I 2006 ble Ragnar Persenius nesten valgt til erkebiskop i Svenska kyrkan. Han tapte kampen på målstreken for Anders Wejryd.

Uppsala-biskop: Liberalisering etter skillet

#- Den svenske kirken har klart utviklet seg i en liberal retning etter at kirke og stat ble skilt, sier stiftsbiskop i Uppsala, Ragnar Persenius, til...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.02.2007 kl 09:29

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

- Den svenske kirken har klart utviklet seg i en liberal retning etter at kirke og stat ble skilt, sier stiftsbiskop i Uppsala, Ragnar Persenius, til Fritanke.no. Ett eksempel på dette er den nye velsignelsesakten for homofile par, understreker han.

Tekst: Even Gran
Publisert: 12.2.2007

Norske statskirketilhengeres mest brukte argument er at statlig kirkestyring er nødvendig for å sikre en fortsatt liberal utvikling og hindre at "mørkemennene tar over".

Erfaringene med statskirkeoppløsningen i Sverige, som trådte i kraft i januar 2000, tyder på at den norske bekymringene for "mørkemennene" er overdrevne.

En av tingene som har skjedd i Svenska kyrkan etter skillet er at man har innført en ny velsignelsesakt for homofile par. Til sammenligning har den norske statsstyrte kirken ennå ikke greid å blir enige om å akseptere homofile prester.

Biskop i Uppsala, Ragnar Persenius, sier til Fritanke.no at den svenske kirken har gått i en klar liberal retning etter at statskirkeordningen ble opphevet. Liberaliseringen har også gitt seg utslag på andre måter.

- Kirken har også blitt tydeligere i samfunnsdebatten, spesielt når det gjelder flyktningeproblematikk, sier Persenius.

- I hvilken grad har denne utviklingen noe med opphevelsen av statskirkeordningen å gjøre?

- Liberaliseringen ville ha skjedd uansett, uavhengig av statskirkeordningen. Sterkere støtte til en liberalteologisk forståelse av kristendommen er en generell utvikling i tiden, sier Persenius.

Økonomisk incentiv for å melde seg ut
Jan Madestam er sogneprest i den svenske Margaretakyrkan i Oslo. Han støtter biskop Persenius i at utviklingen Svenska kyrkan ville ha skjedd uansett forhold til staten.

- De endrede relasjonene mellom staten og kirken i Sverige, har ikke spilt noen rolle for utviklingen internt i kirken, sier han.

- I lys av dette, hva mener du om de norske statskirketilhengerne som advarer mot økt fare for at "mørkemennene tar over" hvis statskirkeordningen oppheves?

- Jeg har bodd for kort tid i Norge til å mene noe om det. Det kan tenkes forholdene er annerledes her enn i Sverige.

Madestam peker ellers på et annet forhold som har vært mye diskutert etter forholdet mellom stat og kirke ble endret i 2000. Siden den gang har nemlig Svenska kyrkan mistet rundt én prosent av sine medlemmer årlig, noe som ofte trekkes fram av norske statskirketilhengere for å vise "hvordan det kan gå".

Madestam understreker at det er store forskjeller på de to nabolandene med hensyn til dette.

- Vi har en annen ordning i Sverige. Der sparer man medlemsavgiften i kirken hvis man melder seg ut. Dermed finnes et økonomisk incentiv til å gå ut av kirken, noe som ikke er aktuelt i Norge så vidt jeg vet, sier den svenske sognepresten.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse