– Uredelig av KIFO

Tente du et lys eller la ned en blomsterkrans utenfor Oslo domkirke etter 22. juli, anser KIFO dette som en kristen markering. FOTO: Ane Maus Sandvig

– Uredelig av KIFO

Tente du lys eller la ned blomster utenfor Oslo Domkirke etter 22. juli? Da har du gjort en kirkelig markering, ifølge KIFO-forskere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.01.2012 kl 22:19

Vårt Land melder i dag at ”Oslo-folk strømmet til kirken etter 22. juli”. Bak undersøkelsen står KIFO – Stiftelsen kirkeforskning. De kan melde at omkring tolv prosent deltok i kirkelige markeringer på landsplan, mens i Oslo og Akershus var tallet rundt 20 prosent.

Med ”kirkelige markeringer” mener KIFO å legge ned blomster eller tenne lys i eller utenfor kirken, i tillegg til gudstjenester.

– Verken redelig eller vitenskapelig

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen er skuffet over at KIFO nok en gang inkluderer lystenning og blomsternedleggelser som et uttrykk for kristen religiøsitet.

– Det er ingen tvil om at kirken betydde mye for mange etter 22. juli, men det høres verken redelig eller vitenskapelig ut å betegne enhver blomsternedleggelse utenfor Domkirken på Stortorget som en kirkelig markering, sier Brun-Pedersen.

Han synes generelt at kirken bør være forsiktig med å tolke den folkelige, allmenne sorgen som rammet landet etter 22. juli til inntekt for seg selv.

– Etter min mening bør kirken være varsom med å ta eierskap til allmene, folkelige uttrykk for sorg etter terroren, sier han.

– Etter min mening bør kirken være varsom med å ta eierskap til allmene, folkelige uttrykk for sorg etter terroren.

Er lystenning religion?

Hvorvidt lystenning og blomsternedleggelser skal regnes som uttrykk for kristen religiøsitet er en gammel diskusjon. KIFO regner vanligvis dette folkelige uttrykket for sorg som en form for kristen religiøsitet. Dette til tross for at deres egne undersøkelser tyder på at det er i gruppen ”sterkt ikke-religiøse” praksisen med lystenning øker mest.

Lyshavet utenfor slottet etter Kong Olavs død i 1991 ble starten på tendensen i kirken og tilknyttede organer til å se lystenning og blomsternedleggelser som et uttrykk for kristen religiøsitet.

Kirken er imidlertid ikke entydige på dette. Steinar Ims fra Kirkelig dialogsenter i Oslo er bekymret for at kirken ble for altomfattende i sorgen etter 22. juli, og tok til seg en samlende rolle som den egentlig ikke burde ha hatt.

Se bildet større

De nye forskningsresultatene fra KIFO er en del av forskningsprosjektet Den offentlige sorgen som skal levere sin endelige rapport den 12. juni 2012.

Siste nytt i Nyheter

Klar på Netflix nå: Filmen om USAs mest hatede ateist

Madalyn Murray O’Hair grunnla USAs mest kjente ateistorganisasjon. Nå kan du se filmen om det dramatiske livet hennes, og den tragiske slutten.

Lang utdannelse fører til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe

I USA står noen på sitt uansett, selv om de har gått lenge på skole.

Hvilken kommune har høyest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune

En av dem scorer vesentlig høyere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.

 
Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov
Statskirken på Island under 70 prosent

Redusert med tjue prosentpoeng på tjue år.

Røst og Bokn over to år på etterskudd med lovpålagt utbetaling

21.000 enkeltvedtak fattes hvert år i norske kommuner. Human-Etisk Forbund vil ha en slutt på rotet.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!