Kristendomsmotstanderen Arnulf Øverland (1889-1968) er inkludert i siste utgave av Norsk salmebok.

Tvisynt om Øverland i salmeboka

#En tekst av den anti-religiøse forfatteren Arnulf Øverland har funnet sin vei inn i salmeboka. HEFs pressesjef Jens Brun-Pedersen er tvisynt. Tekst...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.09.2008 kl 14:44

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Faktaboks

Snehvit er natten

Snehvit er natten, klar og kold.
Det nye år går inn.
Fra alle tårn slår klokken tolv
og samler alle sinn.

Her står vi ved vårt aftensbord
og tenker hver på sitt.
Og rundt omkring den hele jord blir samme løfte gitt.

Vi vet at tiden, når den går,
da er den tapt.
Men når vår egen time slår,
det vet vi knapt.

Men enda venter vi i håp
den nye tid;
for kanskje gir den flammedåp,
om også strid.

Vårt liv var kamp, vi måtte slåss,
vi lenges etter fred.
Men søker vi den da hos oss,
om noget sted?

Om vi er kalt? - Vi kommer sent.
Vi alle står i gjeld.
Men hva vi ikke har fortjent,
får vi allikevel.

Forlat oss da i denne stund
hva ondt vi kan ha gjort!
Kanhende grov vi ned vårt pund;
men vend dig ikke bort!

La oss få tid til neste ny!
Da heves intet krus;
men alle går vi ut i by
og samles i ditt hus!

Du er vår drøm om fryktløs fred og uskylds hjertero,
om paradisets fruktbarhet
og lykken mellom to.

Vår dag er kort. Vår angst er stor ved tidens åpne grind.
O Gud, er der en sorg på jord,
som ikke og er din?

Arnulf Øverland
(opprinnelig tittel på diktet er: "Det nye år")

En tekst av den anti-religiøse forfatteren Arnulf Øverland har funnet sin vei inn i salmeboka. HEFs pressesjef Jens Brun-Pedersen er tvisynt.

Tekst: Even Gran
Publisert: 12.9.2008

Arnulf Øverland er mannen som skrev "Kristendommen, den tiende landeplage" og ble tiltalt for blasfemi i 1933. I foredraget beskrev han nattverden som "kannibalsk magi". Hele livet til forfatteren var preget av hans innbitte kamp mot kristendom og religion.

Øverland avsluttet foredraget sitt på følgende måte: "Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt mørke. Det lå over Egypten i tre dager. Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år. Og det kan være nok."

Inn i salmeboka
Til tross for dette har Den norske kirke bestemt seg for å inkludere Øverlands tekst "Snehvit som natten" i den nye versjonen av salmeboka.

- Vi regner med at noen vil være negativ til at vi bruker en tekst av en forfatter som Øverland, som markerte seg så sterkt mot kristendommen. Men Øverland lever høyt på vårt kristne univers, noe han gjerne innrømte selv, sier leder i salmebokutvalget Åge Håvik til Dagenmagazinet.

HEFs pressesjef Jens Brun-Pedersen er i utgangspunktet kritisk til at Øverland skal inn i salmeboka.

- Jeg må innrømme at jeg reagerer instinktivt imot kirkelige kretser når de utgir tekster av kjente ateister og kaller dem salmer. Dette har tidligere blitt gjort med tekster av Nordahl Grieg og Rudolf Nilsen også. Min første tanke er at dette viser en mangel på respekt for mennesker som i sin levetid ga klart uttrykk for en holdning som var sterkt kritisk til religioner, sier han.

Teksten får stå for seg selv

På den andre siden tenker pressesjefen at dette kanskje er en snever reaksjon.

- Det kan jo være at både Øverland, Nilsen og Grieg har skapt litterære tekster som også kan være oppbyggelige og verdifulle også for religiøse mennesker. Noen humanister setter også pris på "Eg ser" av Bjørn Eidsvåg, særlig hvis man sløyfer siste verset, humrer Brun-Pedersen.

- Hvordan ville du ha reagert hvis noe du selv har skrevet havner i en salmebok 40 år etter din død?

- Det hadde vært greit, så kunne mine etterkommere ha levd godt på rettighetspengene, smiler Brun-Pedersen.

Den siste strofen forandrer ingenting

Teksten til Øverland avsluttes med strofen "O Gud, er der en sorg på jord, som ikke og er din?" Brun-Pedersen synes ikke dette automatisk bør gjøre Øverland spiselig for de religiøse.

- Det er jo nokså naivt å tro at enhver kunstner som nevner en gud i en setning dermed automatisk kan tas til inntekt for religiøsitet, sier han.

Pressesjefen legger til at kristne er veldig flinke til å ta det meste til inntekt for sin tro og sin religiøsitet.

- Stadig er det noen som mener, også blant religionsvitere som benyttes flittig av massemedier, at det å tenne lys ved ulykkessteder eller gravlunder er uttrykk for religiøse handlinger. Denne typen forsøk på religiøs erobring av allmenne sorgutrykk er det viktig å være kritisk til, sier han.

Siste nytt i Nyheter

HEF: – Stor forbedring med Skei Grande som kulturminister

– Vil nesten si hun er min drømmestatsråd, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

 
Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.

KA bekymret over regjeringens «radikalt endrede religionspolitikk»

KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, er ikke like begeistret for den ferske regjeringserklæringen som Human-Etisk Forbund.

Den norske kirke og Human-Etisk Forbund sammen i protest mot Egypt

Ber Utenriksministeren gjøre hva hun kan.