Ungdommer i både US, Storbritannia og Oslo går i sekulære retning. Foto: Dan-Raoul Husebø Miranda

Unge mer sekulære

I Storbritannia vokser antall unge ateister, og amerikansk ungdom forlater kirkene, viser nye undersøkelser.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.02.2015 kl 10:38

I løpet av de siste par ukene har undersøkelser publisert i England og USA vist at sekularisering vinner terreng. Men det er fortsatt store forskjeller i hvor mange som ser på seg selv som ateister.

Unge mer sekulære

En tredjedel av briter under 24 år betegner seg i dag som ateister, og omtrent like mange i aldersgruppen 18-24 år tror ikke på Gud, i følge YouGovs undersøkelse. Her kom det også frem at ateistisk livssyn hos politikere enten ble regnet som positivt, eller ikke gjorde noen forskjell, for et stort flertall av de unge.

Dette til forskjell fra eldre briter, og ikke minst USA hvor antallet åpent ateistiske politikere er lik null.

Tallene fra USA viser også et langt lavere antall ateister, selv blant de stadig flere som forlater kirken. Ifølge Vårt Land dropper nå hele 43 prosent av amerikanere å besøke kirkene. Dette er en oppgang fra kun 30 prosent kirkeløse på 90-tallet.

Flere kvinner blir ateister

Undersøkelsen som er utført av Barna Group viser imidlertid at det ikke er mye sammenfall mellom å forlate kirken og det å forlate troen. Kun en fjerdel av de kirkeløse ser seg selv som ateister eller agnostikere. Det er mer mangel på interesse enn motstand som gjør at flere velger å ikke delta i kirkelivet.

– Det viser seg at gruppen av skeptikere har forandret seg vesentlig de siste tjue årene. Blant annet er skeptikerne yngre. På 90-tallet var bare 18 prosent av skeptikerne under 30 år gamle. Nå er andelen 34 prosent. Men den største forskjellen finner man blant kvinner. Tidligere definerte svært få kvinner seg som ateister eller agnostikere. Nå er andelen nesten like høy blant kvinner som blant menn, skriver Vårt Land.

Begge undersøkelsene viser imidlertid at det er en dreining mot sekularisering blant unge som ikke gjenspeiles hos de eldre respondentene.

Liknende tendenser her

Forsker Pål Ketil Botvar hos Kifo publiserte i fjor høst deler av en pågående studie om ungdom i Oslo og Akershus sitt forhold til blant annet religion. Her kom det frem at andelen som ikke tror på Gud er rundt 50 prosent. Den viste også at unge ikke er tilhengere av religiøse uttrykk i offentlige rom.

– Studien viser en tydelig skepsis til synlige religiøse uttrykk. Dette har en sammenheng med religiøs tro. Jo mindre troende en er, jo mer skeptisk er man. Det er en ganske tydelig tendens, sier Botvar.

Han vil ikke si at en kan trekke konklusjoner fra hans studie og så sammenlikne direkte med ovennevnte, men han vedgår at man kan se samme tendenser her som i England, og til dels USA. Han understreker imidlertid at dette ikke gjelder for Norge som helhet, men for Oslo-regionen.

– Det er ikke noen tvil om at Oslo-ungdom er mindre troende enn ungdom andre steder i landet. Mye forskning peker i retning av at urbanitet og modernisering peker i retning av sekularisme.

– En tese er at jo mer moderne, urbane og mobile man er, jo mindre religiøse er man. Samtidig er Oslo flerkulturell, med religiøse minoriteter som trekker i en annen retning. Rundt ti prosent oppga slik tilhørighet i studien.

Fritanke.no ble etter publisering av denne artikkelen gjort oppmerksom på bloggeren Doremus' innvendinger mot Botvars konklusjoner (kronikk i Aftenposten i oktober). Oppsummert mener Doremus at Botvar trekker for vidtgående konklusjoner om ungdoms negative holdning til religiøse uttrykk i det offentlige rom:

– Når Botvar gjentatte ganger slår fast at de undersøkte ungdommene «er skeptiske til religiøse uttrykk i det offentlige rom», så må jeg spørre om hva han egentlig mener med «skepsis». Mener han «skepsis» i betydningen «motvilje» eller «fiendtlighet»? I så fall går han – som tidligere begrunnet – langt utover det som undersøkelsens resultater gir grunnlag for. Eller definerer han «skepsis» som «fravær av ubetinget tillit»? I så fall har han forsåvidt sine ord i behold, gitt at mange av ungdommene gir uttrykk for at de ser at religiøse uttrykk kan anta former som det er nødvendig at samfunnet kan reagere overfor – men er ikke dette nettopp et uttrykk for den «sunne kritiske sans» som det snakkes så mye om at skolen må hjelpe elevene til å utvikle?, skriver Doremus.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon