denne effekten vil slå til her, sier Todal Jenssen.

- Bør være forsiktig med generalisering

Han understreker at det finnes mange saker der en stor andel av befolkningen ikke har noen klare, gjennomtenkte oppfatninger.

- Dette er saker der man for eksempel kan presentere folk med en enkel motforestilling, og så skifter de mening. Eutanasi kan være en slik problemstilling. Derfor bør man være forsiktig med å tro at "befolkningen mener" ting, bare fordi man får et spesielt resultat på en spørreundersøkelse som dette, sier han.

- Meningsmålinger kan skape et skjevt bilde

I 2005 fant MMI, i en slik enig/ikke enig-undersøkelse, at 67 prosent var helt eller delvis for aktiv dødshjelp.

Todal Jenssen tror at hvis MMI hadde tillatt folk å svare "både og" i denne undersøkelsen, ville trolig storparten av de som svarer "delvis enig", ha havnet i denne kategorien.

- Dette er etter mitt syn et klassisk eksempel på faren med meningsmålinger. På grunn av generelle menneskelige tendenser til å svare positivt når man ikke helt vet hva man mener, kan det skapes et inntrykk av at folk har en mer gjennomtenkt mening i saken enn de i virkeligheten har. Det blir et skjevt bilde, sier han.

- Hvis flere undersøkelser viser den samme tendensen, som i tilfellet med aktiv dødshjelp, er det da større grunn til å fest lit til resultatene?

- Da må man isåfall ta for seg de undersøkelsene, men rent generelt er den typen skala MMI bruker her problematisk, og alle metodeproblemene blir mye verre av at det store flertallet har vage oppfatninger om saken, sier Anders Todal Jenssen.

Les svar til denne saken fra Kari Vigeland, Foreningen Retten til en verdig død

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse