Unge sier nei til skolegudstjenester

Det er klart mer skepsis til skolegudstjenester blant unge enn blant eldre.

Unge sier nei til skolegudstjenester

Eldre er mye mer positive til skolegudstjenester enn yngre, viser ny undersøkelse. – Dette må skolene ta på alvor, sier HU-leder Arnlaug Høgås Skjæveland.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.11.2015 kl 09:44

Se bildet større

Humanistisk Ungdom vil ha inkluderende skoleavslutninger. De mener de årvisse gudstjenestene splitter elevene.

Se bildet større

Leder i Humanistisk Ungdom, Arnlaug Høgås Skjæveland, oppforder alle til å stille opp på aksjonen for inkluderende skoleavslutninger den 11. desember. FOTO: Kirsti Bergh

Faktaboks

BISKOP ANTYDER AT AKTIV PÅMELDING VIL GJØRE SKOLEN TIL LIVSSYNSAKTØR

I Bergen diskuteres julegudstjenester heftig for tiden. Biskop Halvor Nordhaug og rådgiver Torfinn Wang hadde et innlegg i Bergens Tidende den 5.11. med tittelen «Gudstjeneste er en viktig erfaring for elevene».

Her antyder biskopen at skolen posisjonerer seg som en livssynsaktør hvis den innfører aktiv påmelding til julegudstjeneste, fordi det alternative opplegget da framstilles «i konkurranse med» opplegget i kirken.

– Er det uproblematisk? spør biskopen.

Les innlegget her

Det nærmer seg juletid, og med den kommer den sedvanlige diskusjonen om skolegudstjenester. I år har Humanistisk Ungdom (HU) spurt et representativt utvalg under 30 år om de er helt eller delvis enige eller uenige i påstanden «Gudstjenester bør være lov i skoletiden».

50 prosent svarte at de er helt eller delvis uenig. Det vil si at halvparten av de spurte er skeptiske til gudstjenester i skoletiden. 25 prosent svarte at de var helt eller delvis enige i påstanden. Det betyr at det er dobbelt så mange motstandere av skolegudstjenester, som tilhengere i aldersgruppen. Resten (25%) svarte at de ikke visste eller ikke hadde noen klar mening.

Mer skepsis blant unge

Undersøkelsen viser at aldersgruppen under 30 år er klart mer skeptiske til skolegudstjenester enn eldre. Blant de som sier ja til skolegudstjenester er tendensen enda klarere. Det er nesten dobbelt så mange over 60 som er helt eller delvis enig i at «Gudstjenester bør være lov i skoletiden» enn blant de under 30 år.

– Skolene må ta dette på alvor

Leder i Humanistisk Ungdom, Arnlaug Høgås Skjæveland, mener skolene er nødt til å ta slike tall på alvor.

– Tallene er klare. Når så mange unge sier at de ikke vil ha skolegudstjenester, er det et signal skolene er nødt til å ta på alvor, mener hun.

Studien er ikke gjennomført spesielt på skoleungdom, men Skjæveland understreker likevel den klare tendensen til at de under 30 år er mer skeptiske til skolegudstjenester enn eldre.

Artikkelen fortsetter under bildet

Se bildet større

Eldre støtter skolegudstjenester i langt større grad enn yngre. Undersøkelsen er utført av TNS Gallup for Humanistisk Ungdom i et representativt utvalg på rundt 2000 personer.

Aksjon foran Stortinget

Humanistisk Ungdom lanserer undersøkelsen i dag sammen med en aksjon for inkluderende avslutninger i skolen.

– Tanken med aksjonen er selvsagt at vi vil bidra til at skolene slutter i splitte elevene i to, og at de heller bør satse på fellesskap og arrangementer som inkluderer alle, sier HU-leder Skjæveland.

Hun forteller at det blir aksjon utenfor Stortinget den 11. desember.

– Her skal vi gjøre det litt koselig med kakao og pepperkaker. Målet er å vise at det er mulig å komme i god og fin julestemning også uten gudstjeneste, forteller Skjæveland.

Så langt er det klart at det blir tilsvarende aksjoner i Salten og Trondheim, men det er meningen at HU skal markere seg på så mange steder som mulig. Humanistisk Ungdom satser ellers på å spre budskapet i sosiale medier og med innlegg i aviser og så videre.

– Vi har laget en del bilder samt en liste med gode grunner til å ha inkluderende skoleavslutninger som vi håper folk vil bidra til å spre. I tillegg ønsker vi eksempler på inkluderende avslutninger fra skolene, som vi kan vise til som gode eksempler, sier hun.

– Hvordan utvikler dette seg? Tror du det blir mindre skolegudstjenester der ute etterhvert?

– Jeg har inntrykk av at skolene har blitt flinkere og mer bevisste på å arrangere likeverdige alternativ, men det er selvsagt ikke godt nok. Så lenge de fleste skoler fortsetter å arrangere gudstjenester som før, er vi ikke i mål, sier hun.

Siste nytt i Nyheter

– Hvorfor er det nødvendig å «lære» dette ti ganger?

– Kirkens framstilling av «julesamlingen» på Voss er ikke troverdig, sier Magnhild Marie Bøe-Hansen, organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland.

Humanisme ikke anerkjent i amerikansk fengsel, tross forlik

I 2015 inngikk American Humanist Association et forlik med fengselsmyndighetene i USA om at humanisme skal likebehandles med religionene. Likevel fikk Benjamin Espinosa nei.

John Færseth overfalt av konspirasjonsteoretiker

– Det neste jeg husker er at jeg fikk hjelp av andre på stedet og noen vakter. Deretter dro jeg på legevakta, sier John Færseth.

 
Frp mener undersøkelsen bygger på feil premisser

– Det er vanskelig å vite hvordan man skal uttale seg for ikke å bli satt i en brunbeiset bås, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Frp.

Klart mest fordommer blant Frp-velgere

Frp-velgere er i en klasse for seg selv når det gjelder muslimfiendlighet. De kommer også på topp når det gjelder negative holdninger til jøder.

Frykter rot og uprofesjonalitet

– Når staten ikke stiller noen krav til kompetanse, åpner det for store forskjeller i kvaliteten, sier konstituert seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym.