- Uholdbar taushet fra Islamsk råd

Shoaib Sultan er generalsekretær for Islamsk Råd Norge. Dette er en paraplyorganisasjon for alle de muslimske trossamfunnene i Norge.

- Uholdbar taushet fra Islamsk råd

Islamsk råd vil ikke mene noe om regjeringens forslag til ny blasfemiparagraf. - Det holder ikke mål. Nå har de hatt fjorten dager på seg og det bør holde, sier Lars Gule.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.01.2009 kl 15:17

Se bildet større

Lars Gule mener Islamsk råd svikter når de er tause om denne saken. Han er tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Se bildet større

Mohammed Usman Rana støtter regjeringens forslag. I februar 2008 vant han en kronikkonkurranse i Aftenposten med kronikken "Den sekulære ekstremismen".

Regjeringen har lagt fram et lovforslag som søker å "verne religioner og den enkeltes religiøse følelser mot usaklige og krenkende uttalelser". Regjeringen håper dette kan bidra til å "avverge alvorlige konflikter i samfunnet".

Islamsk Råd Norge (IRN) har ennå ikke uttalt seg om regjeringens forslag. Dette til tross for at islam er den religionen som i størst grad, med utgangspunkt i regjeringens ordlyd og forhistorien, søkes vernet i forslaget.

- Vi diskuterer det, men har ikke kommet fram til noe ennå, sier generalsekretær i Islamsk råd, Shoaib Sultan, til Fritanke.no.

- Når kan dere komme til å mene noe om det?

- Jeg tror ikke det varer så lenge som til sommeren, og det kan bli i neste uke. Jeg vil ikke binde meg til noe. Vi har tatt opp saken, men har ikke konkludert ennå.

- Er det stor intern uenighet?

- Nei, det vil jeg ikke si. Vi jobber med en samlet uttalelse. Det er alt jeg kan si nå, sier Shoaib Sultan.

- Svikter sitt samfunnsoppdrag

Lars Gule er blant initiativtakere til et protestopprop mot regjeringens forslag som Fritanke.no har omtalt tidligere. Han er bekymret for de signalene Islamsk råd nå sender ut, og er redd for at det skapes et inntrykk av at de ønsker å begrense ytringsfriheten.

- Nå har det gått to uker siden dette begynte å ta av, og motstanden mot forslaget har bare vokst og vokst. Da blir det fort slik at taushet tolkes som samtykke. Jeg synes to uker burde holde for å gjøre seg opp en mening om en slik sak, sier Gule.

Han understreker at bakteppet for regjeringens forslag er striden rundt Muhammed-karikaturene og den økende konflikten mellom vesten og den muslimske verden.

- Det er åpenbart at det er "alvorlige konflikter" forårsaket av islamkritikk regjeringen er mest bekymret for. Da peker pilen veldig fort på Islamsk råd. Det er rimelig å forvente at de skal ha en mening om dette. Når de ikke greier det, svikter de en viktig del av sitt samfunnsoppdrag, sier Gule.

- De lever i en annen tid

Lars Gule har full forståelse for at det er en vanskelig oppgave for generalsekretær Shoaib Sultan å representere alle muslimer i Norge.

- Han må tilfredsstille oss etnisk norske som krever raske svar og et liberalt moderne islam. Samtidig må han ikke være så liberal at han kommer på kant med de svært konservative muslimske kreftene som også er en del av Islamsk råd. Det er ingen tvil om at det er betydelige spenninger internt, sier Gule.

Han mener likevel at Islamsk råd burde ta samfunnsoppdraget sitt mer på alvor.

- Islamsk råd får offentlig støtte for å være et felles talerør for muslimer, og da er det deres oppgave å ta stilling til spørsmål av denne typen. Når de ikke greier det, tyder det dessverre på at deler av Islamsk råd lever i en annen tid. De har fortsatt mye å lære, sier Gule.

Rana og Sender støtter regjeringen

En muslim som har uttalt seg om forslaget er Mohammad Usman Rana, som har gjort seg bemerket som kritiker av det han oppfatter som "sekulær ekstremisme" i Norge. I 2008 vant han en kronikkonkurranse i Aftenposten med en kronikk om dette temaet.

Rana støtter regjeringens forsøk på å verne religioner mot krenkelser og sjikane.

- Oppblomstringen av hets mot norske jøder i senere tid viser bare at en innstramming er på sin plass, sier Rana til Dagsavisen.

Han synes regjeringen har kommet med et gjennomtenkt forslag.

- Religionskritikk er en viktig del av et demokratisk samfunn. Men på den andre siden må ikke religionskritikk være ensbetydende med mobbing og trakassering. Ytringsfrihet må ikke sidestilles med obskøniteter og vulgarisering. Ytringsfrihet har aldri vært en absolutt og uinnskrenket rettighet, heller ikke i vestlige land, mener Mohammad Usman Rana.

Forstander for Det mosaiske trossamfunn, Anne Sender, slutter seg til.

- Jeg ønsker det nye lovforslaget velkommen. Vi har ikke fått diskutert det så mye ennå, men jeg opplever at forslaget dekker et behov og er i utgangspunktet ikke negativ, sier Sender til Dagsavisen.

Dansk muslim vil begrense ytringsfriheten

I Danmark får Rana prinsipiell støtte fra imamen Abdul Wahid Pedersen. Han slår fast overfor Religion.dk at "ytringsfrihet er mobbing".

- Hvis man forestiller seg en verden der det er tillatt å si hva som helst om en hvilken som helst religion, er det vanskelig å forestille seg hvilken ufred det vil medføre. For mange mennesker er religionen like viktig og ukrenkelig som deres familie. Er man villig til å løpe en slik risiko bare for å sikre journalisters ukrenkelige rett til mobbing, spør Wahid Pedersen i en kommentar på Religion.dk.

Den norske kirke plasserer seg imidlertid på den andre siden.

- Jeg synes forbudet mot blasfemi bør gravlegges for godt. Religionskritikk er en viktig del av demokratiet, som også kirken og andre trossamfunn kan ha nytte av. Det er styrkende for demokratiet at man løser slike konflikter med offentlig debatt, sier generalsekretær for Mellomkirkelig råd, Olav Fykse Tveit, til Dagsavisen.

Tidligere saker i Fritanke.no om dette:

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.