Brynjar Høidebraaten i Våler Krf er veldig fornøyd med at alle de andre stemte for hans forslag om å påby skolegudstjenester. Faksimile fra Krfs nettsider.

Tvinger alle til å arrangere gudstjeneste

En av skolene i Våler kommune i Østfold hadde sluttet å arrangere julegudstjeneste. Det likte ikke Krf. Til slutt stemte alle partier for gudstjenestetvang.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.09.2012 kl 10:45

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Våler kommune ligger rett øst for Moss i Østfold fylke.

Det er normalt rektor som bestemmer det pedagogiske innholdet ved en skole, inkludert om skolen skal arrangere julegudstjeneste eller ikke. Den friheten har rektor ved Kirkebygden ungdomsskole i Våler kommune i Østfold de siste årene brukt til å droppe den tradisjonelle julegudstjenesten.

Det liker ikke Krf. I Våler formannskap i forrige uke foreslo partiet at «alle grunnskolelever i Våler skal tilbys gudstjeneste minst en gang per år, for eksempel i forbindelse med julehøytiden».

Forslaget fikk enstemmig flertall(Krf, Ap, Høyre, Frp og Sp er representert). Aps Mariana Oberti spurte først om det er riktig at politikerne skal styre slikt, men ble raskt korrigert av Høyres Rune Rafshol ifølge Moss avis.

– Dette er politikk. Vi kan bestemme at vi ønsker at alle barn skal få et slikt tilbud. Selv om man ikke er religiøs, skader det ikke å lytte til noe av det som har formet vår kultur, sa Rafshol.

Charlie Høyås fra Frp sluttet seg til:

– Kristendommen er grunnmuren i den vestlige sivilisasjonen, og det må barna få mulighet for å oppleve, sa han.

Etter debatten stemte også Aps representant for forslaget fra Krf.

I strid med anbefaling fra rådmannen

Vedtaket i Våler formannskap kommer til tross for en grundig utredning fra rådmannen. Her vises det blant annet til skolens nye formålsparagraf, dommen i KRL-saken og behovet for å skape en inkluderende skole.

– Skolens planer og praksis skal speile det mangfold av livssyn og kulturer som elevene og deres foresatte representerer, heter det i utredningen.

Saken ble i utgangspunktet lagt fram som en orientering, fordi rådmannen var i tvil om Krf egentlig mente å styre skolene i denne saken. Men det ble raskt klart at det var nettopp det Krf ønsket å gjøre.

I utredningen advarer rådmannen mot å overstyre skolene på denne måten.

– Utdanningsdirektorartet synliggjør i sin anbefaling viktigheten av at skolegudstjenester tas opp med foresatte, gjerne gjennom skolens samarbeidsutvalg og FAU. Dette vil gi lokale ulike utfall, og lokale avgjørelser vil da være nødvendig, heter det i utredningen.

– Har de ikke fått med seg endringene?

Generalsektetær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, rister på hodet over vedtaket i Våler.

– Det virker som om politikerne i Våler ikke har fått med seg endringene som har skjedd på denne fronten de siste årene. Den gamle formålsparagrafen om at skolen skal gi en kristen oppdragelse er jo borte. Både prosessen rundt de nye formålsparagrafene og dommen i KRL-saken slår klart fast at religionsutøvelse ikke skal være en del av skolens tilbud. Og det bør ikke være noen tvil om at en gudstjeneste er religionsutøvelse, slår hun fast.

Mile understreker at det er kirken som skal arrangere gudstjenester, ikke skolen. Elever og foresatte må finne seg i å oppsøke disse arrangementene på fritiden.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse