Unge sier nei til skolegudstjenester

Det er klart mer skepsis til skolegudstjenester blant unge enn blant eldre.

Unge sier nei til skolegudstjenester

Eldre er mye mer positive til skolegudstjenester enn yngre, viser ny undersøkelse. – Dette må skolene ta på alvor, sier HU-leder Arnlaug Høgås Skjæveland.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.11.2015 kl 09:44

Se bildet større

Humanistisk Ungdom vil ha inkluderende skoleavslutninger. De mener de årvisse gudstjenestene splitter elevene.

Se bildet større

Leder i Humanistisk Ungdom, Arnlaug Høgås Skjæveland, oppforder alle til å stille opp på aksjonen for inkluderende skoleavslutninger den 11. desember. FOTO: Kirsti Bergh

Faktaboks

BISKOP ANTYDER AT AKTIV PÅMELDING VIL GJØRE SKOLEN TIL LIVSSYNSAKTØR

I Bergen diskuteres julegudstjenester heftig for tiden. Biskop Halvor Nordhaug og rådgiver Torfinn Wang hadde et innlegg i Bergens Tidende den 5.11. med tittelen «Gudstjeneste er en viktig erfaring for elevene».

Her antyder biskopen at skolen posisjonerer seg som en livssynsaktør hvis den innfører aktiv påmelding til julegudstjeneste, fordi det alternative opplegget da framstilles «i konkurranse med» opplegget i kirken.

– Er det uproblematisk? spør biskopen.

Les innlegget her

Det nærmer seg juletid, og med den kommer den sedvanlige diskusjonen om skolegudstjenester. I år har Humanistisk Ungdom (HU) spurt et representativt utvalg under 30 år om de er helt eller delvis enige eller uenige i påstanden «Gudstjenester bør være lov i skoletiden».

50 prosent svarte at de er helt eller delvis uenig. Det vil si at halvparten av de spurte er skeptiske til gudstjenester i skoletiden. 25 prosent svarte at de var helt eller delvis enige i påstanden. Det betyr at det er dobbelt så mange motstandere av skolegudstjenester, som tilhengere i aldersgruppen. Resten (25%) svarte at de ikke visste eller ikke hadde noen klar mening.

Mer skepsis blant unge

Undersøkelsen viser at aldersgruppen under 30 år er klart mer skeptiske til skolegudstjenester enn eldre. Blant de som sier ja til skolegudstjenester er tendensen enda klarere. Det er nesten dobbelt så mange over 60 som er helt eller delvis enig i at «Gudstjenester bør være lov i skoletiden» enn blant de under 30 år.

– Skolene må ta dette på alvor

Leder i Humanistisk Ungdom, Arnlaug Høgås Skjæveland, mener skolene er nødt til å ta slike tall på alvor.

– Tallene er klare. Når så mange unge sier at de ikke vil ha skolegudstjenester, er det et signal skolene er nødt til å ta på alvor, mener hun.

Studien er ikke gjennomført spesielt på skoleungdom, men Skjæveland understreker likevel den klare tendensen til at de under 30 år er mer skeptiske til skolegudstjenester enn eldre.

Artikkelen fortsetter under bildet

Se bildet større

Eldre støtter skolegudstjenester i langt større grad enn yngre. Undersøkelsen er utført av TNS Gallup for Humanistisk Ungdom i et representativt utvalg på rundt 2000 personer.

Aksjon foran Stortinget

Humanistisk Ungdom lanserer undersøkelsen i dag sammen med en aksjon for inkluderende avslutninger i skolen.

– Tanken med aksjonen er selvsagt at vi vil bidra til at skolene slutter i splitte elevene i to, og at de heller bør satse på fellesskap og arrangementer som inkluderer alle, sier HU-leder Skjæveland.

Hun forteller at det blir aksjon utenfor Stortinget den 11. desember.

– Her skal vi gjøre det litt koselig med kakao og pepperkaker. Målet er å vise at det er mulig å komme i god og fin julestemning også uten gudstjeneste, forteller Skjæveland.

Så langt er det klart at det blir tilsvarende aksjoner i Salten og Trondheim, men det er meningen at HU skal markere seg på så mange steder som mulig. Humanistisk Ungdom satser ellers på å spre budskapet i sosiale medier og med innlegg i aviser og så videre.

– Vi har laget en del bilder samt en liste med gode grunner til å ha inkluderende skoleavslutninger som vi håper folk vil bidra til å spre. I tillegg ønsker vi eksempler på inkluderende avslutninger fra skolene, som vi kan vise til som gode eksempler, sier hun.

– Hvordan utvikler dette seg? Tror du det blir mindre skolegudstjenester der ute etterhvert?

– Jeg har inntrykk av at skolene har blitt flinkere og mer bevisste på å arrangere likeverdige alternativ, men det er selvsagt ikke godt nok. Så lenge de fleste skoler fortsetter å arrangere gudstjenester som før, er vi ikke i mål, sier hun.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.