Tente du et lys eller la ned en blomsterkrans utenfor Oslo domkirke etter 22. juli, anser KIFO dette som en kristen markering. FOTO: Ane Maus Sandvig

– Uredelig av KIFO

Tente du lys eller la ned blomster utenfor Oslo Domkirke etter 22. juli? Da har du gjort en kirkelig markering, ifølge KIFO-forskere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.01.2012 kl 22:19

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

De nye forskningsresultatene fra KIFO er en del av forskningsprosjektet Den offentlige sorgen som skal levere sin endelige rapport den 12. juni 2012.

Vårt Land melder i dag at ”Oslo-folk strømmet til kirken etter 22. juli”. Bak undersøkelsen står KIFO – Stiftelsen kirkeforskning. De kan melde at omkring tolv prosent deltok i kirkelige markeringer på landsplan, mens i Oslo og Akershus var tallet rundt 20 prosent.

Med ”kirkelige markeringer” mener KIFO å legge ned blomster eller tenne lys i eller utenfor kirken, i tillegg til gudstjenester.

– Verken redelig eller vitenskapelig

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen er skuffet over at KIFO nok en gang inkluderer lystenning og blomsternedleggelser som et uttrykk for kristen religiøsitet.

– Det er ingen tvil om at kirken betydde mye for mange etter 22. juli, men det høres verken redelig eller vitenskapelig ut å betegne enhver blomsternedleggelse utenfor Domkirken på Stortorget som en kirkelig markering, sier Brun-Pedersen.

Han synes generelt at kirken bør være forsiktig med å tolke den folkelige, allmenne sorgen som rammet landet etter 22. juli til inntekt for seg selv.

– Etter min mening bør kirken være varsom med å ta eierskap til allmene, folkelige uttrykk for sorg etter terroren, sier han.

– Etter min mening bør kirken være varsom med å ta eierskap til allmene, folkelige uttrykk for sorg etter terroren.

Er lystenning religion?

Hvorvidt lystenning og blomsternedleggelser skal regnes som uttrykk for kristen religiøsitet er en gammel diskusjon. KIFO regner vanligvis dette folkelige uttrykket for sorg som en form for kristen religiøsitet. Dette til tross for at deres egne undersøkelser tyder på at det er i gruppen ”sterkt ikke-religiøse” praksisen med lystenning øker mest.

Lyshavet utenfor slottet etter Kong Olavs død i 1991 ble starten på tendensen i kirken og tilknyttede organer til å se lystenning og blomsternedleggelser som et uttrykk for kristen religiøsitet.

Kirken er imidlertid ikke entydige på dette. Steinar Ims fra Kirkelig dialogsenter i Oslo er bekymret for at kirken ble for altomfattende i sorgen etter 22. juli, og tok til seg en samlende rolle som den egentlig ikke burde ha hatt.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse