- Usikkert flertall for aktiv dødshjelp

Anders Todal Jenssen mener man bør være forsiktig med å konkludere for bastant på grunnlag av meningsmålinger. Foto: Universitetesvisa.no.

- Usikkert flertall for aktiv dødshjelp

Professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen advarer mot å feste for stor lit til undersøkelser som viser flertall for aktiv dødshjelp.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.06.2009 kl 13:57

Professor i statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, Anders Todal Jenssen, synes man bør være forsiktig med å konstatere at "flertallet i den norske befolkningen støtter aktiv dødshjelp", slik Fritanke.no gjorde i forrige uke.

Han forklarer at hvis spørsmål stilles i form av et utsagn folk skal si seg enig eller uenig i, eller at man ber folk plassere seg på en skala fra helt enig til helt uenig, så er det rent generelt en tendens til at folk svarer positivt; at de er enig. Dette gjelder spesielt hvis det er et tema de ikke har tenkt så mye på.

- Når det gjelder aktiv dødshjelp, så er opinionen helt uforberedt. Motargumentene har knapt vært framme i offentligheten på 30 år. Dermed er det rimelig å forvente at denne effekten vil slå til her, sier Todal Jenssen.

- Bør være forsiktig med generalisering

Han understreker at det finnes mange saker der en stor andel av befolkningen ikke har noen klare, gjennomtenkte oppfatninger.

- Dette er saker der man for eksempel kan presentere folk med en enkel motforestilling, og så skifter de mening. Eutanasi kan være en slik problemstilling. Derfor bør man være forsiktig med å tro at "befolkningen mener" ting, bare fordi man får et spesielt resultat på en spørreundersøkelse som dette, sier han.

- Meningsmålinger kan skape et skjevt bilde

I 2005 fant MMI, i en slik enig/ikke enig-undersøkelse, at 67 prosent var helt eller delvis for aktiv dødshjelp.

Todal Jenssen tror at hvis MMI hadde tillatt folk å svare "både og" i denne undersøkelsen, ville trolig storparten av de som svarer "delvis enig", ha havnet i denne kategorien.

- Dette er etter mitt syn et klassisk eksempel på faren med meningsmålinger. På grunn av generelle menneskelige tendenser til å svare positivt når man ikke helt vet hva man mener, kan det skapes et inntrykk av at folk har en mer gjennomtenkt mening i saken enn de i virkeligheten har. Det blir et skjevt bilde, sier han.

- Hvis flere undersøkelser viser den samme tendensen, som i tilfellet med aktiv dødshjelp, er det da større grunn til å fest lit til resultatene?

- Da må man isåfall ta for seg de undersøkelsene, men rent generelt er den typen skala MMI bruker her problematisk, og alle metodeproblemene blir mye verre av at det store flertallet har vage oppfatninger om saken, sier Anders Todal Jenssen.

Les svar til denne saken fra Kari Vigeland, Foreningen Retten til en verdig død

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Ny rekord for Humanistisk konfirmasjon

Har økt 3,6 prosent siden i fjor. Nå velger 17,4 prosent av kullet humanistisk. Det er Nord-Trøndelag som øker mest.

– Uheldig for dialogen mellom muslimer og andre

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes ansettelsen av niqab-kledde Leyla Hasic som kommunikasjonsmedarbeider er vanskelig å forstå.

Kvinne i nikab skal jobbe med kommunikasjon i Islamsk Råd

Islamsk Råd Norge (IRN) har ansatt Leyla Hasic som bærer det ansiktsdekkende sløret nikab for å drive kommunikasjonsarbeid og være brobygger til storsamfunnet. Kulturministeren er kritisk.

 
Humanistforbundet åpner for religion – vil ha prester og imamer i styret

- Vi ønsker velkommen til alle, uansett religiøs bakgrunn, sier styreleder Christian Torp til Vårt Land.

Klar på Netflix nå: Filmen om USAs mest hatede ateist
Lang utdannelse fører til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!