Sophie in't Veld representerer Nederland i Europaparlamentet. Hun forventer at EU slår ned på medlemsland som utvikler seg i en udemokratisk og traktatsstridig retning. FOTO: Even Gran

– Ungarn er problemet, ikke Hellas

Den nederlanske EU-parlamentarikeren Sophie in’t Veld er ikke i tvil. Den store lakmustesten for EU er om man greier å rydde opp i land som Ungarn.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.05.2012 kl 11:09

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Faktaboks

FRITANKE.NO I NEDERLAND:

I helga arrangerte Det europeiske humanistforbundet EHF sin årlige konferanse i den nederlanske byen Utrecht. Fritanke.no var tilstede sammen med rundt 100 deltagere fra 14 ulike europeiske land.

Tema for konferansen var Humanism and Resilience.

UTRECHT, NEDERLAND: Alle medlemsstatene i EU har forpliktet seg til en rekke traktater og forordninger. Mange av dem har med økonomi og frihandel å gjøre, men minst like viktige er forpliktelsene landene har påtatt seg når det gjelder demokrati og liberale verdier.

I disse dager snakker alle om Hellas, og hvordan det skal gå med den økonomiske unionen og eurosonen. Men det er ikke den nederlandske EU-parlamentarikeren Sophie in’t Veld så interessert i. Hun er mye mer bekymret for utviklingen i Ungarn.

– Problemene med Hellas kommer til å løse seg. Her setter EU alle kluter til. Dette kommer til å gå i orden. Verre er det at det ikke er mer oppmerksomhet rundt de udemokratiske grunnlovsendringene i Ungarn og tilsvarende utvikling i en del andre EU-land, sa In’t Veld under et foredrag på den årlige konferansen til den europeiske humanistunionen EHF i den nederlandske byen Utrecht i helga.

Regjeringsråd styrer pressen

Ved nyttår trådte en ny ungarsk grunnlov i kraft som gir partiet Fidesz og lederen Victor Orban økt makt over både rettsvesenet og sentralbanken. Det ble også innarbeidet kontroversielle grunnlovsformuleringer om at ekteskapet bare er mellom mann og kvinne samt at «det ufødte liv» har krav på beskyttelse.

Videre har pressen blitt underlagt et presseetisk råd som legger begrensninger på ytringsfriheten, og som pålegger landets pressekanaler å publisere regjeringens syn når dett er relevant. Rådet utnevnes av regjerningen. I tillegg styrer regjeringen pressen gjennom å straffe medier de ikke liker økonomisk. Dettte gjør de blant annet gjennom å kutte annonsering, skriver Paul Krugman i New York Times.

– EU må være et verdifellesskap

EU har protestert mot endringene, og i april ble det kjent at Ungarn har gitt etter for noen av kravene. Men de fleste av de udemokratiske grunnlovsendringene blir likevel stående. Sophie in’t Veld understreker at det er EUs evne til å slå ned på antiliberale og udemokratiske strømninger som vil avgjøre unionens framtid.

– Hvis ikke EU er i stand til systematisk å demme opp for nasjonalistiske og udemokratiske bevegelser i medlemslandene, så risikerer vi at unionen rakner. EU har reagert mot Ungarn, men på langt nær med samme kraft som mot Hellas. Det er for svakt. Hvis EU skal holde sammen må unionen først og fremst være et verdifellesskap. Vi har deklarasjonene og traktatene som trengs. Evnen til å slå ned på de tendensene vi ser i Ungarn er den store lakmustesten for EU, sa In’t Veld.

Hun pekte også på andre EU-land som har bør konfronteres hardere når det gjelder grunnleggende demokratiske og liberale verdier. Latvia har for eksempel en svært homofiendtlig lovgiving, og i Tyskland risikerer du å havne i fengsel hvis du fornekter holocaust.

– Det er selvsagt ulik alvorlighetsgrad på de overtrampene vi ser, men like fullt kan ikke EU sitte og se på at medlemsland tråkker på de fundamentale rettighetene som unionen ble grunnlagt på uten at det skal få konsekvenser, konstaterte In’t Veld.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse