Shoaib Sultan er generalsekretær for Islamsk Råd Norge. Dette er en paraplyorganisasjon for alle de muslimske trossamfunnene i Norge.

- Uholdbar taushet fra Islamsk råd

Islamsk råd vil ikke mene noe om regjeringens forslag til ny blasfemiparagraf. - Det holder ikke mål. Nå har de hatt fjorten dager på seg og det bør holde, sier Lars Gule.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.01.2009 kl 15:17

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Lars Gule mener Islamsk råd svikter når de er tause om denne saken. Han er tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Se bildet større

Mohammed Usman Rana støtter regjeringens forslag. I februar 2008 vant han en kronikkonkurranse i Aftenposten med kronikken "Den sekulære ekstremismen".

Regjeringen har lagt fram et lovforslag som søker å "verne religioner og den enkeltes religiøse følelser mot usaklige og krenkende uttalelser". Regjeringen håper dette kan bidra til å "avverge alvorlige konflikter i samfunnet".

Islamsk Råd Norge (IRN) har ennå ikke uttalt seg om regjeringens forslag. Dette til tross for at islam er den religionen som i størst grad, med utgangspunkt i regjeringens ordlyd og forhistorien, søkes vernet i forslaget.

- Vi diskuterer det, men har ikke kommet fram til noe ennå, sier generalsekretær i Islamsk råd, Shoaib Sultan, til Fritanke.no.

- Når kan dere komme til å mene noe om det?

- Jeg tror ikke det varer så lenge som til sommeren, og det kan bli i neste uke. Jeg vil ikke binde meg til noe. Vi har tatt opp saken, men har ikke konkludert ennå.

- Er det stor intern uenighet?

- Nei, det vil jeg ikke si. Vi jobber med en samlet uttalelse. Det er alt jeg kan si nå, sier Shoaib Sultan.

- Svikter sitt samfunnsoppdrag

Lars Gule er blant initiativtakere til et protestopprop mot regjeringens forslag som Fritanke.no har omtalt tidligere. Han er bekymret for de signalene Islamsk råd nå sender ut, og er redd for at det skapes et inntrykk av at de ønsker å begrense ytringsfriheten.

- Nå har det gått to uker siden dette begynte å ta av, og motstanden mot forslaget har bare vokst og vokst. Da blir det fort slik at taushet tolkes som samtykke. Jeg synes to uker burde holde for å gjøre seg opp en mening om en slik sak, sier Gule.

Han understreker at bakteppet for regjeringens forslag er striden rundt Muhammed-karikaturene og den økende konflikten mellom vesten og den muslimske verden.

- Det er åpenbart at det er "alvorlige konflikter" forårsaket av islamkritikk regjeringen er mest bekymret for. Da peker pilen veldig fort på Islamsk råd. Det er rimelig å forvente at de skal ha en mening om dette. Når de ikke greier det, svikter de en viktig del av sitt samfunnsoppdrag, sier Gule.

- De lever i en annen tid

Lars Gule har full forståelse for at det er en vanskelig oppgave for generalsekretær Shoaib Sultan å representere alle muslimer i Norge.

- Han må tilfredsstille oss etnisk norske som krever raske svar og et liberalt moderne islam. Samtidig må han ikke være så liberal at han kommer på kant med de svært konservative muslimske kreftene som også er en del av Islamsk råd. Det er ingen tvil om at det er betydelige spenninger internt, sier Gule.

Han mener likevel at Islamsk råd burde ta samfunnsoppdraget sitt mer på alvor.

- Islamsk råd får offentlig støtte for å være et felles talerør for muslimer, og da er det deres oppgave å ta stilling til spørsmål av denne typen. Når de ikke greier det, tyder det dessverre på at deler av Islamsk råd lever i en annen tid. De har fortsatt mye å lære, sier Gule.

Rana og Sender støtter regjeringen

En muslim som har uttalt seg om forslaget er Mohammad Usman Rana, som har gjort seg bemerket som kritiker av det han oppfatter som "sekulær ekstremisme" i Norge. I 2008 vant han en kronikkonkurranse i Aftenposten med en kronikk om dette temaet.

Rana støtter regjeringens forsøk på å verne religioner mot krenkelser og sjikane.

- Oppblomstringen av hets mot norske jøder i senere tid viser bare at en innstramming er på sin plass, sier Rana til Dagsavisen.

Han synes regjeringen har kommet med et gjennomtenkt forslag.

- Religionskritikk er en viktig del av et demokratisk samfunn. Men på den andre siden må ikke religionskritikk være ensbetydende med mobbing og trakassering. Ytringsfrihet må ikke sidestilles med obskøniteter og vulgarisering. Ytringsfrihet har aldri vært en absolutt og uinnskrenket rettighet, heller ikke i vestlige land, mener Mohammad Usman Rana.

Forstander for Det mosaiske trossamfunn, Anne Sender, slutter seg til.

- Jeg ønsker det nye lovforslaget velkommen. Vi har ikke fått diskutert det så mye ennå, men jeg opplever at forslaget dekker et behov og er i utgangspunktet ikke negativ, sier Sender til Dagsavisen.

Dansk muslim vil begrense ytringsfriheten

I Danmark får Rana prinsipiell støtte fra imamen Abdul Wahid Pedersen. Han slår fast overfor Religion.dk at "ytringsfrihet er mobbing".

- Hvis man forestiller seg en verden der det er tillatt å si hva som helst om en hvilken som helst religion, er det vanskelig å forestille seg hvilken ufred det vil medføre. For mange mennesker er religionen like viktig og ukrenkelig som deres familie. Er man villig til å løpe en slik risiko bare for å sikre journalisters ukrenkelige rett til mobbing, spør Wahid Pedersen i en kommentar på Religion.dk.

Den norske kirke plasserer seg imidlertid på den andre siden.

- Jeg synes forbudet mot blasfemi bør gravlegges for godt. Religionskritikk er en viktig del av demokratiet, som også kirken og andre trossamfunn kan ha nytte av. Det er styrkende for demokratiet at man løser slike konflikter med offentlig debatt, sier generalsekretær for Mellomkirkelig råd, Olav Fykse Tveit, til Dagsavisen.

Tidligere saker i Fritanke.no om dette:

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse