Uppsala-biskop: Liberalisering etter skillet

I 2006 ble Ragnar Persenius nesten valgt til erkebiskop i Svenska kyrkan. Han tapte kampen på målstreken for Anders Wejryd.

Uppsala-biskop: Liberalisering etter skillet

#- Den svenske kirken har klart utviklet seg i en liberal retning etter at kirke og stat ble skilt, sier stiftsbiskop i Uppsala, Ragnar Persenius, til...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.02.2007 kl 09:29

- Den svenske kirken har klart utviklet seg i en liberal retning etter at kirke og stat ble skilt, sier stiftsbiskop i Uppsala, Ragnar Persenius, til Fritanke.no. Ett eksempel på dette er den nye velsignelsesakten for homofile par, understreker han.

Tekst: Even Gran
Publisert: 12.2.2007

Norske statskirketilhengeres mest brukte argument er at statlig kirkestyring er nødvendig for å sikre en fortsatt liberal utvikling og hindre at "mørkemennene tar over".

Erfaringene med statskirkeoppløsningen i Sverige, som trådte i kraft i januar 2000, tyder på at den norske bekymringene for "mørkemennene" er overdrevne.

En av tingene som har skjedd i Svenska kyrkan etter skillet er at man har innført en ny velsignelsesakt for homofile par. Til sammenligning har den norske statsstyrte kirken ennå ikke greid å blir enige om å akseptere homofile prester.

Biskop i Uppsala, Ragnar Persenius, sier til Fritanke.no at den svenske kirken har gått i en klar liberal retning etter at statskirkeordningen ble opphevet. Liberaliseringen har også gitt seg utslag på andre måter.

- Kirken har også blitt tydeligere i samfunnsdebatten, spesielt når det gjelder flyktningeproblematikk, sier Persenius.

- I hvilken grad har denne utviklingen noe med opphevelsen av statskirkeordningen å gjøre?

- Liberaliseringen ville ha skjedd uansett, uavhengig av statskirkeordningen. Sterkere støtte til en liberalteologisk forståelse av kristendommen er en generell utvikling i tiden, sier Persenius.

Økonomisk incentiv for å melde seg ut
Jan Madestam er sogneprest i den svenske Margaretakyrkan i Oslo. Han støtter biskop Persenius i at utviklingen Svenska kyrkan ville ha skjedd uansett forhold til staten.

- De endrede relasjonene mellom staten og kirken i Sverige, har ikke spilt noen rolle for utviklingen internt i kirken, sier han.

- I lys av dette, hva mener du om de norske statskirketilhengerne som advarer mot økt fare for at "mørkemennene tar over" hvis statskirkeordningen oppheves?

- Jeg har bodd for kort tid i Norge til å mene noe om det. Det kan tenkes forholdene er annerledes her enn i Sverige.

Madestam peker ellers på et annet forhold som har vært mye diskutert etter forholdet mellom stat og kirke ble endret i 2000. Siden den gang har nemlig Svenska kyrkan mistet rundt én prosent av sine medlemmer årlig, noe som ofte trekkes fram av norske statskirketilhengere for å vise "hvordan det kan gå".

Madestam understreker at det er store forskjeller på de to nabolandene med hensyn til dette.

- Vi har en annen ordning i Sverige. Der sparer man medlemsavgiften i kirken hvis man melder seg ut. Dermed finnes et økonomisk incentiv til å gå ut av kirken, noe som ikke er aktuelt i Norge så vidt jeg vet, sier den svenske sognepresten.

Siste nytt i Nyheter

Brun-Pedersen oppgitt over gjentatt feilinformasjon om Human-Etisk Forbund fra KrF

– KrF er systematisk uredelige og tillegger oss meninger vi ikke har, sier HEFs pressesjef.

HEF frykter ikke vigselkonkurranse fra kommunene

Ny ekteskapslov gir kommunene ansvar for borgerlig vigsel fra nyttår. Seremonisjef i HEF tror ikke det vil påvirke antallet som velger Humanistisk vigsel.

– HEFs viktigste oppgave er å være der for folk når det trengs

Da Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær Trond Enger fikk barn for tre år siden var Humanistisk navnefest det naturlige valget.

 
Human-Etisk Forbund viderefører konfirmasjonsbok

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund vedtok fredag ettermiddag å videreføre arbeidet med konfirmasjonsbok. Dermed er Humanist Forlag sikret de neste fem årene.

Trond Enger ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Kommer fra stilling som generalsekretær i Venstre.

Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.