Ungdommer i både US, Storbritannia og Oslo går i sekulære retning. FOTO: Dan-Raoul Husebø Miranda

Unge mer sekulære

I Storbritannia vokser antall unge ateister, og amerikansk ungdom forlater kirkene, viser nye undersøkelser.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.02.2015 kl 10:38

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

De yngste ("Mosaics") er i større grad "post-kristne" enn eldre. Utviklingen er tydelig økende med alder. Les mer om resultatene til Barna Group.

I løpet av de siste par ukene har undersøkelser publisert i England og USA vist at sekularisering vinner terreng. Men det er fortsatt store forskjeller i hvor mange som ser på seg selv som ateister.

Unge mer sekulære

En tredjedel av briter under 24 år betegner seg i dag som ateister, og omtrent like mange i aldersgruppen 18-24 år tror ikke på Gud, i følge YouGovs undersøkelse. Her kom det også frem at ateistisk livssyn hos politikere enten ble regnet som positivt, eller ikke gjorde noen forskjell, for et stort flertall av de unge.

Dette til forskjell fra eldre briter, og ikke minst USA hvor antallet åpent ateistiske politikere er lik null.

Tallene fra USA viser også et langt lavere antall ateister, selv blant de stadig flere som forlater kirken. Ifølge Vårt Land dropper nå hele 43 prosent av amerikanere å besøke kirkene. Dette er en oppgang fra kun 30 prosent kirkeløse på 90-tallet.

Flere kvinner blir ateister

Undersøkelsen som er utført av Barna Group viser imidlertid at det ikke er mye sammenfall mellom å forlate kirken og det å forlate troen. Kun en fjerdel av de kirkeløse ser seg selv som ateister eller agnostikere. Det er mer mangel på interesse enn motstand som gjør at flere velger å ikke delta i kirkelivet.

– Det viser seg at gruppen av skeptikere har forandret seg vesentlig de siste tjue årene. Blant annet er skeptikerne yngre. På 90-tallet var bare 18 prosent av skeptikerne under 30 år gamle. Nå er andelen 34 prosent. Men den største forskjellen finner man blant kvinner. Tidligere definerte svært få kvinner seg som ateister eller agnostikere. Nå er andelen nesten like høy blant kvinner som blant menn, skriver Vårt Land.

Begge undersøkelsene viser imidlertid at det er en dreining mot sekularisering blant unge som ikke gjenspeiles hos de eldre respondentene.

Liknende tendenser her

Forsker Pål Ketil Botvar hos Kifo publiserte i fjor høst deler av en pågående studie om ungdom i Oslo og Akershus sitt forhold til blant annet religion. Her kom det frem at andelen som ikke tror på Gud er rundt 50 prosent. Den viste også at unge ikke er tilhengere av religiøse uttrykk i offentlige rom.

– Studien viser en tydelig skepsis til synlige religiøse uttrykk. Dette har en sammenheng med religiøs tro. Jo mindre troende en er, jo mer skeptisk er man. Det er en ganske tydelig tendens, sier Botvar.

Han vil ikke si at en kan trekke konklusjoner fra hans studie og så sammenlikne direkte med ovennevnte, men han vedgår at man kan se samme tendenser her som i England, og til dels USA. Han understreker imidlertid at dette ikke gjelder for Norge som helhet, men for Oslo-regionen.

– Det er ikke noen tvil om at Oslo-ungdom er mindre troende enn ungdom andre steder i landet. Mye forskning peker i retning av at urbanitet og modernisering peker i retning av sekularisme.

– En tese er at jo mer moderne, urbane og mobile man er, jo mindre religiøse er man. Samtidig er Oslo flerkulturell, med religiøse minoriteter som trekker i en annen retning. Rundt ti prosent oppga slik tilhørighet i studien.

Fritanke.no ble etter publisering av denne artikkelen gjort oppmerksom på bloggeren Doremus' innvendinger mot Botvars konklusjoner (kronikk i Aftenposten i oktober). Oppsummert mener Doremus at Botvar trekker for vidtgående konklusjoner om ungdoms negative holdning til religiøse uttrykk i det offentlige rom:

– Når Botvar gjentatte ganger slår fast at de undersøkte ungdommene «er skeptiske til religiøse uttrykk i det offentlige rom», så må jeg spørre om hva han egentlig mener med «skepsis». Mener han «skepsis» i betydningen «motvilje» eller «fiendtlighet»? I så fall går han – som tidligere begrunnet – langt utover det som undersøkelsens resultater gir grunnlag for. Eller definerer han «skepsis» som «fravær av ubetinget tillit»? I så fall har han forsåvidt sine ord i behold, gitt at mange av ungdommene gir uttrykk for at de ser at religiøse uttrykk kan anta former som det er nødvendig at samfunnet kan reagere overfor – men er ikke dette nettopp et uttrykk for den «sunne kritiske sans» som det snakkes så mye om at skolen må hjelpe elevene til å utvikle?, skriver Doremus.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse